Hjem

Personvernnemnda

Personvernnemnda (PVN) er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet.

Personvernnemnda skal behandle klager på vedtak som Datatilsynet fatter i medhold av personopplysningsloven og enkelte andre lover.

Personvernnemnda fatter fortløpende vedtak etter mottatte klager.

Personvernnemnda møtes ca en gang i måneden.

Siste vedtak/beslutninger og årsmeldinger

PVN-2012-01 Barn med påførte dødelige skader

Klage på Datatilsynets avslag på søknad om konsesjon til å behandle personopplysninger i forskning i forbindelse med hovedoppgave om «Barn med påførte dødelige skader – hva gjør helsevesenet og rettsvesenet»

Personvernnemnda tok stilling til om det forelå behandlingsgrunnlag for en rettsmedisinsk studentoppgave. Behandlingsgrunnlag for bruk av personopplysninger i politirapporter må finnes i personopplysningsloven. Nemnda kom til at behandlingsgrunnlag var personopplysningsloven § 8 bokstav f og § 9 bokstav h. Nemnda konkluderte med at behandlingen oppfylte vilkåret om at det må "klart overstige" ulempen det kan medføre for den enkelte, forutsatt at når kun aggregerte data vil bli publisert og taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13e opprettholdes.

PVN-2011-13 Sletting fra Brillelands kunderegister

Klage på Datatilsynets saksbehandling i forbindelse med klage på manglende sletting i kunderegister

Klager hadde mottatt en rekke forsendelser med direkte markedsføring fra Brilleland til tross for at han gjentatte ganger hadde bedt om å bli slettet fra kunderegisteret. Datatilsynet bisto klager med å bli slettet fra kunderegisteret, men klager påklaget Datatilsynets saksbehandling og det forhold at Datatilsynet ikke benyttet seg av sanksjoner mot Brilleland. Personvernnemnda fant at Datatilsynets saksbehandling var tilfredsstillende og fant ingen vesentlige argumenter for å fravike Datatilsynets vurdering for så vidt gjaldt bruk av sanksjoner i saken.

PVN-2011-12 Adgangskontroll ubetjent treningssenter

Klage på Datatilsynets pålegg om at Fitness24Seven må avslutte enhver bruk av fingeravtrykk eller andre biometriske kjennetegn i forbindelse med adgangskontroll

Personvernnemnda tok klagen til følge. Nemnda kunne ikke se at registrering av et fingeravtrykkstemplat i kundens treningskort eller kundens avgivelse av fingeravtrykk i samband med adgangskontroll innebar identifisering eller at fingeravtrykkstemplatet ble brukt som entydig identifikasjonsmiddel. Slik nemnda så det er det kundenummeret på kortet som identifiserer kunden, ikke biometrien. Kundenummeret kan imidlertid ikke kobles med andre identifikatorer. Kundenummeret er entydig i dette systemet, men ikke ut over det. Identifiseringen (ved hjelp av kundenummeret) som skjer, er med andre ord kun systemspesifikk og ikke systemovergripende. Det vil si at den ikke er «entydig» i den betydning nemnda har tolket personopplysningsloven § 12 i tidligere biometrisaker.

PVN-2011-11 Visma Retail

Klage på Datatilsynets vurdering av lovligheten av automatisert kontroll av alder i selvbetjent butikk ved bruk av biometri

Personvernnemnda kunne ikke se at registrering av fingeravtrykk(mønster) i datasystemet eller kundens avgivelse av fingeravtrykk i samband med alderskontroll innebærer identifisering eller at fingeravtrykk brukes som entydig identifikasjonsmiddel i denne saken. Personopplysningsloven § 12 kommer da ikke til anvendelse. Videre kom nemnda til at den løsningen som er beskrevet i denne saken ikke innebærer behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr 1. Templatet skal ikke brukes til identifikasjon, men til ren autentisering.

PVN-2011-10 Simonsen – antipiratarbeid

Klage på Datatilsynets avslag på forlengelse av konsesjon

Personvernnemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at man må legge avgjørende vekt på ordlyden og at Simonsen således ikke kan være behandlingsansvarlig. Etter flertallets syn er behandlingsansvaret en formell posisjon og det må være den som er beslutningstaker – det vil si den som har den juridiske befatningen og bestemmende utøvelse over formål og virkemidler – og som dessuten initierer og finansierer den aktuelle behandlingen som må være behandlingsansvarlig for personopplysningene. Mindretallet tolket personopplysningslovens definisjon i § 2 nr 4 i lys av forarbeidene og formålet med bestemmelsen og kom til at Simonsen kunne være behandlingsansvarlig. En samlet nemnd var i tvil om Datatilsynet hadde oppfylt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, men kom til at det uansett ikke var grunn til å regne med at en eventuell saksbehandlingsfeil kunne ha virket bestemmende inn på resultatet.

PVN-2011-09 Tollvesenets kontroll av vareførsel

Klage på Datatilsynets vedtak om at Toll- og avgiftsdirektoratets praksis med å gjennomføre søk vedrørende privatpersoner i valutaregisteret i kontrolløyemed må opphøre

Personvernnemnda konkluderte med at tollmyndighetene kan be om opplysninger fra privatperson. Et spørsmål om en privatperson vil bistå et forvaltningsorgan med å avklare faktum i en sak, er ikke omfattet av legalitetsprinsippet. Videre konkluderte Personvernnemnda med at merverdiavgiftsloven § 15-11 gir tolletaten hjemmel for å pålegge privatpersoner å gi opplysninger og å legge frem dokumentasjon i kontrolløyemed. Personvernnemnda konkluderte endelig med at tolletaten har hjemmel til å søke i valutaregisteret i kontrolløyemed. Slik nemnda tolket uttalelsene i forarbeidene har tolletaten i valutaregisterloven § 6, jf. valutaregisterloven § 1 og tolloven § 1-5, fått hjemmel til å foreta søk i valutaregisteret ut fra behov for opplysninger i forbindelse med kontroll og tilsyn. Nemnda fant ikke rettslig grunnlag for å begrense anvendelsen av § 6 til grensepasseringstidspunktet, eller til utførelsen av en fysisk kontroll som omhandlet i tolloven § 13-1.

PVN-2011-08 Tilsyn hos Arendal kommune

Klage på Datatilsynets kontroll hos Arendal kommune

Saken dreide seg opprinnelig om en påstand om at det var registrert feilaktige opplysninger om klageren i Arendal kommunes registre, at klager ikke hadde fått tilstrekkelig innsyn i dokumentene, at tilgangsstyringen til registeret ikke var tilstrekkelig og at kommunen ikke hadde beklaget forholdet på tilstrekkelig måte overfor klager. Personvernnemnda sendte saken tilbake til Datatilsynet slik at det kunne gjennomføres tilsyn hos kommunen. Tilsyn (stedlig kontroll) ble gjennomført. Klager har påklaget kontrollen. Personvernnemnda er av den oppfatning at tilsynet har avdekket at tilgangskontrollen er i samsvar med regelverk, samt at opplysninger og karakteristikker av klageren er blitt rettet ved supplering på adekvat måte. Personvernnemnda er kommet til at Datatilsynets behandling har vært utført i samsvar med forvaltningsloven § 17.

PVN-2011-07 Tilgang til fellesregister Gerica

Klage på Datatilsynets vedtak om private tjenesteyteres tilgang til Oslo kommunes helseregistre

Tilgang til fellesregister Gerica. Datatilsynet og klager er enige om helseregisterloven § 13 er til hinder for at Oslo kommune kan gi private virksomheter tilgang til kommunens helseregistre. Klager mener dog at Datatilsynets vedtak lider av saksbehandlingsfeil. Oslo kommune mener at alvorlighetsgraden av manglende etterkommelse av lovens bokstav i helseregisterloven § 13 ikke står i forhold til omfanget og alvorlighetsgraden av konsekvensene av vedtaket. Personvernnemnda har vurdert saken og er kommet til at helseregisterloven må legges til grunn. Nemnda har ingen hjemmel til å dispensere fra loven. Datatilsynets vedtak opprettholdes.

PVN-2011-06 ConocoPhillips

Klage på Datatilsynets vurdering av krav til behandlingsgrunnlag ved screening innen ConocoPhillips-konsernet

Personvernnemnda opphevet vedtaket. Etter nemndas syn er dette tale om lovlig innsamlede opplysninger i Norge, som lovlig overføres til USA med hjemmel i § 30 bokstavene c og f. Når de registrerte opplysningene er legalt overført til USA, er det deretter amerikansk lov som regulerer de krav som stilles til behandlingen der. Opplysningene kan i USA brukes til andre formål enn det de opprinnelig ble samlet inn for, dersom det finnes hjemmel for slik bruk etter amerikansk rett.

PVN-2011-05 Antidopingprogram – konsesjon

Klage på Datatilsynets standardkonsesjon for å behandle personopplysninger i antidopingprogram ved treningssentre

Klagen er begrunnet i at konsesjonen i praksis godkjenner avtalevilkårene om dopingtest, som er vurdert av Markedsrådet/Forbrukerombudet til å være i strid med markedsføringsloven og at en slik vurdering av vilkårene faller utenfor Datatilsynets ansvarsområde. Klager anfører videre at han som fastlege kan komme i den situasjon at han må skrive legeerklæringer vedrørende medikamentbruk for at pasienten skal kunne opprettholde sitt kundeforhold til treningssenteret. Personvernnemnda kommenterte at selve avtalevilkårenes rimelighet hører under Forbrukerombudet og Markedsrådet, og kan eventuelt påklages dit. Etter Personvernnemndas oppfatning var dette ikke sakens tvistepunkt. Saken gjaldt en klage på Datatilsynets standardkonsesjon utstedt med hjemmel i personopplysningsloven § 46 fjerde ledd, jf. § 9 tredje ledd. Personvernnemnda var etter en totalvurdering av saken enig i Datatilsynets vurdering og vedtak. Personvernnemnda la vekt på at dopingbruk har store både samfunnsmessige og individmessige konsekvenser og at viktige samfunnsinteresser tilsier at antidopingarbeid ivaretas også på alminnelige treningssentre. Det er frivillig å bli medlem på et treningssenter og det finnes alternative treningsmuligheter. Klager hadde anført ulike klagegrunner, men nemnda fant ikke at disse veide tyngre enn de samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende i denne saken.