Hjem

Personvernnemnda

Personvernnemnda (PVN) er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet.

Personvernnemnda skal behandle klager på vedtak som Datatilsynet fatter i medhold av personopplysningsloven og enkelte andre lover.

Personvernnemnda fatter fortløpende vedtak etter mottatte klager.

Personvernnemnda møtes ca en gang i måneden.

Siste vedtak og meldinger

PVN-2009-24 CoCa-banken II

Klage på Datatilsynets vedtak om sletting av personopplysninger

I sak PVN-2009-08 CoCa-banken, behandlet Personvernnemnda spørsmålet om avslag på søknad om konsesjon til å behandle personopplysninger til forskning, samt varsel om vedtak om sletting/anonymisering. Personvernnemnda kom til at Datatilsynets vedtak skulle opprettholdes. Datatilsynet fattet deretter endelig vedtak om at UiO skal “slette eller anonymisere” opplysningene. Datatilsynet henstilte om at opplysningene ble slettet og ikke anonymisert. UiO påklaget dette vedtaket. Personvernnemnda fant at Datatilsynets siktemål med vedtaket oppfylles ved at dataene anonymiseres. En anonymisering kan skje ved at nøkkelen mellom person og prøver slettes, slik at det ikke beholdes noen kobling som åpner for å finne tilbake til fødselsnummeret eller person. Anonymisering vil tillate at pågående doktorgradsstudier kan fullføres. Klagen ble ikke tatt til følge.

PVN-2009-23 Opplysninger i politiets registre

Klage på Datatilsynets vedtak om å avslutte sak (avvisningsvedtak)

Saken gjelder en påstand om at det er registrert feilaktige opplysninger om klager i politiets strafferegister og at klager ikke har fått innsyn i samtlige opplysninger som er registrert om vedkommende. Nemnda kom til at saken ble tilstrekkelig opplyst og Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

PVN-2009-22 NAV

Klage på Datatilsynets vedtak om informasjonsplikt ved NAVs innhenting av pasientjournaler i forbindelse med etterkontroll

Datatilsynet og NAV er uenige om rekkevidden av unntaket i personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a. Klager mener at personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a, sammenholdt med folketrygdloven § 21-4, jf. § 21-4 bokstav c hjemler unntak fra informasjonsplikten som følger av personopplysningsloven § 20 første ledd. Personvernnemnda kom til at en naturlig forståelse av ordlyden i folketrygdloven § 21-4c 4.ledd tilsier at hovedregelen om informasjonsplikt skal gjelde her. Det er uttrykkelig henvist til informasjonsplikten i personopplysningsloven i § 21-4c 4. ledd, og det er bare gjort unntak for de forhold som er regulert i folketrygdlovens § 21-4b.

PVN-2009-21 Klage på advokat

Klage på Datatilsynets avvisningsvedtak

Klagen gjaldt forhold knyttet til klagers advokat, blant annet manglende og mangelfull bistand. Personvernnemnda vurderte hvorvidt Datatilsynet hadde oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og veiledningsplikt i forvaltningsloven § 11. Nemnda kom til at Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt og veiledningsplikt i denne saken.

PVN-2009-20 Tvangsekteskap

Klage på Datatilsynets avslag på søknad om konsesjon for behandling av personopplysninger i IMDis kompetanseteam mot tvangsekteskap

Personvernnemnda kom til at klager har behov for ytterligere veiledning, begrepsavklaring og utredning. Av hensyn til klager, er nemnda derfor kommet til at saken sendes tilbake til Datatilsynet slik at saken eventuelt kan bli gjenstand for en reell toinstansbehandling i forvaltningsapparatet.

PVN-2009-19 Betalingsanmerkninger

Klage på Datatilsynets vedtak hvor Datatilsynet har gitt pålegg om sletting av betalingsanmerkninger eldre enn åtte år og omlegging av kredittopplysningsbyråenes praktisering av sletting i samsvar med pålegget

Saken gjelder en tolkning av standardkonsesjonen for kredittopplysningsvirksomhet punkt 4.2, som sier at en fordring som ikke kan resultere i slik tvangsforretning, kan benyttes i kredittopplysningsøyemed i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt. Klager mener at det dermed ikke finnes noen maksimal oppbevaringstid, slik at bemerkningen ikke behøver å slettes før det er gått fire år siden siste rettslige skritt. Datatilsynet har tolket inn en øvre grense på maksimalt to fireårsperioder. Etter nemndas syn blir det å trekke den naturlige språklig forståelsen av ordlyden for langt. Datatilsynet kan eventuelt sette en øvre grense ved å endre konsesjonen. Klager gis medhold.

PVN-2009-18 Konsesjon til å overvåke fildelingsnettverk

Klage på Datatilsynets vedtak hvor Datatilsynets vedtak hvor det gis avslag på forlengelse av konsesjon til behandling av personopplysninger for å bistå rettighetshavere til musikk og filmverk

Formålet med behandlingen av personopplysninger er å bistå rettighetshavere til musikk og filmverk i deres arbeid med å stanse ulovlig eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten, blant annet på Internett, av deres rettslig beskyttede verker og arbeider. Datatilsynet nektet forlengelse, blant annet med den begrunnelse at det er en rekke prinsipielle problemstillinger som Datatilsynet har sett ved at en privat aktør skal overvåke internettaktivitet uten nærmere føringer fra lovgiver. Man har sett ulike bivirkninger av tiltaket og nå er det behov for en avklaring fra politisk hold. Personvernnemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at konsesjonen skulle forlenges. Flertallet mente at Datatilsynet, så lenge vilkårene for å tildele konsesjon er oppfylt og interesseavveiningen etter personopplysningsloven § 34 faller ut i søkers favør, ikke kan avslå en konsesjonssøknad med den begrunnelse at det bør lovreguleres hvilke virkemidler rettighetshaverne skal kunne benytte. Konsesjonssøknaden må vurderes i henhold til gjeldende regelverk. Hvorvidt det er betenkelig eller ikke at en privat aktør overvåker nettet på den måten Simonsen gjør på vegne av rettighetshaverne, og hvorvidt det er nødvendig med lovregulering, er et rettspolitisk spørsmål som ligger utenfor denne konkrete saken. Flertallet er derfor enig med klager i at Datatilsynet ikke kan avstå fra å bruke sin kompetanse basert på at Datatilsynet mener det er behov for lovregulering. En særbemerkning på dette punkt. Mindretallet var enig i Datatilsynets vedtak. Mindretallet fremhever at den aktuelle registrering vil ha personvernmessige virkninger som kan “volde ulemper”. Mindretallet mener at disse ikke kan dempes eller nøytraliseres ved hjelp av vilkår som stilles til konsesjonen. Mindretallet mener at saken berører vesentlige prinsipielle personvernspørsmål, så som påregnelig feilregistrering, privat overvåkning, bruk av provokasjonslignende tiltak og endring av prinsipp for bevisvurdering.

PVN-2009-17 Klage på NAV og helsepersonell

Klage på Datatilsynets avvisningsvedtak

Klagen gjaldt behandling hos NAV og ulike personer innen helsevesenet. Personvernnemnda vurderte hvorvidt Datatilsynet hadde oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og veiledningsplikt i forvaltningsloven § 11. Nemnda kom til at Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt og veiledningsplikt i denne saken.

PVN-2009-16 Drosjeløyve

Klage på Datatilsynets vedtak om at Oslo kommune ikke kan be om samtykke fra løyvesøker til å innhente vandelsopplysninger ved tildeling av drosjeløyver, samt pålegg om sletting av innhentede personopplysninger

Klagen ble delvis tatt til følge. Nemnda konkluderte med at den behandlingen det her var tale om kunne skje på grunnlag av samtykke fra den registrerte, så fremt det var etablert en alternativ behandlingsmåte for de som velger å ikke gi samtykke. For at dette skal være tilfelle må søker få anledning og tilstrekkelig informasjon til selv å kunne fremskaffe de relevante opplysninger. Personvernnemnda vurderte samtykkeskjemaet og kom til at erklæringen måtte konkretiseres nærmere og de ulike opplysninger som skulle innhentes i samsvar med vilkårene i yrkestransportloven og forskriften måtte spesifiseres. Nemnda kom derfor til at samtykkeerklæringen ikke var utformet slik at den tilfredsstilte kravene til en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte, jf. personopplysningsloven § 2 nr 7.

PVN-2009-15 Skoleskyssordning

Klage på Datatilsynets vedtak om at Rogaland fylkeskommune ikke kan bruke fødselsnummer for administrering av skoleskyss

Datatilsynet viste til at bestemmelsen i personopplysningsloven § 12 er strengt utformet og sikker identifisering kan oppnås ved bruk av navn, adresse og fødselsdato i denne saken. Personvernnemnda kom etter en konkret vurdering til at det var “saklig behov” for sikker identifisering og at metoden var “nødvendig” for å oppnå slik identifisering. Bruken av personnummer i denne saken var derfor i samsvar med personopplysningsloven § 12.