Personvernnemndas avgjørelse av 29. juni 2017 (Mats Wilhelm Ruland, Gisle Hannemyr, Hans Marius Graasvold, Line Coll, Ellen Blinkenberg, Hans Marius Tessem)
1 Innledning
Saken gjelder klage på Datatilsynets vedtak om å avvise krav om retting av opplysninger i dataregister.
2 Sakens bakgrunn
En privatperson kontaktet Datatilsynet i epost av 11. oktober 2016, og i brev av 18. oktober 2016. Klager ønsket å få fjernet rapporten «Modelling weather radar beam propagation and topographical blockage at northern high latitudes» av Bech, Gjertsen og Haase.
Datatilsynet besvarte henvendelsen i epost fra veiledningstjenesten 18. oktober 2016. Klager besvarte veiledningstjenestens epost samme dag.
Klager fulgte opp med ytterligere saksopplysninger i epost til Datatilsynet 1. november 2016 og 7. november 2016.
I brev av 18. november 2016 beslutter Datatilsynet å avvise saken.
Klager sendte en ny epost 1. desember 2016, der han klaget på avvisningsvedtaket.
Klager sendte deretter to brev datert 2. desember 2016. Det ene var en klage til Personvernnemnda over villedende saksbehandling fra Datatilsynet, det andre var et krav om retting av registrerte personopplysninger i europeisk forskning.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 17. februar 2017, som mottok saken 7. mars 2017. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 8. mars 2017, med frist til uttalelse innen 3. april 2017.
Klager kommenterte saken i epost av 30. mai 2017.
Nemnda ba i epost av 1. juni 2017 klager om en presisering av hvilke(n) databaser/registre som kreves rettet.
Klager besvarte henvendelsen i epost av 7. juni 2017.
Datatilsynet oversendte deretter tre henvendelser fra klager, datert 16., 20. og 22. mai 2017.
3 Klagers anførsler
Klager ønsket å få fjernet rapporten «Modelling weather radar beam propagation and topographical blockage at northern high latitudes» av Bech, Gjertsen og Haase.
Klager opplyser at den ene av forfatterne, Uta Gjertsen, er norsk, og at hun tidligere var klagers kollegaer ved Meteorologisk Institutt. Klager opplyser at Gjertsen i artikkelen har gitt feilaktig informasjon om hans forskning, bidrag til rapporten og hans arbeidsoppgaver ved Meteorologisk Institutt. På bakgrunn av dette ønsker klager rapporten fjernet, og at det publiseres en korrigering av det han mener er uriktige personopplysninger, jf. personopplysningsloven §§ 27 og 28. Klager krever også erstatning for økonomisk tap, jf. personopplysningsloven § 49.
Klager skriver i epost av 2. desember 2016 at:
I utgangspunktet så krever jeg at forskernes norske representant Uta Gjertsen, som nå har sluttet med den aktuelle forskningen og arbeider hos Statskraft, avkrefter informasjonen som er registrert og bekrefter attesten på engelsk. Jeg ønsker videre at de instituttene som bruker teknologien min retter feil informasjon om meg i forhold til den korrekte jobbattesten og at disse ber om å få publisere en rettelse i et relevant medium, jf. personopplysningsloven § 27.
Klager har også klaget på villedende saksbehandling hos Datatilsynet. Klager mener at det er en saksbehandlingsfeil i Datatilsynets sak 16/01644-5/SBL at tilsynet ikke forklarte at klagers henvendelse var rettet mot feil organisasjon, og at Datatilsynet ikke informerte om at han skulle ha sendt en ny henvendelse med klage som rettet seg mot de aktuelle dataregistrene.
Klager skriver at han sendte en henvendelse til Datatilsynet om veiledning i forbindelse med feil opplysninger som er registrert om han i europeisk forskning. Han trodde at de som hadde publisert en sluttrapport over et prosjekt var tilknyttet et forskningsinstitutt. Misforståelsen ble imidlertid avklart gjennom britiske Information Commissioner’s Office (ICO) som forklarte sammenhengen.
Klager presiserer at Datatilsynet uriktig har tolket hans klage som krav om retting av rapporten. Rapporten beviser at det står feil informasjon i dataregistre, og dette vil han ha rettet.
Klager ønsker at Personvernnemda skal skille mellom sakene i Datatilsynet, da han i den nye saken ikke krever retting av rapporten.
Klager har presisert at klagen gjelder krav om retting av feil opplysninger om hans forsknings- og yrkeskompetanse, som er blitt spredt til ulike dataregistre. Han viser til dokumenter som er publisert på Wiley Online Library med internettadressen onlinelibrary.wiley.com.
4 Datatilsynets vurdering
Tilsynet oppfatter at klagen gjelder at saken ble avvist på formelt grunnlag, og at Datatilsynet ikke realitetsbehandlet saken.
Videre oppfatter tilsynet at klager er enig i at retting av rapporten faller utenfor Datatilsynets mandat, men at han mener at tilsynet burde gått inn i saken og veiledet han til å henvende seg til korrekt instans.
Datatilsynet har ikke realitetsbehandlet saken da de mener personopplysningsloven § 7 kommer til anvendelse. Bestemmelsen gjør unntak fra enkelte av personopplysningslovens krav for behandling av personopplysninger når formålet utelukkende er litterært. Det fremgår av forarbeidende til bestemmelsen (Ot.prp.nr 92 (1998-1999)) at dette unntaket «gjelder uansett hva slags medium den behandlingsansvarlige benytter – det være seg avis, magasin, bok, eller ulike former for elektronisk publisering, eks via internett». Forarbeidene har lagt føringer for at disse begrepene må tolkes vidt, og Datatilsynet legger til grunn at både faglitteratur, skjønnlitteratur og utgitte forskningsresultater er omfattet av begrepet.
Klager har senere omformulert problemstillingen. Datatilsynet mener at selv om problemstillingen er omformulert gjelder klagen reelt samme problemstilling. De krav klager stiller ligger utenfor Datatilsynets mandat.
Klager mener at Gjertsen har utgitt klagers forskning som sin egen og ikke beskrevet klagers bidrag og hans stillingsbeskrivelse korrekt. Dette anser tilsynet å være en form for faglig uenighet og eventuelt plagiat, og at konflikten ikke dreier seg om behandling av personopplysninger og retten til privatliv.
Tilsynet antar at Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi er nærmere til å bistå klager i denne saken.
5 Personvernnemndas syn
Problemstillingen for nemnda er om opplysningene klager ønsker korrigert omfattes av personopplysningsloven § 7, slik at bestemmelsene om retting av mangelfulle personopplysninger i § 27 ikke kommer til anvendelse.
Personvernnemnda oppfatter saken dithen at klager opprinnelig kontaktet Datatilsynet fordi han ønsket å fjerne en rapport, jf. epost av 11. oktober og brev av 18. oktober 2016 til Datatilsynet med overskriften «Jeg vil ha fjernet en rapport som er basert på oppdiktede opplysninger om meg». Klager har senere omformulert eller presisert kravet til et krav om fjerning av informasjon, og ikke krav om retting.
Datatilsynet har avvist saken, med begrunnelse at det gjelder en publikasjon som ikke er omfattet av personopplysningsloven, jf. § 7, og at dette er en konflikt om plagiat eller faglig uenighet som ikke egner seg for retting etter personopplysningslovens regler om retting, jf. § 27.
Personvernnemnda oppfatter, i likhet med Datatilsynet, at klager på ulike måter har forsøkt å få rettet informasjon i en forskningsrapport som han mener er feilaktige opplysninger om ham selv.
Nemnda finner det klart at opplysningene i publikasjon som klager ønsker fjernet er omfattet av personopplysningsloven § 7. Bestemmelsen lyder:
For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13 til 15, §§ 36 til 41, jf. kapittel VIII.
Bestemmelsene om retting av mangelfulle personopplysninger i § 27 kommer derfor ikke til anvendelse i dette tilfellet.
Dersom det foreligger uriktige opplysninger om klager i en forskningsrapport, må klager bruke forskningsmiljøets og publikasjonsmiljøets organer for å rette dette. Nemnda er enig med tilsynet i at saken mest sannsynlig hører under NENT. Saken ligger uansett utenfor Datatilsynets kompetanse, og dermed også nemndas kompetanse. Nemnda kan ikke overprøve NENT eller Granskningsutvalget.
6 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 29. juni 2017
Mats Wilhelm Ruland
Leder