Personvernnemndas vedtak 24. september 2024 (Mats Ruland, Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Morten Goodwin, Malin Tønseth)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 9. oktober 2023 som i realiteten innebar en avvisning av hennes henvendelse fordi den ikke representerer en klage etter personvernforordningen artikkel 77 nr. 1.
Sakens bakgrunn
A kontaktet Datatilsynet 30. juli 2022 og ba Datatilsynet undersøke om X barneverntjeneste hadde brutt personvernforordningen i tre ulike undersøkelsessaker som gjelder hennes barn fra årene 2018, 2020 og 2021, samt i ytterligere en sak opprettet av barneverntjenesten høsten 2021 i forbindelse med at hun ikke samtykket til hjelpetiltak.
I brev 1. september 2022 ga Datatilsynet veiledning om at klager på kommunens saksbehandling i barnevernssaker må rettes til Statsforvalteren. Tilsynet påpekte at også personvernforordningen trekker grenser for hvilke behandlinger av personopplysninger som er lovlige, men at det ikke var hensiktsmessig for tilsynet å vurdere hvilke opplysninger barneverntjenesten hadde adgang til å innhente og dele i en konkret barnevernssak. Tilsynet avsluttet deretter saken.
Den 9. desember 2022 sendte A en ny henvendelse til Datatilsynet hvor hun ba tilsynet undersøke om politiet i Y hadde brutt taushetsplikten i forbindelse med politiets behandling av en anmeldelse i en straffesak samt i forbindelse med politiets utlevering av opplysninger til X barneverntjeneste. Hun viste i brevet også til sin tidligere henvendelse, og ba om at Datatilsynet så dette i sammenheng.
A har etter dette sendt flere henvendelser til Datatilsynet, og bedt om at Datatilsynet undersøker hvordan X kommune har behandlet hennes og barnas personopplysninger. Hun har også bedt om at Datatilsynet igangsetter tilsyn av X kommune.
I e-post til Datatilsynet 18. mai 2023 skriver A:
«Jeg har sendt inn en klage på personvern og databehandling i X kommune. Kan dere si noe om når jeg kan forvente svar på noe av dette?»
I e-post til A 23. mai 2023 svarer Datatilsynet at det er vanskelig å gi en konkret lovnad om saksbehandlingstid, at en klagesak kan ta alt fra tre til 18 måneder å behandle, og at hun vil høre fra tilsynet så snart de har gjort noe i saken.
I brev til A 9. oktober 2023 viser Datatilsynet til sitt brev 1. september 2022 om at det ikke er tilsynets oppgave å vurdere hvorvidt barneverntjenesten har overholdt sine forpliktelser etter barnevernloven. Datatilsynet skriver at tilsynet har behandlet As henvendelse, men ikke funnet det hensiktsmessig å gjøre nærmere undersøkelser. Tilsynet skriver at det er lite sannsynlig at kommunen har brutt personvernforordningen, og avslutter saken. Når det gjelder klagen over politiets utlevering av opplysninger, skriver tilsynet at brudd på taushetsplikt kan påklages til Politidirektoratet eller anmeldes til Spesialenheten for politisaker og at Datatilsynet ikke har kompetanse til å vurdere politiets utlevering av opplysninger. A ble i samme brev orientert om at tilsynets avslutning av saken kunne påklages til Personvernnemnda, jf. personopplysningsloven § 22.
A klaget 11. november 2023 på Datatilsynets avgjørelse om å avslutte saken om X kommunes behandling av personopplysninger. Datatilsynet kom til at klagen var framsatt innen lovens frist. Datatilsynet behandlet klagen og opprettholdt sin avgjørelse om ikke å gjøre nærmere undersøkelser. Saken ble oversendt Personvernnemnda 2. april 2024. A ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. Nemnda har ikke mottatt ytterligere kommentarer.
Saken ble behandlet i nemndas møte 24. september 2024. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mats Ruland (leder), Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Morten Goodwin og Malin Tønseth. Utredningsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Kort om Datatilsynets avgjørelse
Datatilsynet viser til at barneverntjenesten har en vid hjemmel for å innhente informasjon som barneverntjenesten vurderer som nødvendig for saken, jf. barnevernsloven § 13-4 flg. (tidligere barnevernlov § 6-4 flg.). Det er Statsforvalteren og Statens helsetilsyn som fører tilsyn med barneverntjenesten, ikke Datatilsynet, jf. barnevernsloven §§ 17-2 og 17-3.
Datatilsynet legger til grunn at det faller utenfor tilsynets kompetanse å vurdere om barneverntjenesten har overholdt sine forpliktelser etter barnevernsloven da det faller utenfor tilsynets fagkompetanse, jf. personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav a.
Datatilsynet redegjør for at Personvernnemnda i flere saker har lagt til grunn at adgangen til sletting av opplysninger i barnevernmapper er svært begrenset av hensyn til barneverntjenestens behov for å dokumentere egen virksomhet, samt arkivplikten etter arkivloven med forskrifter. På bakgrunn av forbudet mot sletting av arkivverdig materiale, vil klagers rett til retting etter personvernforordningen artikkel 16 anses oppfylt gjennom at klager fremlegger en supplerende erklæring om hvilke opplysninger klager mener er uriktige/misvisende.
Når det gjelder As klage på politiets behandling av personopplysninger viser Datatilsynet til at tilsynet ikke har myndighet til å vurdere brudd på taushetsplikten, jf. politiregisterloven § 60. Brudd på taushetsplikt kan påklages til Politidirektoratet, jf. politiregisterloven § 55 første ledd nr. 2, eller anmeldes til Spesialenheten for politisaker.
Datatilsynet konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig å gjøre nærmere undersøkelser i saken, jf. personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav f, jf. også artikkel 57 nr. 1 bokstav a, og avslutter saken uten å ta stilling til realiteten.
As syn på saken i korte trekk
I denne barnevernssaken er det gjentatte brudd på taushetsplikt, personvernforordningen og retten til informasjon om hva slags opplysninger som registreres om deg og dine barn.
Hun ber Datatilsynet undersøke disse forholdene:
·X kommunes brudd på taushetsplikt ved å innhente lydfiler fra politiet uten hennes samtykke.
·X kommunes brudd på personvernforordningen ved måten opplysninger om A, hennes barn og hennes familie skrives og benyttes i saksdokumentasjonen.
·Faktiske og grunnløse bekymringsmeldinger (spesifisert til fire datoer).
·X kommunes utnyttelse av mors posisjon i X Arbeiderparti og X kommunestyre når de går til omsorgsovertakelsessak og anmelder mor til politiet.
·X kommunes egen vinning ved å plassere barna i fosterhjem hos den ene parten i en konflikt, […].
·Falske og uriktige vitnemål i retten fra flere vitner.
Det mangler nærmere 200 dokumenter som ikke er arkivert i sakene. Det er ikke gjort en redelig dokumentasjon for å behandle begge barna som individer. Det er heller ikke en systematisk og lovlig arkivering i dokumentjournal, men interne dokumenter med viktige faglige vurderinger er skrevet inn i interne journaler mot bedre vitende.
A er ikke enig i Datatilsynets vurdering av sannsynlighetsgraden for at det foreligger lovbrudd og viser til en rekke bevis:
1. Klage fra fastlege 1. april 2022 etter deltakelse i møte med X barnevern og usanne referat.
2. Dokumenter fra X barnevern med både trusler mot mormor og morfar, fastlege og psykolog, samt borger av X kommune.
3. Falske vitnemål fra X barnevern i tingretten og i fylkesnemnda.
4. Falske bekymringsmeldinger brukt i saken.
5. Barnevernfaglige vurderinger uten dokumentasjon, lagt i intern journal, og diagnostisering av mor uten psykologisk kompetanse.
6. Tilbakeholdte dokumenter i barnevernssaken.
7. Sakkyndig rapport basert på lydopptak som er ulovlig hentet ut fra politiet uten samtykke.
8. Uriktige og falske referat i barnevernssaken.
9. Dommen ble gitt en dag før til X kommune av tingrettens dommer.
A ber om en rask behandling da det er en anke i barnevernets sak til lagmannsretten og barna ble akuttplassert […]. Dette er i strid med barnas rettigheter. Barna er blitt flyttet tre ganger, og det er ikke meldt fra til folkeregisteret om disse flyttingene, sannsynligvis mot bedre vitende.
Personvernnemndas vurdering
Nemnda legger grunn at Datatilsynets beslutning om ikke å gjøre undersøkelser i saken var begrunnet i at tilsynet ikke anså henvendelsen fra A som en klage etter personvernforordningen artikkel 77 nr. 1. Dette innebærer i realiteten en avvisning av saken. En avvisning er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven §§ 2 tredje ledd.
Spørsmålet i denne saken er hva som må til for at en henvendelse til Datatilsynet skal regnes for å være en klage etter artikkel 77 nr. 1 som tilsynet i henhold til artikkel 57 plikter å behandle.
Det følger av personvernforordningen artikkel 77 at enhver registrert skal ha rett til å klage til en tilsynsmyndighet dersom den registrerte anser at behandlingen av personopplysninger som gjelder vedkommende er i strid med personvernforordningen. Det følger direkte av ordlyden i artikkel 77 nr. 1 at den registrerte må gjøre gjeldende at vedkommendes personopplysninger er behandlet på en måte som er i strid med forordningen. Det kan med andre ord utledes et krav om en viss konkretisering av det påstått ulovlige, og at det påstått ulovlige må ramme den som fremsetter klagen. En slik tolkning finner også støtte i forordningens fortalepunkt 141, hvor det blant annet fremgår at den registrerte har en rett til å klage til et nasjonalt tilsyn «dersom vedkommende anser sine rettigheter i henhold til denne forordning for krenket» (nemndas kursivering).
EFTA-domstolen legger tilsvarende betraktninger til grunn i avsnitt 53 i sak E-11/19 og E-12/19 som ble forent til felles behandling:
«Further, a complaint lodged by a data subject pursuant to Article 77 of the GDPR must be qualified in the sense that the alleged infringement of the GDPR relates to the processing of personal data of that data subject.»
Også EU-domstolen legger i sak C-319/20 avsnitt 75 til grunn at individuelle klager etter artikkel 77 nr. 1 er et rettsmiddel som «en enkelt person, der er individuelt og konkret berørt af en krænkelse af retten til beskyttelse af vedkommendes personoplysninger, kan anlægge mod den, der har begået denne krænkelse».
Personvernrådet uttaler følgende i Internal EDPB Document 6/2020 on preliminary steps to handle a complaint: admissibility and vetting of complaints (15. desember 2020), side 4 (eksempel 2):
«[…] a complaint should not be about […] a suggestion made by a natural person that he or she thinks that a particular company is not compliant with the GDPR as long as he or she is not among the data subjects.»
Dersom det ikke skulle gjelde et krav om at klagen, for å utløse en handleplikt hos Datatilsynet etter artikkel 57, må knytte seg til en aktuell og konkret angitt behandling av klagerens personopplysninger, ville det være tilfeldige enkeltpersoner og deres henvendelser som ville styre hvilke undersøkelsessaker Datatilsynet skulle bruke sine ressurser på.
Framsettelser av mer eller mindre ubegrunnede mistanker eller påstander uten at dette er knyttet til en konkret og aktuell behandling av klagerens personopplysninger, kan ikke utløse en plikt for Datatilsynet til å iverksette undersøkelser med sikte på å klarlegge om det har skjedd en behandling av personopplysninger i strid med forordningen.
As henvendelser til Datatilsynet, sammen med innsendelse av en rekke dokumenter fra de ulike barnevernssakene, gir klart uttrykk for at A er kritisk til X barneverntjeneste, deres behandling av de ulike undersøkelsessakene, behandlingen av sakene i fylkesnemnda og i tingretten. Hun ba Datatilsynet om «å undersøke om X barneverntjeneste hadde brutt personvernforordningen» i forbindelse med de ulike undersøkelsessakene som barneverntjenesten hadde gjennomført når det gjaldt omsorgssituasjonen for hennes barn. Hun ba også om at tilsynet åpnet tilsynssak mot X kommune. Anførslene om at personvernforordningen er brutt er svært generelle, og handler om misnøye med X barneverntjenestes behandling av barnevernssakene. Datatilsynet har korrekt opplyst at tilsynet ikke har kompetanse til å vurdere barneverntjenestens saksbehandling, og at klage over dette må rettes til Statsforvalteren. Datatilsynet har videre informert om hvordan A skal gå fram ved eventuelle rette- eller slettekrav i barneverntjenestens journaler.
As generelle oppfordring til Datatilsynet om å åpne tilsynssak og undersøke om den aktuelle barneverntjenesten har brutt personvernforordningen i hennes sak, kan etter nemndas syn ikke regnes som en klage som forplikter tilsynet til å gjøre visse undersøkelser, jf. artikkel 57 nr. 1 bokstav f. As henvendelse gjelder ikke en konkret og aktuell påstått ulovlig behandling av hennes personopplysninger, og anses ikke som en klage etter artikkel 77 nr. 1.
Datatilsynets avvisning av saken opprettholdes.
Klagen har ikke ført fram.
Vedtaket er enstemmig.
Konklusjon
Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Oslo, 24. september 2024
Mats Ruland
Leder