Personvernnemndas vedtak 6. februar 2024 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Morten Goodwin, Malin Tønseth og Hans Marius Tessem)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 28. november 2022 der tilsynet konkluderte med at den påklagede kameraovervåkingen ikke lenger var regulert av personopplysningsloven, jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a, da varslet pålegg om å avslutte overvåking av deler av eiendommen ble ansett oppfylt.
Sakens bakgrunn
Datatilsynet mottok 1. oktober 2020 en klage fra A på det de mener er ulovlig kameraovervåking fra kameraer montert på naboens, Bs, eiendom. A mente naboens kameraer var rettet mot deres hus, samt mot en snuplass som ligger på Bs eiendom, men som A har en tinglyst bruksrett til.
Datatilsynet skrev til B 11. mars 2021 og informerte om reglene om kameraovervåking og varslet om muligheten for sanksjoner dersom han foretok kameraovervåking i strid med loven. A kontaktet Datatilsynet igjen i slutten av april og begynnelsen av mai og redegjorde i telefonsamtale med tilsynets saksbehandler for at B ikke hadde gjort noen endringer og at kameraene fortsatt pekte mot klagers soverom. Datatilsynet sendte 4. juni 2021 et nytt brev til B og ba om en redegjørelse i saken. Tilsynet mottok slik redegjørelse 14. juni 2021.
Etter å ha mottatt Bs redegjørelse avsluttet Datatilsynet saken med å sende en ny orientering til begge parter 12. juli 2021, med informasjon om reglene for kameraovervåking og varsel om sanksjoner dersom man iverksatte overvåking i strid med reglene.
A motsatte seg at Datatilsynet avsluttet saken uten ytterligere tiltak i telefonsamtale 21. juli 2021. Datatilsynet gjenåpnet saken og ba B om en ny redegjørelse 31. august 2021. Tilsynet mottok Bs redegjørelse 25. september 2021.
Datatilsynet sendte et varsel om vedtak til B 30. mars 2022, jf. forvaltningsloven § 16. Tilsynet varslet vedtak med pålegg om å tilpasse kameraovervåkingen slik at snuplassen der andre har bruksrett ikke overvåkes, samt stanse «uekte kameraovervåking» av den samme snuplassen. B ga sine kommentarer til varselet i e-post 7. april 2022 og oversendte bilder av hvilke tiltak han hadde gjort for å oppfylle det varslede pålegget fra Datatilsynet. Datatilsynet avsluttet saken i vedtak 28. november 2022 uten å gi pålegg. Datatilsynet la til grunn at kameraovervåkingen, etter de iverksatte tiltakene fra B, ikke lenger var i strid med personopplysningsloven.
Parallelt med Datatilsynets behandling av denne saken (med Datatilsynets saksnummer 20-03832) behandlet tilsynet en sak mellom samme parter (Datatilsynets saksnummer 21-02659). I den saken var det B som klaget inn A for ulovlig kameraovervåking. Også i den saken ble det innhentet redegjørelse og sendt ut brev til partene med orientering om reglene og saken ble avsluttet uten at det ble truffet noe vedtak.
Etter utsatt klagefrist, klaget A rettidig på Datatilsynets vedtak 2. januar 2023 i sak 20-03832 om å avslutte saken uten ytterligere pålegg.
Datatilsynet vurderte klagen og opprettholdt sitt vedtak. Saken ble oversendt Personvernnemnda 24. mai 2023. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A har gitt sine merknader i e-post til nemnda 26. juni 2023.
Saken ble behandlet i nemndas møte 6. februar 2024. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin og Malin Tønseth. Utredningsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vurdering i korte trekk
Datatilsynet redegjør for faktum slik det anses sannsynliggjort og gir en beskrivelse av tre monterte kameraer, hvorav ett er et uekte kamera som ikke har mulighet til å filme, samt ett er et kamera som ikke er koblet til energikilde og ikke er aktivt. Datatilsynet redegjør også for hvordan de vurderer den innsendte dokumentasjonen fra B om hvilke tiltak han har gjort etter at han mottok varsel om pålegg.
Datatilsynet redegjør for sakens rettslige bakgrunn og påpeker at det sentrale spørsmålet i saken, etter at B har gjort tiltak, er om kameraovervåkingen utgjør «rent personlige og familiemessige aktiviteter», jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a. Dersom overvåkingen faller inn under dette unntaket, kommer ikke personopplysingslovens bestemmelser til anvendelse.
Datatilsynet påpeker at der det ikke er lov med kameraovervåking, er det heller ikke tillatt med «uekte kameraovervåking», jf. personopplysningsloven § 31. Det vil si at det heller ikke er lov til å gi inntrykk av at det skjer overvåking.
Datatilsynet viser til framlagt dokumentasjon for hvilke tiltak B har gjort og konkluderer med at verken det virkelige kameraet, eller de to kameraene som ikke var i bruk (ett uekte og ett som ikke var tilkoblet) er rettet mot områder som går utenfor egen eiendom eller omfatter områder hvor andre har bruksrett (snuplassen).
Datatilsynet konkluderer med at kameraovervåkingen dermed utgjør «rent personlige og familiemessige aktiviteter», jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a og dermed ikke omfattet av reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen.
I oversendelsesbrevet til nemnda 24. mai 2023 opplyser Datatilsynet at B i februar 2023 fjernet det uekte kameraet, noe A har bekreftet overfor tilsynet.
As syn på saken i korte trekk
Det er ikke riktig av Datatilsynet å avslutte saken.
Skjermen B har montert inntil det ene kameraet hindrer innsyn i deler av deres stue, men kameraets vinkel gir fremdeles inntrykk av å overvåke snuplassen og deler av As parkeringsplass og innkjøring. Hun stiller spørsmål ved om hvorfor det kommer opp en skjerm på et kamera som er vinklet inn i hennes stue, og som motparten hevder bare er et leke-kamera. At det ikke er synlig energikilde gjennom en fysisk ledning, vil ikke si at det ikke er tilkoblet gjennom direkte strøm fra innsiden av husveggen.
Kamera 3 er ikke uekte. B har vært uærlig overfor politiet og Datatilsynet. Politiet hadde stedlig tilsyn, men valgte å ikke gjøre noen fysiske undersøkelser.
Det hjelper ikke at B beviser at kameraet er vinklet slik at det er i tråd med regelverket, da han kan endre vinklingen rett etter at han har dokumentert dette til Datatilsynet.
Datatilsynet har ikke innsamlet tilstrekkelig informasjon for å opplyse saken godt nok og viser manglende forståelse for kart og terreng. Tilsynet har blant annet ikke innhentet informasjon om type kamera og dets funksjon som tilsynet sier det er obligatorisk å opplyse om.
Bs syn på saken i korte trekk
Kamera 2 og kamera 3 er såkalte uekte kameraer hvorav det ene ikke har mulighet til å overvåke på grunn av manglende energikilde og det andre er et rent «dummy-kamera».
Bakgrunnen for at han ville filme deler av snuplass er at han bl.a. opplevde ødeleggelser på henger og bil, trusler fra naboen og fysiske konfrontasjoner. Sakene ble politianmeldt, men ble henlagt på grunn av bevisets stilling.
Etter at han mottok varsel om pålegg fra Datatilsynet har han justert kameravinkel på kamera 1 som var montert under mønet på uthusveggen. Han viser til framlagte bilder som viser at kamera 1 kun overvåker privat eiendom. Bildene viser også at det er satt opp en skjerm inntil kamera 3.
Personvernnemndas vurdering
Personopplysningsloven har ikke egne regler om kameraovervåking. Innsamling og lagring av bilder fra kameraovervåking som fanger opp en identifisert eller identifiserbar fysisk person anses som behandling av personopplysninger, og omfattes av de alminnelige reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen, jf. loven § 1 og forordningen artikkel 4 nr. 1 og 2.
Det følger av personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a at loven og personvernforordningen ikke gjelder «ved behandling av personopplysninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter», jf. personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c.
Unntaket for «rent personlige eller familiemessige aktiviteter» skal tolkes strengt. Det er fastslått av EU-domstolen i sak C-212/13 (Ryneš) 11. desember 2014 (se avsnitt 29), som gjaldt privat kameraovervåking av offentlig område. Dommen gjaldt det nå opphevede direktiv 95/46/EF, som på dette punktet var sammenfallende med den någjeldende personvernforordningen. Domstolen konstaterer i avsnitt 33 at en videoovervåking som også delvis dekker et offentlig område, ikke kan anses å falle inn under unntaket.
Den omtalte snuplassen på Bs eiendom er ikke et offentlig område i ordets vanlige forstand. A har imidlertid, som eier av naboeiendommen, en tinglyst bruksrett til snuplassen og besøkende til begge eiendommer har fri adgang. Nemnda er på denne bakgrunn enig med Datatilsynet i at dersom kameraovervåkingen omfatter As eiendom/bolig og/eller omfatter snuplassen, vil den behandlingen av personopplysninger som skjer i den forbindelse ikke være omfattet av unntaket for «rent personlige eller familiemessige aktiviteter». For det tilfellet gjelder personopplysningsloven og personvernforordningen, og kameraovervåkingen må ha et rettslig grunnlag i personvernforordningen artikkel 6 for å være lovlig.
Nemnda vil først redegjøre for det faktumet nemnda legger til grunn for sin vurdering. Ved vurderingen av faktum skal nemnda legge til grunn det faktumet som er mest sannsynlig basert på opplysningene i saken.
Sakens parter, som er naboer, har hatt et konfliktfylt forhold over flere år. A har en tinglyst bruksrett til en snuplass som ligger på Bs eiendom og nemnda legger til grunn at uenigheten blant annet gjelder bruken av snuplassen og innkjøringen til denne. B har redegjort for flere hendelser knyttet til bruken av snuplassen. Han har forklart at han har fått sine bildekk oppskåret, at han er blitt truet med kniv av As far og at han er blitt utsatt for vold fra As samboer. Det har også skjedd hærverk/forsøpling av snuplassen. Nemnda legger disse opplysningene til grunn for sin vurdering.
A har anmeldt B til politiet. Anmeldelsen er kodet til å gjelde «hensynsløs atferd» og er henlagt etter bevisets stilling. Det er også opplyst at partenes tvist har vært til behandling i Konfliktrådet, uten at kameraovervåking da var et tema. B har anmeldt As leieboer for hærverk på et kamera og politiet har vært på befaring på eiendommen uten at de ga noen pålegg knyttet til kameraene.
Også A har montert kameraer på sin eiendom som B hevder er rettet mot hans eiendom. Det ene kameraet ble tatt ned av A etter en henvendelse fra Datatilsynet. De andre kameraene bestrider A fanger opp bilder fra B eiendom. Partene har rettet gjensidige beskyldninger mot hverandre om bruk av dashbordkamera på bilene som også filmer naboen.
Opprinnelig gjaldt denne saken tre kameraer, hvorav to ikke hadde mulighet for å overvåke (det ene var et dummy-kamera og det andre var montert uten strømkilde). Dummykameraet, som var montert på baksiden av Bs bolig, er senere tatt ned og ikke lenger omfattet av saken. De to gjenværende kameraene, hvorav det ene er et fungerende kamera, er montert på forsiden av huset.
På bakgrunn av partenes forklaringer og de framlagte bildene er det ikke sannsynliggjort at noen av Bs kameraer er montert slik at de overvåker As eiendom, verken hagen, huset eller inn i huset gjennom vindu eller døråpninger. Når det gjelder snuplassen så legger nemnda, som Datatilsynet, til grunn at før B mottok varsel om pålegg og foretok tilpasninger på kameraene, kunne biler som benyttet snuplassen bli fanget opp av kameraet, selv om det primært var Bs egen eiendom som ble overvåket. Kameraet som ikke var tilknyttet strømkilde var også montert slik at det ga inntrykk av å kunne overvåke snuplassen.
Både Datatilsynet og nemnda må legge til grunn det faktumet som er mest sannsynlig basert på de opplysningene som foreligger. Nemnda har i flere saker lagt til grunn at Datatilsynet har en viss frihet til å avgjøre hvor omfattende undersøkelser den enkelte sak krever. Datatilsynet har i denne saken vært i kontakt med partene flere ganger. Det er opplyst at også politiet har vært på eiendommen uten at de fant grunn til å påpeke ulovlig overvåking.
Nemnda er enig med Datatilsynet i at slik kameraovervåkingen nå er innrettet utgjør den en rent personlig eller familiemessig aktivitet, jf. personopplysningsloven § 2 annet ledd bokstav a. Personopplysningsloven og personvernforordningen kommer følgelig ikke til anvendelse.
A får ikke medhold i sin klage.
Vedtaket er enstemmig.
Vedtak
Datatilsynets vedtak om at B ikke foretar ulovlig kameraovervåking opprettholdes.
Oslo, 6. februar 2024
Mari Bø Haugstad
Leder