Personvernnemndas avgjørelse av 12. september 2006 (Jon Bing, Gro Hillestad Thune, Jostein Halgunset, Tom Bolstad, Siv Bergit Pedersen og Leikny Øgrim)
1 Innledning
I sak PVN-2005-13 NSB omgjorde Personvernnemnda Datatilsynets vedtak. NSB har krevd å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få omgjort vedtaket. Det rettslige grunnlaget er forvaltningsloven § 36, 1. ledd.
Wikborg, Rein & Co har bistått NSB i klagesaken for Personvernnemnda. For arbeidet er NSB blitt fakturert kr 49 614 eks mva.
Det er Personvernnemnda som må dekke utgiftene over sitt budsjett dersom kravet blir etterkommet.
2 Anførsler
NSB anfører at advokatutgiftene var nødvendige kostnader for å få endret Datatilsynets vedtak. Det anføres at personopplysningslovens regler er til dels kompliserte og beror ofte på skjønnsmessige avveininger. Spørsmålet om NSB hadde adgang til å fjernsynsovervåke publikumsområdene på lokaltogene reiste kompliserte rettslige spørsmål av prinsipiell karakter. Dette var også årsaken til at behandlingen av klagesaken ble utsatt og behandlet parallelt med sak PVN-2005-12 Sporveisbussene. På grunn av sakens karakter, kompleksitet og viktighet var det nødvendig for NSB å innhente bistand med særlige kvalifikasjoner innen personvern.
Bistand ble ytet fra 20.10.2004. Totalt påløp 36,75 timer. Det anføres at alt arbeid som ble utført var relevant og nødvendig. Selv om arbeidet også knytter seg til perioden før vedtaket ble truffet av Datatilsynet, er dette arbeid som var nødvendig i forhold til å få endret utfallet av saken. Allerede fra det tidspunkt NSB mottok varsel fra Datatilsynet om vedtak hadde selskapet behov for bistand i saken. Første varsel fra Datatilsynet mottok NSB den 9.9.2004.
Kravet er beregnet eksklusive merverdiavgift fordi NSB er merverdiavgiftspliktig og har fradragsrett for inngående merverdiavgift.
3 Personvernnemndas vurdering
Forvaltningsloven § 36 lyder:
Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.
I sak som vesentlig er en tvist mellom parter, kan den part som har satt fram krav om endring av et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning, pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg. Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til å kreve endring av vedtaket, om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold å pålegge kostnadsansvar.
Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader, avgjøres av klageinstansen, men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Det organ som treffer avgjørelsen, er ansvarlig for at det offentliges utgifter etter første ledd blir dekket, men har kostnadsansvaret sitt grunnlag i mangel ved vedtaket eller saksforberedelsen, kan fastsettes at ansvaret helt eller delvis skal ligge hos det eller de avgjørsorganer som var ansvarlig for mangelen. Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, dog gjelder §29 fjerde ledd samt §§30-32 tilsvarende. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i dette kapittel om ikke annet er fastsatt av Kongen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra disse regler, herunder om klage når avgjørelsen er tatt av kommunestyreorgan som nevnt i §28 annet ledd. Sakskostnader som er tilkjent en part etter reglene i annet ledd, kan tvangsinndrives etter reglene for dommer.
Dersom vedtaket er blitt endret, skal parten gjøres merksam på retten til å kreve dekning for sakskostnader, med mindre det er usannsynlig at han har hatt vesentlige sakskostnader eller det må antas at han eller hans fullmektig kjenner retten. Dersom det i andre tilfelle finnes rimelig at spørsmålet om dekning for sakskostnader blir vurdert, bør parten gis nødvendig vegledning.
En part skal etter forvaltningsloven § 36, 1. ledd tilkjennes saksomkostning når et vedtak blir endret til gunst for parten. Det som kan kreves dekket, er ”vesentlige kostnader som har vært nødvendige” for å få endret vedtaket. Etter ordlyden i bestemmelsen er det således et begrenset krav som utløses.
Det følger av Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 101 at ved vurderingen etter § 36, 1. ledd er det flere forhold som må tillegges betydning. For det første må det offentliges ansvar begrenses til de utgifter som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Det er adgang til å kunne avslå krav om dekning av sakskostnader dersom det ville være lite rimelig om det offentlige skulle belastes utgiftene. Videre skal det legges vekt på om det var forståelig at parten pådro seg utgifter, f.eks. ved å oppsøke advokat, for å få endret vedtaket. Ved vurderingen spiller feilens art og sakens vanskegrad en vesentlig rolle.
Ved vurderingen av om de påløpte kostnadene har vært nødvendige for å få endret vedtaket, skal det tas utgangspunkt i partens subjektive oppfatning av nødvendigheten, ikke i om det objektivt sett var nødvendig å bruke advokat. Hvorvidt kostnadene har vært nødvendige skal derfor avgjøres etter en konkret vurdering der det legges vesentlig vekt på hva parten selv og dennes advokat med rimelighet har oppfattet som naturlige tiltak.
Personvernnemnda er enig i at sak PVN-2005-13 var en kompleks sak som reiste mange prinsipielle og vanskelige rettsspørsmål. Nemnda finner således at det var naturlig at NSB søkte advokathjelp med særlig kompetanse innen personvernrett. Nemnda har derfor kommet til at NSB skal få dekket de utgifter som har vært nødvendige for å få endret vedtaket i samsvar med forvaltningsloven § 36.
Regelen i § 36 gjelder for utgifter parten har hatt i klagesaken. Nemnda har derfor kommet til at saksomkostningskravet skal beskjæres slik at bare de utgifter som påløp i forbindelse med klagesaken dekkes. Datatilsynets vedtak ble fattet i brev av 2.2.2005. NSB påklaget vedtaket i brev av 18.2.2005. NSBs kostnader påløpt etter 2.2.2005 skal derfor dekkes. Advokatsalær i forbindelse med klagesaken er faktura datert 28.2.2005 pålydende kr 14 850 eks mva, faktura datert 14.10.2005 pålydende kr 7 088 eks mva og faktura datert 28.2.2006 pålydende kr 5 063 eks mva. Totalt dekkes NSBs advokatsalær med kr 27 001.
4 Vedtak
NSB kostnader i forbindelse med klagesak PVN-2005-13 dekkes med totalt kr 27 001,- – kronertjuesyvtusenogen.
Oslo 12. september 2006
Jon Bing
Leder