Home
ANONYMISERT VERSJON

PVN-2021-18 Sletting av søketreff i søkemotoren Google

Datatilsynets referanse: 
20/02059-9

Personvernnemndas vedtak 15. februar 2022 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin)

Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 17. august 2021 der Datatilsynet avslo krav om sletting av to søketreff i søkemotoren Google.

Sakens bakgrunn

A ble i 2011 dømt til fire års fengsel for grov korrupsjon og for å ha skjult utbyttet av egne straffbare handlinger. Han ble i samme dom dømt til å betale i overkant av 5 400 000 kroner i erstatning til et annet selskap og fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder til å være daglig leder eller å inneha annen ledende stilling i noe selskaps styre, på ubestemt tid. Lagmannsretten skjerpet straffen til fengsel til fire år og seks måneder. Handlingene han ble domfelt for fant sted i perioden fra 2003 til 2010 og var knyttet til hans rolle som styreleder og daglig leder i B. Saken ble omtalt i flere avisartikler.

Tingretten lempet det idømte rettighetstapet i kjennelse 6. august 2019 slik at han ble gitt adgang til å bli daglig leder i et selskap hvor han hadde arbeidet som prosjektkoordinator og prosjektleder i fem år. Rettighetstapet for øvrig ble opprettholdt.

A kontaktet Google 3. februar 2020 og ba om sletting av fire søketreff i Google som ledet til artikler som omtalte straffesaken mot ham. A sendte tilsvarende anmodning til søkemotoren Bing. Bing etterkom As anmodning om sletting i mars 2020. Google avslo slettekravet i e-post 5. mars 2020 med følgende begrunnelse:

«Having assessed the balance of relevant rights and interest relating to the content in question, including factors such as its relevance to your professional life, Google has decided not to block this content.

At this time, Google has decided not to take action on these URLs».

A klaget Googles avslag inn for Datatilsynet 28. mars 2020 og anmodet om bistand til sletting av de aktuelle søketreffene. Datatilsynet har varslet Google om vedtak med pålegg om å slette det ene søketreffet og har samtidig bedt Google uttale seg om ett av de andre søketreffene. For de to andre søketreffene avslo Datatilsynet anmodningen om sletting i vedtak 17. august 2021. Avslaget gjaldt to søketreff som leder til to avisartikler i nettutgaven av […] og […]

a) […]

b) […]

A framsatte rettidig klage over Datatilsynets vedtak 6. september 2021.

Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak. Saken ble oversendt Personvernnemnda 3. november 2021. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda 8. november 2021 og fikk anledning til å komme med eventuelle kommentarer. A har inngitt merknader i e-post til nemnda 25. november 2021. Google har inngitt kommentarer i brev 25. november 2021.

Saken ble behandlet i nemndas møter 7. desember 2021, 11. januar og 15. februar 2022. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Morten Goodwin. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.

Datatilsynets vurdering i hovedtrekk

Datatilsynet fastslår innledningsvis at tilsynet er rett tilsynsmyndighet og har kompetanse til å behandle saken, samt at personopplysningsloven § 3 ikke kommer til anvendelse for saker som gjelder sletting av søketreff.

Datatilsynet redegjør deretter for de rettslige utgangspunktene for vurderingen av sletting av søketreff og viser til den registrertes rett til å protestere mot behandlingen av personopplysninger når behandlingen har grunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e eller f, jf. artikkel 21 nr. 1. Tilsynet tar utgangspunkt i retningslinjene utarbeidet av Artikkel-29 gruppen, 14/ EN WP 225, for hvordan personvernet og informasjonsfriheten skal avveies i saker som gjelder sletting av søketreff. Av relevant forvaltningspraksis viser tilsynet til PVN-2020-08.

Datatilsynet tar i sin vurdering av saken utgangspunkt i at hensynet til den registrerte som hovedregel veier tyngst dersom vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke dukker opp ved søk på navnet, jf. artikkel 21 nr. 1. Spørsmålet er om det foreligger tvingende berettigede grunner som tilsier at hensynet til klagers personvern må vike for offentlige interesser.

Tilsynet påpeker at relevante momenter i vurderingen blant annet vil være konteksten søketreffet er publisert i, hvorvidt søketreffet relaterer seg til den registrertes privatliv eller vedkommende yrkesutøvelse, hvorvidt informasjonen er publisert av den registrerte selv, og hvorvidt informasjonen er relevant og oppdatert.

Datatilsynet legger til grunn at opplysningene søketreffene leder til omfattes av personvernforordningen artikkel 10 som i utgangspunktet setter et forbud mot behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Dette er et forhold som i utgangspunktet tilsier at søketreffene skal slettes, jf. G.C. & Others v. CNIL, avsnitt 67 (C-136/17 av 24. september 2019).

Datatilsynet viser til at søketreff a) og b) leder til artikler med objektive faktaopplysninger om hva A er domfelt for og hvilken straff han fikk. Tilsynet mener det taler mot sletting av søketreff a), jf. Artikkel 29- gruppens retningslinjer kriterium 5.

Videre har tilsynet lagt vekt på at søketreffene er publisert i en journalistisk kontekst. Avisene […] og […] er begge etablerte aviser, underlagt Vær Varsom-plakaten med særlig erfaring til å vurdere hva som er i offentlighetens interesse. Konteksten artiklene er publisert i taler for at søketreffene er i det offentliges interesse, og taler mot sletting av søketreffene.

Datatilsynet viser videre til som et argument mot sletting at personopplysningene relaterer seg til den registrertes arbeidsliv da slike opplysninger i mindre grad vil regnes for å være private.

Datatilsynet legger til grunn at A, som i dag er sikkerhetssjef (Chief Security Officer) i Y AS, fortsatt har en rolle i norsk næringsliv. Søketreffene er derfor relevante både i egenskap av å være knyttet til hans deltagelse i offentligheten, og ved at det er knyttet til hans arbeide. Dette taler etter tilsynets vurdering mot sletting av søkertreffene.

Datatilsynet legger også vekt på at selv om nyhetsartiklene søketreffene leder til er gamle (ni og ti år gamle), har de fremdeles aktualitet fordi selskapet A i dag arbeider i planlegger børsnotering. Dette framkommer av nyhetsartikler i […] fra 2020 hvor overskriften lyder «[…]». I en annen artikkel fra […] publisert i 2021, framgår det at «[…]». Selskapet planlegger nå børsnotering i 2022. Tilsynet viser til at børsnotering av et selskap medfører at offentligheten har en klar interesse i hvem som innehar sentrale stillinger i selskapet og deres yrkesmessige bakgrunn. Datatilsynet legger til grunn at søketreff a) og b) er aktualisert i lys av As stilling i Y, selskapets planer om børsnotering og senere søketreff i søkemotoren som omtaler børsnoteringen, særlig sett opp mot at han i dommen ble ilagt begrensninger for hvilke roller han kan ha i næringslivet.

Datatilsynet vurderer at søketreffene a) og b) er relevante og at antallet søketreff eller informasjon som framkommer av disse heller ikke er overdreven. Datatilsynet konkluderer med at informasjonsfriheten og allmennhetens interesse i å ha tilgang til søketreffene ved søk på As navn i dette tilfellet utgjør tvingende berettigede grunner som går foran hans protest, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, jf. personopplysningsloven § 1. Datatilsynet finner dermed ikke grunnlag for å pålegge Google sletting av søketreff a) og b).

As syn på saken i korte trekk

Han ønsker å få slettet søketreff a) og b) fra søkemotoren Google som leder til artikler i to aviser som omtaler straffesaken der han ble dømt for økonomisk kriminalitet.

Opplysningene som framkommer i søketreffene er ikke lenger relevante og har ikke lenger offentlig interesse. Han er heller ikke en person som spiller en rolle i offentligheten. Disse forholdene tilsier at søketreffene slettes.

Han har akseptert at saken på det aktuelle tidspunktet hadde allmenn interesse, selv om det representerte en tung tilleggsbelastning. Offentlighetens interesse for en straffbar handling svekkes imidlertid over tid. I dag ligger saken 11 år tilbake i tid og utgjør et gammelt forhold. I tillegg har han gjort opp for seg. Dommen var ferdig sonet i 2016.

Han har aldri hatt en høy profil, og han ser ikke på seg selv som en offentlig person. Han er ikke en sentral aktør i Y slik Datatilsynet legger til grunn. Han er ikke lenger daglig leder i selskapet, men hadde kun denne rollen i selskapets oppstartsfase. Y er en del av konsernet Z og funksjonen som daglig leder ivaretas i dag av Zs grunnlegger og eier. B er i en viktig fase av selskapets utvikling hvor selskapet forsøker å hente inn kapital.

Han har ingen tilknytning til økonomiske forhold i Y. Alle økonomiske forhold tilknyttet hans jobb i selskapet håndteres fra konsernhold i Z. Det inkluderer disposisjonsrett over midler, attesteringer/godkjenninger, inn og utbetalinger.

Denne saken gir ham i praksis yrkesforbud resten av livet. Det er umulig for ham å gå videre i livet så lenge søketreffene på hans navn knyttet til et kriminelt forhold, forblir i søkemotoren.

At han har fått medhold i sin sletteanmodning fra søkemotoren Bing og ikke Google framstår som en vilkårlig vurdering av faktiske forhold.

Saken fra Personvernnemnda som Datatilsynet viser til (PVN-2020-08) er ikke sammenlignbar med hans sak. Selv om begge sakene er av eldre dato og gjelder domfellelse for økonomiske forhold, ble klageren i saken for nemnda blant annet dømt for forsøk på å kneble offentlighetens innsyn ved å framsette trusler og opptre sjikanerende mot journalister som omtalte virksomheten. Det er ikke situasjonen i hans sak.

Googles syn på saken i hovedtrekk

Google vurderte de aktuelle søketreffene 5. mars 2020 og fant at offentlighetens interesse i fortsatt tilgang til innholdet bak søketreffene veier tyngre enn interessen til den registrerte.

Google er enig i Datatilsynets vurdering av søketreff a) og b). I vurderingen av den registrertes forespørsel, la Google vekt på at søketreffene leder til journalistisk innhold fra redaktørstyrte medier som gjelder kriminelle handlinger begått av den registrerte i hans profesjonelle rolle.

Google er også enig i Datatilsynets vurdering om at artiklene fortsatt har tungtveiende offentlig interesse, gitt den registrertes profesjonelle rolle og det faktum at selskapet han per i dag har en fremtredende rolle i, i nær fremtid skal børsnoteres.

Google mener at informasjonsfriheten og allmenhetens interesse i å ha tilgang til søkeresultatene ved søk på den registrertes navn utgjør tvingende berettigede grunner som går foran den registrertes interesse i denne saken. Søkeresultatene skal derfor ikke fjernes.

Personvernnemndas vurdering

Personvernnemnda skal ta stilling til om Google skal pålegges å slette de to søketreffene a) og b) omtalt innledningsvis i vedtaket.

Det rettslige utgangspunktet for vurderingen

Når en søkemotor samler inn personopplysninger og presenterer søketreff for allmenheten, representerer dette en behandling av personopplysninger som reguleres av personvernforordningen, jf. artikkel 4 nr. 2. Søkemotortilbyderen er behandlingsansvarlig for den behandlingen av personopplysninger som skjer i den forbindelse, jf. artikkel 4 nr. 7. Dette er også lagt til grunn i retts- og forvaltningspraksis, se for eksempel PVN-2021-17.

Det er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som i utgangspunktet gir Google behandlingsgrunnlag til å samle inn personopplysninger og presentere søketreff for allmennheten ved navnesøk på Google. Denne saken gjelder i hovedsak personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Dette er opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Rettstilstanden for søketreff som leder fram til nettsider med slike opplysninger kan utledes fra EU-domstolens avgjørelse G.C. & Others v CNIL (C-136/17 av 24. september 2019), som etter nemndas vurdering gir den nødvendige avklaring av de rettslige utgangspunktene når opplysningene som samles inn enten tilhører en særlig kategori av personopplysninger i forordningen artikkel 9, eller gjelder personopplysninger som faller inn under artikkel 10, jf. PVN-2020-08. Det innebærer at spørsmålet må avgjøres på grunnlag av en interesseavveining (en nødvendighetsvurdering) der hensynet til personvernet skal avveies mot hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten.

I og med at A har protestert mot behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, følger det av artikkel 17 nr. 1 bokstav c at Google har plikt til slette opplysningene (dvs. fjerne søketreffet) med mindre det foreligger mer tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter. Det følger av ordlyden i artikkel 21 nr. 1 at det er den behandlingsansvarlige som må påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen. Det skal med andre ord foretas en interesseavveining mellom den registrertes interesse i å få søketreffet slettet, mot allmennhetens interesse i å få tilgang til denne informasjonen ved å foreta et navnesøk i en søkemotor. Nemnda vil i den forbindelse minne om at sletting av søketreff fra en søkemotor ikke handler om å fjerne informasjonen fra Internett som sådan. All informasjon vil fremdeles være tilgjengelig på de opprinnelige nettstedene, og på disse nettstedene vil informasjonen fortsatt også dukke opp ved navnesøk. Videre vil informasjonen være tilgjengelig fra søkemotorer, men da må det brukes andre søkeord enn personnavn, for eksempel sakens tema.

I saken Google Spain og Google (C-131/12 av 13. mai 2014) påpeker EU-domstolen at søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger skiller seg fra, og representerer noe i tillegg til den behandling som gjøres av den som publiserer internettsider (avsnitt 35). Det innebærer at utfallet av interesseavveiningen som skal foretas, kan være et annet for søkemotortilbyderen enn for den som publiserer internettsidene. Dels kan dette skyldes at interessene som begrunner behandlingen av personopplysningene kan være forskjellige, og dels kan det skyldes at konsekvensene av databehandlingen vil være forskjellige. EU-domstolen slo i Google Spain og Google fast at den som tilbyr søkemotortjenester kan ha en plikt til å slette et søketreff etter anmodning fra den søketreffet gjelder, selv om utgiveren av internettsiden har behandlingsgrunnlag for å publisere opplysningene på sin nettside (avsnitt 88). Dette standpunktet videreføres i G.C. & Others v CNIL (avsnitt 52).

Om den konkrete interesseavveiningen for søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger sier EU-domstolen i Google Spain og Google, avsnitt 81 (offisiell dansk oversettelse):

«Selv om rettighederne for den berørte person, der er beskyttet ved disse artikler, ganske vist også generelt vejer tungest i forhold til internetbrugernes interesse, kan denne afvejning dog i særlige tilfælde afhænge af den pågældende oplysnings art, og hvor følsom den er for den berørte persons privatliv, samt offentlighedens interesse i at råde over denne oplysning, hvilket bl.a. kan variere, alt efter hvilken rolle denne person har i det offentlige liv.»

Personvernrådet har utgitt en veileder som gjelder retten til å bli glemt av en søkemotor, se «Guidelines 5/2019 on the criteria of the Right to be Forgotten in the search engine cases under the GDPR (part 1) - version adopted after public consultation» av 7. juli 2020. Denne erstatter den veilederen som Artikkel 29-gruppen utviklet i kjølvannet av Google Spain og Google og G.C. & Others v CNIL. Det påpekes i avsnitt 31 i Personvernrådets veileder at kriteriene som ble utviklet av Artikkel 29-gruppen fortsatt er av betydning når det skal tas stilling til krav om sletting av søketreff. Nemnda legger til grunn at Personvernrådets veileder gir uttrykk for forvaltningspraksis hos tilsynene i EU og EØS, og slik sett gir en viss veiledning for den interesseavveiningen som skal gjøres. Nemnda viser til avsnittene 26 til 33, som gjelder den registrertes rett til å protestere, og unntakene fra dette i avsnittene 44 til 54.

Det understrekes av Artikkel 29-gruppen selv at «no single criterion is, in itself, determinative», og videre at «the list of criteria is non-exhaustive and will evolve over time», jf. også EU-domstolens vurdering i G.C. & Others v CNIL hvor domstolen i avsnitt 66 nøyer seg med å konstatere at det skal foretas en interesseavveining og deretter gir en nokså løselig anvisning på hvilke kriterier som skal inngå i denne avveiningen. Nemnda understreker at kriteriene er ment å gi nasjonale tilsyn en viss veiledning i den helhetlige skjønnsmessige interesseavveiningen som skal gjøres ved vurderingen av krav om sletting av søketreff.

EU-domstolen legger i Google Spain og Google-dommen til grunn at det i interesseavveiningen gjelder en presumsjon («disse rettigheder i princippet går forud») for at den registrerte har rett til å få søketreffet slettet, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende. Denne presumsjonen må etter nemndas vurdering stå enda sterkere når det dreier seg om opplysninger om straffedommer og lovovertredelser som er omfattet av personvernforordningen artikkel 10. EU-domstolen har påpekt det samme i avsnitt 67 i G.C. & Others v CNIL:

«Hertil kommer den omstændighed, at i det tilfælde, hvor behandlingen vedrører de særlige kategorier af oplysninger i artikel 8, stk.1 og 5, i direktiv 95/46 eller i artikel 9, stk. 1, og artikel 10 i forordning 2016/679, vil indgrebet i den registreredes grundlæggende rettigheder til privatlivets fred og beskyttelsen af personoplysninger som anført i nærværende doms præmis 44 kunne være særligt alvorligt på grund af disse oplysningers følsomme karakter.»

Den konkrete interesseavveiningen

Nemnda går så over til den konkrete interesseavveiningen, og vil først se på de forholdene som taler for at søketreffene slettes.

For det første er det, som påpekt ovenfor, hensynet til den registrerte som i hovedregelen veier tyngst når vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke dukker opp ved søk på navnet, jf. artikkel 21 nr. 1. Dette utgangspunktet står enda sterkere når søketreffene omhandler opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Dette er forhold som i utgangspunktet tilsier at søketreffet skal slettes, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende.

For det andre har det gått lang tid. Den offentlige interessen for straffbare handlinger begått av en virksomhetsleder vil svekkes over tid. Det har nå gått mer enn ti år siden A ble dømt i tingretten i 2011 og mer enn ni år siden lagmannsretten avsa dom etter anke over straffutmålingen i 2012. De straffbare forholdene han ble dømt for, ble begått i en periode fra 19 til 12 år siden (2003 til 2010). Straffen var ferdig sonet i 2016. Personer som har sonet sin straff skal gis en mulighet for å legge fortiden bak seg.

Et tredje moment av betydning for om søketreff skal slettes eller ikke er om opplysningene er korrekte og oppdaterte, jf. også personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d, jf. Artikkel 29-gruppens kriterier nr. 4 og 7. Nemnda legger til grunn at de publiserte artiklene, som særlig omtaler tingrettsdommen, har en korrekt gjengivelse av saksforholdet knyttet til alle gjerningspersonene som var involvert i saken og dommen mot A, samt foranledningen til den. I artikkelen fra […] framgår det videre at tingretten i 2011 fradømte A retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Dette er en korrekt gjengivelse av dommen, men opplysningene er ikke oppdaterte idet det ikke framkommer at tingretten i 2019 lempet det idømte rettighetstapet slik at han ble gitt adgang til å bli daglig leder i det selskapet hvor han hadde arbeidet som prosjektkoordinator og prosjektleder i flere år, og som nå er det selskapet som skal børsnoteres og hvor A fortsatt arbeider. Den lange tiden som er gått i kombinasjon med det faktum at opplysningene i den ene artikkelen gir et uriktig inntrykk av at A ikke kan drive selvstendig næringsvirksomhet i det hele tatt, er forhold som tilsier at søketreffene skal slettes.

Det er også av betydning om personen som søketreffet gjelder er en offentlig person eller en person som spiller en rolle i offentligheten, jf. Artikkel 29-gruppens kriterie nr. 2. Offentlige personer og personer som spiller en rolle i det offentlige liv, må etter omstendighetene tåle inngrep i personvernet i større utstrekning enn andre. Bakgrunnen er blant annet allmennhetens interesse i å få tilgang til informasjon om utøvelsen av den offentlige rollen, jf. Borgarting lagmannsrett, LB-2020-18230.

Om hvem som er å anse som en offentlig person eller å spille en rolle i det offentlige liv uttalte nemnda i PVN-2018-07:

«Det er ingen klar definisjon av hva som er en offentlig person eller hvem som anses å spille en rolle i det offentlige liv. Datatilsynet nevner som eksempler på offentlige personer “offentlige tjenestemenn med høytstående verv, som ministre, politikere eller direktører. […] kjente forretningspersoner eller personer i regulerte yrker som advokater, leger eller lignende”, men gir uttrykk for at eksemplene ikke er uttømmende og at det må foretas en helhetsvurdering. Nemnda er enig i den vurderingen.»

Slik nemnda ser det er A ingen offentlig person. Han er heller ingen person som spiller en rolle i det offentlige liv, selv om han har en sentral rolle i ledelsen for et selskap som skal børsnoteres.

Som et siste moment som taler i retning av at A skal gis medhold i sitt slettekrav viser nemnda til den personlige belastningen A opplever ved at de aktuelle søketreffene fortsatt dukker opp ved søk på hans navn. Det er ikke en forutsetning for sletting av søketreffene at behandlingen av de aktuelle personopplysningene har hatt negative konsekvenser for den registrerte eller hans familie. Dersom det imidlertid er tilstrekkelige holdepunkter for slike konsekvenser, vil det klart være et moment som trekker i retning av at den registrerte skal gis medhold i kravet om sletting. Dette følger også av Artikkel 29-gruppens retningslinjer:

«Den registrerede er ikke forpligtet til at påvise lidt skade for at anmode om sletning af oplysninger, hvilket med andre ord vil sige, at skade ikke er nogen betingelse for udøvelse af den af Domstolen anerkendte ret. Hvis der foreligger bevis for, at søgeresultatets tilgængelighed er til skade for den registrerede, peger denne faktor imidlertid klart i retning af, at oplysningerne bør slettes.»

Nemnda anser det tilstrekkelig godtgjort at A i ulike sammenhenger har blitt konfrontert med de opplysningene som framkommer ved søk på hans navn i Google, og at han opplever dette som en stor belastning som hindrer han i å legge fortiden bak seg.

Etter nemndas vurdering er det også flere forhold som peker i motsatt retning og tilsier at A ikke skal få medhold i sitt krav om sletting av søketreffene.

Et viktig moment er om opplysningene som framkommer i søketreffene er av offentlig interesse. Jo sterkere offentlig interesse, jo svakere står As krav om sletting. Det er ingen tvil om at domfellelsen av A for grov korrupsjon i 2011 hadde allmenn offentlig interesse. Domfellelsen innebar at A ble dømt til å betale flere millioner kroner i erstatning til et annet selskap for tap selskapet ble påført som følge av handlingene. Det har også allmenn offentlig interesse at A ble idømt rettighetstap på ubestemt tid til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller å inneha annen ledende stilling i noe selskap, eller til å sitte i noe selskaps styre.

Ved vurderingen av om opplysningene har offentlig interesse er det også av betydning i hvilken sammenheng opplysningene opprinnelig ble publisert, jf. Artikkel 29-gruppens kriterier nr. 10 og 11. Selve publiseringen av nyhetsartiklene i […] i 2011 og […] i 2012 skjedde i journalistisk øyemed. Allmennheten har i utgangspunktet en beskyttelsesverdig interesse i å få enkel tilgang til informasjon som er publisert i en journalistisk sammenheng. Selv om søkemotorenes behandling av personopplysninger adskiller seg fra, og representerer noe i tillegg til, den behandling av personopplysninger som gjøres av den som publiserer en nyhetsartikkel på en internettside, så vil det forhold at den opprinnelige publiseringen er skjedd i journalistisk øyemed være et moment som tilsier at opplysningene har offentlig interesse og at søketreffene ikke slettes.

Opplysningene som framkommer i artiklene i søketreffene gjelder dessuten As yrkesutøvelse, og er ikke knyttet til hans privatliv. Handlingene han ble dømt for og som omtales i artiklene er knyttet til As rolle som styreleder og daglig leder i selskapet og gjelder dermed hans yrkesliv. Det innebærer at As krav om sletting står svakere enn om det var As privatliv som ble omtalt.

Som det er redegjort for, er det ulike momenter i interesseavveiningen som trekker i hver sin retning. Det må derfor foretas en samlet vurdering av alle de momentene som inngår i interesseavveiningen. Nemnda har funnet avveiningen vanskelig og i vektingen av de ulike interessene har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Nemndas flertall, bestående av medlemmene Coll, Graasvold, Blinkenberg og Goodwin, har kommet til at det foreligger tilstrekkelig tvingende berettigede grunner som tilsier at hensynet til As personvern må vike, jf. artikkel 21 nr. 1, og at A dermed ikke får medhold i sitt slettekrav.

Flertallet har lagt vekt på at opplysningene som framkommer i søketreffene fortsatt har offentlig interesse. Det vises særlig til at A innehar en ledende stilling i et selskap som skal børsnoteres i nær framtid. Dette medfører en økt allmenn interesse også i tidligere publiserte opplysninger om As domfellelse, noe artiklene i […] fra henholdsvis 2020 og februar 2021 (omtalt av Datatilsynet) viser. Mulig børsnotering av et selskap medfører at offentligheten får en økt interesse i opplysninger om hvem som innehar sentrale stillinger i selskapet og deres yrkesmessige bakgrunn. Videre vises til at opplysningene om As domfellelse fortsatt har interesse også for personer og virksomheter i andre sammenhenger, blant annet ved etablering av kommersielt samarbeid med A eller virksomheter han er tilknyttet.

Flertallet ser at opplysningene i de aktuelle lenkene ikke inneholder henvisninger til kjennelsen fra tingretten fra august 2019, der rettighetstapet for A ble vurdert på nytt. Flertallet legger imidlertid vekt på at opplysningene om den opprinnelige straffedommen fremdeles har en slik offentlig interesse at de allikevel bør være tilgjengelige, og at A selv vil kunne supplere med opplysninger om kjennelsen fra tingretten ved behov.

Opplysningenes aktualitet gjør samlet sett at hensynet til As personvern må vike selv om opplysningene er mer enn ti år gamle. Flertallet viser for øvrig til Datatilsynets vurdering, som tiltres.

Nemndas mindretall, bestående av medlemmene Haugstad, Borvik og Tessem, har kommet at det ikke foreligger tilstrekkelig tvingende berettigede grunner som tilsier at hensynet til As personvern må vike, jf. artikkel 21 nr. 1.

Mindretallet har for sin vurdering lagt stor vekt på den lange tiden som er gått. Den offentlige interessen for straffbare handlinger begått av en virksomhetsleder vil svekkes over tid. Det gjelder selv om han sitter i ledelsen i et selskap som planlegger børsnotering i nær framtid. Personer som har sonet sin straff skal gis en mulighet for å legge fortiden bak seg, jf. artikkel 10 som stiller særlige krav til behandling av slike opplysninger.

For mindretallet er det videre av betydning at A i dag er ansatt i en stilling uten økonomiansvar. A er med andre ord ansatt i en stilling som har et annet innhold enn den han var ansatt i da han utførte de straffbare handlingene han ble domfelt for i 2011. Det er etter mindretallets vurdering derfor ikke noe ved As rolle eller nåværende stilling som tilsier at han i større grad enn andre personer må tåle inngrep i personvernet.

Også mindretallet har merket seg at det ikke kommer opp søketreff som leder til nettsider som omtaler kjennelsen fra tingretten fra august 2019, der rettighetstapet for A ble vurdert på nytt. Tingretten kom til at vilkårene for lemping av rettighetstapet var oppfylt, noe som åpnet for at A da kunne ansettes i stilling som daglig leder i den virksomheten han hadde arbeidet for i fem år. Mindretallet ser det slik at den listen med søketreff som genereres ved navnesøk på A inneholder mangler om den senere utviklingen i saken. Med tanke på den forestående børsnoteringen av selskapet som A er ansatt i, er det mindretallets syn at potensielle investorers interesser primært må sikres gjennom andre prosedyrer enn ved navnesøk i Google på enkeltansatte.

Vedtaket er avsagt med dissens. Konklusjonen utformes i tråd med flertallets syn.

Konklusjon

Datatilsynets vedtak om ikke å pålegge sletting av søketreff a) og b) opprettholdes.

Oslo, 15. februar 2022

Mari Bø Haugstad
Leder