Personvernnemndas vedtak 18. mai 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 22. oktober 2020 om avslag på krav om sletting av søketreff i søkemotoren Google.
Sakens bakgrunn
Saken har sin bakgrunn i et intervju i tv-kanalen TV2 med serviceleder A i [bobilforhandler AS]. A ble intervjuet i forbindelse med innspillingen av tv-programmet «TV2 hjelper deg». Intervjuet, som er tilgjengelig på TV2's nettsted https: […] kommer opp ved søk på As navn i søkemotoren Google. Søketreffet er datert i 2019. I intervjuet med overskriften «[…]» utdyper A hvorfor [bobilforhandler AS] mener kriteriene for å heve bobilkjøpet i saken som omhandles i det konkrete programmet ikke er til stede. I dom fra tingretten ble [bobilforhandler AS] dømt til å heve bobilkjøpet og til å betale erstatning til kjøperen av bobilen.
A kontaktet Google 6. februar 2020 og ba om sletting av følgende søketreff på sitt navn i søkemotoren Google:
a. https: […]
b. https: […]
I e-post til A 9. juni 2020 avslo Google sletteanmodningen.
A brakte Googles avslag inn for Datatilsynet 24. juni 2020 og ba om bistand til å få slettet søketreff som leder til TV2-saken ved søk på hans navn i Google.
Datatilsynet vurderte kun søketreff a https: […], i det søketreff b https: […] ikke dukker opp i Google ved søk på navnet «A».
Datatilsynet foretok en interesseavveining mellom hensynet til informasjonsfriheten og allmennhetens interesse i å ha tilgang til søketreffet ved navnesøk og As rett til å protestere mot at søketreffet vises, og avslo As krav om sletting i vedtak 22. oktober 2020.
A framsatte rettidig klage over Datatilsynets vedtak 3. november 2020.
Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak. Saken ble oversendt Personvernnemnda 23. mars 2021. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda 26. mars 2021, og fikk anledning til å komme med kommentarer. Google har inngitt kommentarer i brev 16. april 2021, som A har kommentert i e-post 22. april 2021.
Saken ble behandlet i nemndas møte 18. mai 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Morten Goodwin. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vurdering i hovedtrekk
Datatilsynet fastslår innledningsvis i vedtaket at tilsynet er rett tilsynsmyndighet og har kompetanse til å behandle saken, samt at personopplysningsloven § 3 ikke kommer til anvendelse for saker som gjelder sletting av søketreff.
Datatilsynet redegjør deretter for de rettslige utgangspunktene i saken og viser til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som relevant gyldig behandlingsgrunnlag, samt artikkel 21 nr. 1 om den registrertes rett til å protestere. Videre vises det til den tidligere Artikkel-29 gruppens (forløperen til Personvernrådet etter personvernforordningen) retningslinjer for hvordan personvernet og informasjonsfriheten skal avveies i saker som gjelder sletting av søketreff, som fortsatt anses relevante også etter ikrafttredelsen av personvernforordningen.
Datatilsynet tar utgangspunkt i at hensynet til den registrerte som hovedregel veier tyngst dersom vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke skal dukke opp ved søk på den registrertes navn. Spørsmålet i saken er om det foreligger tvingende berettigede grunner som tilsier at hensynet til As personvern må vike for offentlige interesser. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være konteksten søketreffet er publisert i, hvorvidt søketreffet relaterer seg til den registrertes privatliv eller vedkommende yrkesutøvelse, hvorvidt informasjonen er publisert av den registrerte selv, og hvorvidt informasjonen er relevant og oppdatert.
Etter en konkret interesseavveiing av hensynet til As personvern veid opp mot allmennhetens interesse i fortsatt behandling kommer Datatilsynet til at As protest mot at søketreff a: https: […] som vises ved navnesøk, ikke kan tas til følge. Informasjonsfriheten og allmennhetens interesse i å ha tilgang til søketreffet ved navnesøk utgjør i dette tilfellet tvingende berettigede grunner som går foran As protest, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, jf. personopplysningsloven § 1.
Datatilsynet legger i vurderingen avgjørende vekt på at søketreffet ikke relaterer seg til klagers personlige liv, men at klager opptrer på vegne av firmaet han er ansatt i, det er relativt kort tid siden søketreffet ble publisert, klager arbeider fortsatt i det samme firmaet, samt at søketreffet er publisert av et etablert nyhetsmedium underlagt Vær Varsom-plakaten.
Datatilsynet redegjør for at tilsynet ved søk på As navn får opp søketreff a som leder til et innslag hos TV2. Det er dette søketreffet Datatilsynet har vurdert i saken. Søketreff b dukker ikke opp ved søk på As navn og det er derfor ikke grunnlag for å vurdere om Google skal pålegges å slette dette.
As syn på saken i hovedtrekk
Ved søk på navnet hans i søkemotoren Google kommer innslaget fra TV2-saken opp på side én i listen over søketreff. Ansiktet hans vises tydelig. Han har ikke godkjent at navnet hans skal brukes i en slik sammenheng, og han ønsker ingen tilknytning til TV2-saken.
Nettredaktøren i TV2 vil ikke slette lenkene til navnet hans.
Søketreff på navnet hans i Google som leder til innslaget fra «TV2 hjelper deg» må fjernes. [bobilforhandler AS], som han jobber i, må gjerne lenkes til TV2-innslaget, men lenken til navnet hans må fjernes.
Han aksepterte at innslaget ble vist på TV2 første gang som et sendt innslag på TV, men ikke at søketreffet i årevis skulle dukke opp i Google ved søk på hans navn.
Han sto fram som en representant for firmaet, ikke seg selv. TV2-saken handler ikke om ham eller hans liv.
Det er belastende å motta spydige kommentarer og slengbemerkninger «der er han som var på TV osv», to år etter at saken er løst. Han opplever sitt personvern og private liv krenket.
Googles syn på saken i hovedtrekk
Google har mottatt krav om sletting av to søketreff fra A, og konkluderte 9. juni 2020, etter en konkret interesseavveining, at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen av søketreff a, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, jf. personopplysningsloven § 1. For søketreff b ble det vist til at det aktuelle søketreffet ikke dukket opp ved søk på As navn.
Google er enig i Datatilsynets vurderinger i saken. Tilsynets vedtak 22. oktober 2020 er korrekt.
URL-en (søketreff a) inneholder en video, som er produsert og publisert av nyhetskanalen TV2, et etablert nyhetsmedium underlagt Vær Varsom-plakaten. Videointervjuet er bevisst publisert i det offentlige rom i en sak som gjelder [bobilforhandler AS’] profesjonelle aktiviteter i sammenheng med en etterforsket forbrukersak. Det er medias rolle å bedømme hva som er i offentlighetens interesse og å spre informasjonen til publikum. Der media har bestemt seg for å publisere en bestemt sak tar Google hensyn til nyhetsmediets journalistiske vurderinger når Google vurderer hvilken informasjon som er relevant og i allmennhetens interesse.
I videoen uttaler A seg i rollen som servicesjef for [bobilforhandler AS], noe han har samtykket til. Han opptrer som representant for firmaet og forklarer årsakene til at selskapet ikke refunderer en angivelig defekt bobil. Søketreffet relaterer seg ikke til As personlige liv.
Etter det Google forstår, innehar A fortsatt den samme rollen i firmaet. Saken kan derfor være relevant for fremtidige kunder og forretningspartnere som knytter seg til A i hans rolle som servicesjef.
Innlegget ble publisert i 2019. I nyhetssammenheng er dette kort tid, noe som klart tilsier at saken fortsatt har nyhetsverdi og at søketreffet er i allmenhetens interesse.
Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at søketreffet medfører en særlig byrdefull påkjenning for den registrerte.
Google har rettslig grunnlag for behandlingen i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f, og det er dermed ikke nødvendig at den registrerte samtykker til Googles behandling.
Personvernnemndas vurdering
Personvernnemnda skal ta stilling til om Google skal pålegges å slette det aktuelle søketreffet på As navn som leder til et videointervju med A i innslaget fra TV2 hjelper deg, søketreff a: https: […]
Når det gjelder søketreff b: https: […] er nemnda enig med Datatilsynet i at dette ikke er et søketreff som nå kommer opp ved søk på As navn, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om Google skal pålegges å slette dette søketreffet.
Det rettslige utgangspunktet for vurderingen
Når en søkemotor samler inn personopplysninger og presenterer søketreff for allmenheten, representerer dette en behandling av personopplysninger som reguleres av personvernforordningen, jf. artikkel 4 nr. 2. Søkemotortilbyderen er behandlingsansvarlig for den behandlingen av personopplysninger som skjer i den forbindelse, jf. artikkel 4 nr. 7. Dette er også lagt til grunn av EU-domstolen, både i dom C-131/12 av 13. mai 2014 (Google Spain og Google) og i dom C-136/17 av 24. september 2019 (G.C. & Others v CNIL). Dette er også i tråd med etablert forvaltningspraksis fra Datatilsynet og Personvernnemnda, se for eksempel PVN-2019-02, PVN-2020-08 og PVN-2020-14.
Selv om de nevnte dommene fra EU-domstolen direkte avklarer forståelsen av EUs personverndirektiv (direktiv 95/46) er dommene relevante for tolkningen av den nye personvernforordningen. Dette skyldes at bestemmelsene i forordningen om hva som utgjør behandling av personopplysninger og hvem som er å anse som behandlingsansvarlig er en videreføring av bestemmelsene i direktivet.
I likhet med Datatilsynet legger nemnda til grunn at det er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som i utgangspunktet gir Google behandlingsgrunnlag til å samle inn personopplysninger og presentere søketreff for allmennheten.
I og med at A har protestert mot behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, følger det av artikkel 17 nr. 1 bokstav c at Google har plikt til slette opplysningene (dvs. fjerne søketreffet) med mindre det foreligger mer tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter. Det skal med andre ord foretas en interesseavveining mellom den registrertes interesse i å få søketreffet slettet, mot allmennhetens interesse i å få lett tilgang til denne informasjonen via en søkemotor. Nemnda vil i den forbindelse minne om at sletting av søketreff fra en søkemotor ikke handler om å fjerne informasjonen fra Internett som sådan. All informasjon vil fremdeles være tilgjengelig på de opprinnelige nettstedene, for eksempel avisers og andre massemediers nettsteder, og på disse nettstedene vil informasjonen fortsatt også dukke opp ved navnesøk. Videre vil informasjonen være tilgjengelig fra søkemotorer, men da må det brukes andre søkeord enn personnavn, for eksempel sakens tema, eller det må søkes via en ikke-europeisk IP-adresse.
I saken Google Spain og Google påpeker EU-domstolen at søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger adskiller seg fra, og representerer noe i tillegg til den behandling som gjøres av den som publiserer internettsider (avsnitt 35). Det innebærer at utfallet av den interesseavveiningen direktivet gir anvisning på, kan være et annet for søkemotortilbyderen enn for den som publiserer internettsidene. Dels kan dette skyldes at interessene som begrunner behandlingen av personopplysningene kan være forskjellige, og dels kan det skyldes at konsekvensene av databehandlingen vil være forskjellige. EU-domstolen slo i Google Spain og Google fast at den som tilbyr søkemotortjenester kan ha en plikt til å slette et søketreff etter anmodning fra den søketreffet gjelder, selv om utgiveren av internettsiden har behandlingsgrunnlag for å publisere opplysningene på sin nettside (avsnitt 88). Dette standpunktet videreføres i G.C. & Others v CNIL (avsnitt 52).
I og med at det i denne saken dreier seg om et publisert videointervju på en av TV2s plattformer, vil den behandlingen av personopplysninger som skjer der være omfattet av unntaket i personopplysningsloven § 3, og den registrerte vil ikke ha noe krav om å få opplysningene slettet fra TV2s nettside.
Om den konkrete interesseavveiningen for søkemotorens behandling av personopplysninger sier EU-domstolen i Google Spain og Google, avsnitt 81 (offisiell dansk oversettelse):
«Selv om rettighederne for den berørte person, der er beskyttet ved disse artikler, ganske vist også generelt vejer tungest i forhold til internetbrugernes interesse, kan denne afvejning dog i særlige tilfælde afhænge af den pågældende oplysnings art, og hvor følsom den er for den berørte persons privatliv, samt offentlighedens interesse i at råde over denne oplysning, hvilket bl.a. kan variere, alt efter hvilken rolle denne person har i det offentlige liv.»
Personvernrådet har utgitt en veileder som gjelder retten til å bli glemt av en søkemotor, jf. «Guidelines 5/2019 on the criteria of the Right to be Forgotten in the search engine cases under the GDPR (part 1) - version adopted after public consultation» av 7. juli 2020. Veilederen er utgitt i kjølvannet av Google Spain og Google og G.C. & Others v CNIL, og erstatter veilederen som tidligere ble utviklet av Artikkel 29-gruppen. Nemnda legger til grunn at Personvernrådets veileder, i likhet med Artikkel 29-gruppens veileder, har begrenset vekt som rettskilde, men gir nyttig veiledning som uttrykk for forvaltningspraksis hos tilsynene i EU og EØS. For den interesseavveiningen som skal gjøres i denne saken viser nemnda til avsnittene 44 til 52 i veilederen fra Personvernrådet.
Den konkrete interesseavveiningen
I den konkrete interesseavveiningen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av Haugstad, Coll, Blinkenberg og Goodwin – er kommet til at Datatilsynets vedtak skal opprettholdes.
Flertallet peker på at opplysningene som framkommer i videointervjuet gjelder [bobilforhandler AS], der A som serviceleder uttaler seg på vegne av selskapet om et hevingskrav som er rettet mot selskapet. Opplysningene er derfor knyttet til As yrkesliv og ikke hans privatliv. Det dreier seg heller ikke om opplysninger som omfattes av de særlige kategorier av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 9, eller andre opplysninger som er underlagt særlige regler, jf. artikkel 10. Det er derfor, etter flertallets syn, ikke noe ved opplysningenes art i seg selv som tilsier at søketreffet skal slettes.
Videre peker flertallet på at selve publiseringen av videointervjuet skjedde i journalistisk øyemed. Selv om søkemotorenes behandling av personopplysninger adskiller seg fra, og representerer noe i tillegg til, den behandling av personopplysninger som gjøres av den som publiserer et videointervju på en internettside, så vil det forhold at den opprinnelige publiseringen er skjedd i journalistisk øyemed være et moment som tilsier at søketreffet ikke skal slettes.
Det er flertallets vurdering at A, ved å være den personen som på vegne av selskapet uttaler seg i media i saken, også i utgangspunktet må finne seg i at medienes omtale av dette dukker opp ved søk på hans navn. Det gjelder selv om man finner den samme informasjonen dersom man søker på selskapets navn.
Hvor lang tid som er gått er også av betydning. I dette tilfellet er søketreffet kun drøyt to år gammelt (publisert i 2019). Tvisten som TV2-sendingen omtalte ble behandlet i tingretten ett år senere, i 2020, hvor kunden fikk medhold i sitt hevingskrav. Det viser, etter flertallet syn, at saken som omtales er av aktuell offentlig interesse, blant annet for framtidige kunder og forretningspartnere [bobilforhandler AS], hvor A fortsatt er serviceleder og innehar samme rolle.
Det publiserte intervjuet gir etter flertallets vurdering en korrekt gjengivelse av saksforholdet og selskapets syn på saksforholdet på det tidspunktet intervjuet ble publisert, i 2019. At selskapet i ettertid tapte i tingretten og bobilselgeren fikk medhold, er etter flertallets syn ikke et forhold som i en sak som denne tilsier at søketreffene til TV-innslaget skal slettes.
Søketreffets konsekvenser for den registrerte er også av betydning. Det er uttrykkelig sagt av EU-domstolen i Google Spain og Google at retten til å bli glemt ikke er betinget av at de aktuelle personopplysningene har medført negative konsekvenser («skader») for den registrerte. Dersom det er tilstrekkelige holdepunkter for slike konsekvenser, vil det imidlertid være et moment som trekker i retning av at den registrerte skal gis medhold i kravet om sletting. For spørsmålet om hvilke konsekvenser behandlingen faktisk har hatt, må det kunne legges til grunn en mer objektiv vurdering basert på sakens faktum.
A har vist til at han som privatperson opplever søketreffet, der ansiktet hans vises tydelig, som belastende. Flertallet ser ingen grunn til å betvile dette. Det kan likevel ikke tillegges avgjørende vekt etter flertallets vurdering. Opplysningene som framkommer er ikke knyttet til As privatliv, og det fremgår tydelig av innslaget at A uttaler seg på vegne av sin arbeidsgiver.
Nemndas flertall er etter dette enig med Datatilsynet i at allmennhetens rett til informasjon ved søk på As navn, samlet sett, veier tyngre enn As rett til personvern ved å få søketreffet slettet. Det foreligger etter flertallets vurdering tvingende berettigede grunner til videre behandling av søketreffet og A får ikke medhold i sin klage.
Mindretallet – bestående av Borvik, Graasvold og Tessem – ser annerledes på den konkrete interesseavveiningen, og mener at A skal gis medhold i sitt krav om sletting av søketreff a.
Mindretallet er enig med flertallet i at opplysningene i TV2-intervjuet som søketreff a leder til, ikke angår As privatliv, men hans virke som serviceleder hos [bobilforhandler AS]. Det er slik sett ikke noe ved opplysningenes art i seg selv som trekker særlig tungt i retning av at A skal gis medhold i sitt krav.
Mindretallet vil imidlertid bemerke at A ikke innehar en stilling som bringer ham over i de kategorier av personer som må finne seg i større grad av offentlighet enn befolkningen ellers. Slik mindretallet ser det, opptrer A som en representant for firmaet i intervjuet med TV2, og han gjør rede for firmaets vurdering av den aktuelle reklamasjonssaken. Det faktum at A er serviceleder i bedriften, er etter mindretallets vurdering av underordnet betydning i interesseavveiningen. Det er med andre ord ikke forhold ved hans person som tilsier at allmennheten må kunne få opp dette søketreffet ved et søk på As navn.
Det sentrale i mindretallets vurdering er at allmennhetens behov for informasjon ivaretas fullt ut selv om A gis medhold i kravet om at søketreff a ikke skal komme fram ved søk på hans navn. Mindretallet legger til grunn at allmennheten har et legitimt behov for informasjon om hvordan [bobilforhandler AS] generelt behandler sine kunder, og at det er et særlig behov for informasjon om hvordan bedriften håndterer reklamasjonssaker. Slik informasjon vil allmennheten få tilgang på ved et søk på firmanavnet [bobilforhandler AS]. Mindretallet har derimot vanskelig for å se at personer som vurderer å kjøpe bobil finner det nærliggende å foreta et søk på As navn. Søk på firmanavnet [bobilforhandler AS] gir et treff som leder til en oppdatert artikkel på TV2.no om den aktuelle reklamasjonssaken. Artikkelen har overskriften «[…]», og det framkommer blant annet at [bobilforhandler AS] har akseptert dommen fra tingretten som gav kjøper medhold. I denne artikkelen finnes også videoen som søketreff a leder til. Mindretallet mener derfor at allmennhetens behov for informasjon er sikret.
Mindretallet finner her videre grunn til å påpeke at TV2-intervjuet som søketreff a leder til, ledsages av overskriften […]. Søketreff a leder med andre ord til informasjon om den aktuelle reklamasjonssaken som ikke lenger er oppdatert. Mindretallet bestrider ikke at overskriften som ledsager TV2-intervjuet som søketreff a leder til, var dekkende på tidspunktet for publisering, men når det gjelder vurderingen av allmennhetens behov for informasjon i dag, har mindretallet vanskelig for å se at ikke-oppdatert informasjon er særlig egnet til å dekke allmennhetens behov for informasjon. Prinsippet i forordningens artikkel 5 nr. 1 bokstav d («riktighet») tilsier derfor også at A gis medhold i sitt krav om at søketreff a skal slettes.
Slik denne saken samlet sett ligger an, er det etter mindretallets vurdering ikke grunn til å fravike det som er personvernforordningens hovedregel, nemlig at dersom den registrerte protesterer mot behandlingen av personopplysningene, jf. forordningen artikkel 21. nr. 1 og artikkel 17 nr. 1 bokstav c, så er det en presumsjon for at den registrerte skal gis medhold i kravet om sletting av søketreffet.
Etter dette fatter nemnda vedtak i tråd med flertallets syn.
Konklusjon
Datatilsynets vedtak om ikke å pålegge sletting av søketreff opprettholdes.
Vedtaket er fattet med den dissens som framgår ovenfor.
Oslo, 18. mai 2021
Mari Bø Haugstad
Leder