Personvernnemndas vedtak 18. mai 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin)
Saken gjelder spørsmål om et oppløst aksjeselskap, [Firma 2] AS, eller representanter for det oppløste aksjeselskapet kan utøve partsrettigheter knyttet til klage over vedtak fra Datatilsynet 3. desember 2020 om å ilegge aksjeselskapet et overtredelsesgebyr på 100 000 kroner for å ha foretatt kredittvurdering uten rettslig grunnlag.
Sakens bakgrunn
B mottok et gjenpartsbrev fra kredittopplysningsbyrået Bisnode AS med opplysning om at [Firma 1] AS (senere [Firma 2] AS) hadde foretatt en kredittvurdering av henne 26. september 2018. Kredittvurderingene var bestilt av daglig leder/eier av selskapet, A.
B og hennes barns far var på dette tidspunktet motparter i en sak for domstolen om fast bosted for barna etter barnelova. A er bror til Bs motpart og opptrådte som prosessfullmektig for sin bror, jf. tvisteloven § 3-3 tredje ledd.
B henvendte seg til Datatilsynet 27. september 2018 og meldte fra om det hun oppfattet som ulovlig innhenting av kredittopplysninger.
Datatilsynet ba 18. desember 2018 [Firma 1] AS om en redegjørelse. [Firma 1] AS v/A redegjorde i brev 15. januar 2019 for at kredittopplysningene om B ble innhentet for å bli brukt som bevis i rettssaken mellom B og As bror, hvor han selv bistod som prosessfullmektig.
Saken ble deretter liggende ubehandlet hos Datatilsynet i ett år. Det er opplyst at det skyldtes en feil i tilsynets saksbehandlingssystem.
I januar 2020 kontaktet Datatilsynet Bisnode Norge AS og fikk innsyn i logg for bestilte kredittopplysninger fra [Firma 1] AS i perioden 2017 til og med 2019. Loggen viser at [Firma 1] AS innhentet kredittopplysninger om B 23. august, 26. september og 20. november 2018. Virksomheten innhentet også kredittopplysninger om Bs enkeltpersonforetak, samt ved en anledning i samme periode kredittopplysninger om Bs mor.
Det er enighet om at kredittopplysningene ble innhentet for å bli brukt som bevis i rettssaken mellom B og As bror.
Selskapet [Firma 1] AS har under den perioden saken var til behandling hos Datatilsynet skiftet navn til [Firma 2], med samme eier og styreleder (A).
Datatilsynet varslet 11. august 2020 [Firma 2] AS om vedtak om pålegg om å etablere internkontroll for kredittvurdering, samt ileggelse av overtredelsesgebyr på 100 000 kroner for innhenting av kredittopplysninger uten rettslig grunnlag.
[Firma 2] AS ga sin uttalelse til varselet 7. september 2020.
Datatilsynet fattet følgende vedtak 3. desember 2020:
«1. Med hjemmel i personvernforordningen artikkel 58 nr. 2 bokstav i pålegges [[Firma 2] AS] (Tidl. [Firma 1 AS]), org. nr. […], å betale et overtredelsesgebyr til statskassen på 100 000 kroner for å fire ganger ha innhentet kredittvurdering uten rettslig grunnlag, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f.
2. Med hjemmel i personvernforordningen art. 58 nr. 2 bokstav d pålegges [[Firma 2] AS] å etablere internkontroll om kredittvurdering, jf. personvernforordningen artikkel 24, da denne manglet på kontrolltidspunktet.»
[Firma 2] AS klaget rettidig på vedtaket 18. desember 2020.
Datatilsynet omgjorde 22. mars 2021 vedtakets punkt 2 som gjaldt pålegg om å etablere internkontroll ettersom Bisnode 3. februar 2021 bekreftet at verken [Firma 1] AS eller [Firma 2] AS lenger var kunder av Bisnode.
Datatilsynet fant ikke grunnlag for å endre vedtakets punkt 1 og oversendte saken til Personvernnemnda 22. mars 2021. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. B har i e-post 29. mars 2021 inngitt kommentarer. [Firma 2] AS innga ikke kommentarer.
Selskapet [Firma 2] AS er etter dette oppløst og selskapet ble slettet fra enhetsregisteret i Brønnøysund 15. april 2021. A har opplyst at selskapet er nedlagt og slettet fra Brønnøysundregisteret som følge av minimal omsetning i 2020, samt at selskapet hadde større kostnader enn inntekter.
Nemnda varslet ved e-post til A 28. april 2021 at klagen ikke ville bli behandlet som følge av selskapet var oppløst og ikke lenger kunne utøve partsrettigheter. A har på vegne av det oppløste selskapet [Firma 2] AS motsatt seg avvisning og har gitt sin uttalelse i e-post 28. april 2021 og i vedlegg til e-post 5. mai 2021.
Saken ble behandlet i nemndas møte 18. mai 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Morten Goodwin. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
A har i korte trekk anført
Selskapet har fortsatt partsevne selv om det er oppløst. Utgangspunktet er at partsevnen faller bort med selskapet, sml. Rt-1979-375 og Rt-1993-361. I begge de nevnte avgjørelsene fremheves det likevel at det i unntakstilfeller kan tenkes å foreligge partsevne også for det oppløste selskapet blant annet sett hen til sakens art og om det samlet sett fremstår som rimelig at partsevne tilkjennes, sml. også Rt-1992-1697 og Rt-1993-878.
Klagen må derfor behandles på ordinær måte. [Firma 2] AS har de siste årene hatt lav omsetning og selskapet har vært vurdert nedlagt ved flere anledninger, jf. årsberetningen for 2018. Det er derfor ingen sammenheng mellom Datatilsynets bot og den faktiske nedleggelsen av selskapet i 2021. Selskapet hadde større utgifter enn inntekter i 2020 og eier kunne ikke lenger skyte inn fortløpende kapital for videre drift. Selskapet hadde imidlertid ikke gjeld og derfor ble det ikke meldt oppbud. Videre er det av betydning at selskapet er satt i en offisiell «gapestokk» i media, hvor Datatilsynet har, før det foreligger endelig avgjørelse publisert sitt vedtak, slik at riksdekkende, utenlandsk og lokale media omtaler selskapet i negativ form. Dette taler for at Datatilsynets vedtak og klagen må gjennomgås.
A redegjør deretter, på vegne av selskapet, for hvorfor han mener kredittvurderingene var lovlig innhentet. Med det resultatet nemnda er kommet til gjengis ikke disse argumentene her.
Personvernnemndas vurdering
Spørsmålet for nemnda er hvorvidt et endelig oppløst aksjeselskap fortsatt har partsrettigheter i en klagesak for nemnda, eventuelt om eier og styreleder i det oppløste selskapet kan kreve å opptre med partsrettigheter og dermed kreve at klagen over Datatilsynets vedtak om å ilegge selskapet overtredelsesgebyr behandles av Personvernnemnda.
Forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e definerer partsbegrepet som «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder». Begrepet omfatter både enkeltindivider og juridiske personer (selskaper, foreninger etc.)
I Norsk Lovkommentar, note 32, uttaler Jan Fridthjof Bernt blant annet følgende om partsbegrepet:
«Etter § 2 første ledd bokstav e regnes den som part som en avgjørelse retter seg mot. I en sak om det skal gis et individuelt pålegg eller forbud mot noen, vil således den være part som det er aktuelt å rette pålegget eller forbudet mot. Likeledes vil den som søker myndighetene om noe, være part i saken om søknaden skal innvilges eller ikke.
Part er også den som saken ellers direkte gjelder. Hvem dette er, må vurderes ut fra praksis og vedtakets karakter, rettsvirkninger og formål, med utgangspunkt i den problemstillingen de aktuelle rettsreglene reiser, og hvilke interesser som er relevante ved sakens avgjørelse. Hvem som skal regnes som part, må også i noen grad avhenge av hvilken type rettsregler partsbegrepet får betydning for, hvilke interesser som er sentrale ved den aktuelle type avgjørelse og om reelle hensyn ved den aktuelle sakstype og i det konkrete tilfelle taler for en vid eller snever ramme for hvem som skal regnes som part.»
Datatilsynets vedtak er rettet mot [Firma 2] AS, org. nr. […], og det er selskapet som er ilagt gebyr.
Nemnda legger til grunn at et aksjeselskap etter oppløsning og sletting ikke lenger eksisterer som selvstendig rettssubjekt og da heller i utgangspunktet heller ikke har partsevne, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. Det er i rettspraksis som omhandler partsbegrepet i tvisteloven, lagt til grunn at dette ikke nødvendigvis gjelder i alle relasjoner, jf. blant annet Rt-1979-375, Rt-1993-361 og Rt-1993-878.
I dette tilfellet kan nemnda ikke se at det foreligger noen grunn til å gi det oppløste selskapet partsrettigheter. I og med at selskapet ikke lenger eksisterer vil det ikke være mulig å inndrive det ilagte gebyret. Det finnes ikke lenger noe selskap som har betalingsplikt. Etter nemndas vurdering innebærer det at selskapet ikke har noen rettslig klageinteresse i å få prøvd rettmessigheten av gebyrileggelsen. Det er ikke redegjort for noen forhold som skulle tilsi en annen vurdering. Selskapet [Firma 2] AS kan derfor ikke utøve partsrettigheter og kreve at Datatilsynets vedtak undergis klagebehandling i nemnda.
Det neste spørsmålet er om A som eier og styreleder av det oppløste selskapet kan kreve å få opptre som part som følge av at saken «ellers direkte gjelder» han. Etter aksjeloven § 16-12 første ledd kan styremedlemmene i et oppløst selskap bli ansvarlige for udekte forpliktelser overfor kreditorer som ikke har fått oppgjør. Det var også A som på vegne av selskapet innhentet de kredittvurderingene som Datatilsynet har vurdert til ikke å ha rettslig grunnlag og som er bakgrunnen for gebyrileggelsen av selskapet.
Styremedlemmers ansvar for udekte forpliktelser etter aksjeloven § 16-12 er ikke et forhold som medfører at A selv blir part i denne saken. En eventuell avgjørelse om å kreve inn det ilagte gebyret fra A, ville slik nemnda ser det, være et nytt enkeltvedtak som «retter seg mot» A og som i så fall ville gi A partsrettigheter i den saken.
Heller ikke det forhold at det er As handlinger som er bakgrunnen for gebyrileggelsen av selskapet, er et forhold som medfører at saken «ellers direkte gjelder» A, all den tid gebyret er ilagt selskapet. Det er heller ikke noe ved Datatilsynets vedtak som tilsier en ny behandling av de materielle spørsmålene saken reiser.
Verken [Firma 2] AS eller A kan etter dette utøve partsrettigheter i saken. Det innebærer at klagen til Personvernnemnda faller bort og Datatilsynets vedtak fra 3. desember 2020 blir stående.
Vedtaket er enstemmig.
Konklusjon
Klagen fra [Firma 2] AS tas ikke til behandling på grunn av manglende partsrettigheter.
Oslo, 18. mai 2021
Mari Bø Haugstad
Leder