Personvernnemndas vedtak 13. april 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Simen Sommerfeldt)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 20. januar 2020 om å opprettholde sin tidligere vurdering om å avslutte behandlingen av saken uten å gi pålegg eller konstatere brudd på personopplysningsloven.
Sakens bakgrunn
A kontaktet Datatilsynet 10. mars 2019 fordi han mener hans personvernrettigheter er krenket. De angitte krenkelsene gjelder blant annet påstander om forfalskning av helseopplysninger, at hans pasientjournaler inneholder feilaktige helseopplysninger og diagnoser, at kommunen han bor i holder dokumenter skjult for ham, at han ikke får innsyn i journaler, at han har fått mangelfull helsehjelp og feilaktig grunnlag for uførepensjon. A mener også at hans personopplysninger er kommet på avveie da en rekommandert forsendelse fra Fylkesmannen var åpnet og tapet igjen før han fikk sendingen utlevert. Det framgår av henvendelsen at tilsvarende brev er sendt til tingretten, Statens helsetilsyn, samt at forholdet er anmeldt til politiet.
I brev 3. april 2019 ga Datatilsynet A veiledning. Tilsynet orienterte A om at Datatilsynet ikke var rette instans for hans sak og anbefalte han å ta kontakt med pasientombudet i fylket. Tilsynet henviste også til Helsetilsynet/Fylkesmannen, eventuelt Sivilombudsmannen.
A sendte Datatilsynet tre e-poster 28. april 2019. Datatilsynet besvarte henvendelsene 11. juni 2019 og viste til at e-postene ikke inneholdt opplysninger om forhold ut over det tilsynet allerede hadde veiledet om. Etter dette har A redegjort for sitt syn i flere skriv til Datatilsynet, herunder brev 9. september, 10. september, 16. september, fire brev 18. september, brev 2. november og 10. november 2019, samt i e-poster 30. september, 6. oktober, 7. oktober, 8. oktober og 27. oktober 2019. I e-post til A 14. november 2019 skriver Datatilsynet at det ikke er framkommet opplysninger som tilsier at saken skal vurderes annerledes og at saken avsluttes fra tilsynets side.
I e-post 18. januar 2020 ber A om ytterligere bistand fra tilsynet. Datatilsynet gjentar i sitt svar 20. januar 2020 at saken er avsluttet. A fastholder sitt syn på at Datatilsynet skal behandle saken i e-poster til Datatilsynet 22. og 23. januar 2020, samt 2. mai 2020. Datatilsynet anser e-posten fra A 22. januar 2020, sammenholdt med uttalelser i øvrig korrespondanse i saken, som en klage på tilsynets beslutning om å avslutte oppfølgingen av saken.
Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunnlag for å endre sin avgjørelse og oversendte saken til Personvernnemnda 2. desember 2020. A ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med eventuelle kommentarer. Han har gitt sine merknader i brev 28. desember 2020 og 10. januar 2021.
Saken ble behandlet i nemndas møte 13. april 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Simen Sommerfeldt. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vurdering i korte trekk
As ulike påstander om brudd på personvernregelverket er uklare. A beskriver en rekke ulike saksforhold uten å presisere konkrete forhold han ønsker Datatilsynet skal ta stilling til.
I brev av 3. april 2019 ga Datatilsynet veiledning ut fra tilsynets forståelse av sakens tema. Datatilsynet presiserte at påstander om feilaktige helseopplysninger knyttet til helsefaglige vurderinger må vurderes av riktig fagmyndighet, som i dette tilfellet er Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen. Datatilsynet forsto det slik at A også hadde sendt saken til disse.
Datatilsynet veiledet A om hans mulighet til å kontakte pasientombudet og opplyste om personvernombudenes rolle og at Sivilombudsmannen eventuelt kunne kontaktes.
Datatilsynet avsluttet saken med veiledningen 3. april 2019, ettersom tilsynet mener saken faller utenfor personvernregelverkets område. Tilsynet mener saken omhandler pasientrettigheter og påstander om brudd på taushetsplikt etter helsepersonelloven.
Etter at Datatilsynet avsluttet saken, har A fortsatt å sende inn nye henvendelser. Skrivene inneholder ikke nye opplysninger som tilsier at saken skal følges opp av Datatilsynet, noe tilsynet har formidlet til A i e-poster 11. juni og 14. november og 20. januar 2020.
As syn på saken i korte trekk
Han ønsker at Datatilsynet skal behandle saken hans.
Han har vært utsatt for alvorlige personvernkrenkelser av helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten i kommunen/fylkeskommunen han bor i, og har krav på erstatning. Krenkelsene omfatter blant annet tyveri av journaler, jobbattester og vitnemål, forfalskning av helseopplysninger, pasientjournalene hans inneholder feilaktige helseopplysninger og diagnoser, han ble uføretrygdet på grunnlag av falsk hemmelig epikrise, han har ikke fått innsyn i pasientjournaler og kommunen holder dokumenter skjult for ham. Han har heller ikke fått tilfredsstillende helsehjelp og er feilbehandlet i over 40 år.
I tillegg har personopplysningene hans kommet på avveie da en rekommandert forsendelse fra Fylkesmannen, som inneholdt private og sensitive journaler, var åpnet og tapet igjen før han signerte ut forsendelsen.
Personvernnemndas vurdering
Datatilsynets oppgaver følger av personvernforordningen artikkel 57. Ifølge bestemmelsen nr. 1 bokstav a skal Datatilsynet blant annet «føre tilsyn med og håndheve anvendelsen av denne forordning». Datatilsynets undersøkelsesplikt etter forordningen gjelder «i den grad det er hensiktsmessig», jf. artikkel 57 nr. 1 bokstav f. I dette ligger at tilsynet i noen grad selv har myndighet til å vurdere om det i det enkelte tilfellet er nødvendig å foreta nærmere undersøkelser og hvilke undersøkelser som er hensiktsmessige.
At Datatilsynet har en viss frihet til å avgjøre hvor omfattende undersøkelser den enkelte sak krever, er også tidligere lagt til grunn av nemnda. I PVN-2017-9 uttales følgende:
«Personvernnemnda legger til grunn at Datatilsynet som tilsynsmyndighet etter personopplysningsloven, har anledning til å foreta en viss prioritering av saker i form av at ikke alle henvendelser behandles like grundig. En slik prioritering forutsetter at Datatilsynet i det aktuelle tilfellet har oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt slik at saken er tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17, samt at tilsynets skjønnsutøvelse med hensyn til hvor grundig de vurderer lovligheten av den aktuelle behandlingen av personopplysninger framstår forsvarlig. Ved denne forsvarlighetsvurderingen vil personvernhensyn være sentralt jf. lovens formål i § 1.»
Basert på de opplysninger A framla, besluttet tilsynet i dette tilfellet å avslutte saken uten å foreta nærmere undersøkelser, idet tilsynet ikke fant grunnlag for å anta at personopplysningsloven var brutt.
Etter nemndas vurdering har Datatilsynet oppfylt sine forpliktelser etter personvernforordningen artikkel 57, samt oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt, jf. forvaltningsloven § 17. Datatilsynet har informert og veiledet A om hans rett til å ta opp spørsmålene han reiser med blant annet personvernombud, Statsforvalter og Statens helsetilsyn som rette instanser. Nemnda er enig med Datatilsynet i at det, basert på sakens dokumenter, ikke er hensiktsmessig å undersøke saken nærmere, og at det ikke er framkommet opplysninger som tilsier at personopplysningsloven er brutt.
Datatilsynets avgjørelse om å avslutte saken er etter nemndas vurdering forsvarlig og innenfor lovens rammer.
A får ikke medhold i sin klage.
Konklusjon
Personvernnemnda er enig i Datatilsynets beslutning om å avslutte saken uten å gi pålegg eller konstatere brudd på personopplysningsloven.
Vedtaket er enstemmig.
Oslo, 13. april 2021
Mari Bø Haugstad
Leder