Personvernnemndas vedtak 28. april 2020 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Gisle Hannemyr, Hans Marius Tessem, Ellen Økland Blinkenberg, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Maryke Silalahi Nuth)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 2. oktober 2019 der Datatilsynet avslo kravet om å pålegge Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (Tilsynsrådet) å slette publiserte personopplysninger på sin nettside.
Sakens bakgrunn
As advokatbevilling ble tilbakekalt av Advokatbevillingsnemnden i 2011. Ifølge Tilsynsrådet fortsatte A å opptre som advokat og Tilsynsrådet publiserte derfor et innlegg 31. oktober 2018 på sin nettside med overskriften «Varsel om tidligere advokat A». I den publiserte teksten framkommer det at Tilsynsrådet ved en rekke anledninger etter at hans advokatbevilling ble tilbakekalt, har erfart at A har opptrådt som advokat og drevet rettshjelpvirksomhet uten tillatelse. Tilsynsrådet anser det av den grunn nødvendig å varsle publikum om at A ikke har anledning til å drive rettshjelpvirksomhet, verken som advokat eller rettshjelper.
A klaget Tilsynsrådet inn for Datatilsynet i brev 18. og 24. januar 2019 med krav om sletting av varselet fra Tilsynsrådets nettside. Han opplyste at Tilsynsrådet var tilskrevet med anmodning om sletting av det publiserte varselet, og varslet at han ville be Datatilsynet se på saken dersom Tilsynsrådet ikke etterkom hans anmodning.
Tilsynsrådets styre behandlet sletteforespørselen 7. mars 2019, men etterkom ikke anmodningen. A ba deretter Datatilsynet om å pålegge Tilsynsrådet å slette innlegget.
Datatilsynet vurderte saken og fattet slikt vedtak 2. oktober 2019:
«Datatilsynet har vurdert klagen, og funnet at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, jf. personopplysningsloven § 1. Det foreligger derfor ikke grunnlag for å gi pålegg om sletting av publiserte personopplysninger.»
A framsatte rettidig klage på Datatilsynets vedtak 25. oktober 2019 med supplerende opplysninger 10. desember 2019. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunnlag for å endre sitt vedtak. Saken ble sendt til Personvernnemnda som mottok saken 28. januar 2020. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med eventuelle kommentarer. Både Tilsynsrådet og A har inngitt kommentarer.
Saken ble behandlet i nemndas møte 28. april 2020. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Gisle Hannemyr, Hans Marius Tessem, Ellen Økland Blinkenberg, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn og Maryke Silalahi Nuth. Nemndas sekretær, Anette Klem Funderud var også tilstede.
A har i korte trekk anført
Tilsynsrådet har ikke behandlingsgrunnlag for å publisere innlegget «Varsel om tidligere advokat A» på sitt nettsted, slik Datatilsynet legger til grunn.
Tilsynsrådet gir ved publiseringen utfyllende opplysninger om bakgrunnen for at hans advokatbevilling ble tilbakekalt 9. august 2011, samt om hvorfor hans autorisasjon som advokatfullmektig ble tilbakekalt 24. november 2015.
Tilsynsrådet har behandlingsgrunnlag hva gjelder behandlingen av søknader om autorisasjon mv. og øvrige oppgaver som følger av domstolloven kapittel 11, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e og f. Domstolloven har ingen særbestemmelser om behandling av personopplysninger, så det er personvernforordningens bestemmelser om behandlingsgrunnlag som regulerer dette.
Behandlingen må ikke gå ut over formålet med hva som følger av det aktuelle behandlingsgrunnlaget. Tilsynsrådets offentliggjøring av de opplysningene som varselet inneholder representerer en behandling av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 2. Gjennom publiseringen av varselet går Tilsynsrådet langt ut over hva det har behandlingsgrunnlag for, og publiseringen innebærer derfor et brudd på personopplysningsloven. Tilsynsrådet har et klart definert sett med virkemidler til rådighet, herunder innvilgelse og tilbaketrekking av autorisasjoner. Et slikt varsel som Tilsynsrådet her har gått ut med ligger klart utenfor Tilsynsrådets forvaltningsmyndighet. Varselet inneholder bl.a. beskyldninger om straffbare forhold. Dersom Tilsynsrådet mener en person har begått slike handlinger, er det opp til påtalemyndighet og domstoler eventuelt å reagere mot dette.
Tilsynsrådet anmeldte ham til politiet, men vant ikke fram. Saken ble endelig avgjort av Eidsivating lagmannsrett i januar i 2019.
Varselet ble publisert 31. oktober 2018, og det har vært en personlig belastning å bli hengt ut i så lang tid. Varselet bærer mest av alt preg av å være en «gapestokk». Hadde det ikke vært for at han er pensjonert, hadde dette varselet ikke bare vært et varsel om næringsforbud - men i praksis et effektivt yrkesforbud. Oppslaget er svært inngripende.
Han frakjenner ikke Tilsynsrådet retten til å legge ut advarsler. Etter det han kjenner til, har Tilsynsrådet imidlertid ikke gjort bruk av slike varsler tidligere, på tross av mistanke om langt mer alvorlige forhold knyttet til andre advokater, som det ikke advares mot. Av alle 8 000 advokater i Norge har Tilsynsrådet lagt ut en advarsel bare mot én person. At han henges ut på denne måten er ikke proporsjonalt og må anses vilkårlig. Han har begått formalfeil, men har aldri blitt gjenstand for disiplinære vedtak eller klager fra klienter eller motparter, bortsett fra ett eneste tilfelle som Tilsynsrådet ynder å framheve, og som han like ofte bestrider riktigheten av. Advokatforeningen har utferdiget attest til ham for klanderfritt arbeid så langt tilbake som deres register strekker seg.
Ettersom alle rettsaktører har tilgang til Tilsynsrådets registre, er opplysningene ikke nødvendig å publisere. Tilsynsrådet skyver publikum foran seg. Han har aldri henvendt seg direkte til publikum gjennom markedsføring.
Tilsynsrådet har ikke ivaretatt hans rett til kontradiksjon. Det publiserte varselet gjengir heller ikke hans innsigelser. Påstanden om at han systematisk har utgitt seg for å være advokat er feil, selv om han ved noen anledninger har kommet i skade for å bruke gamle brevmaler. Det står ingen advokattittel bak hans navn etter at han tapte bevillingen. Framstillingen på Tilsynsrådets nettsted er juridisk uklar og villedende. Han har etter beste evne forsøkt å opptre etterrettelig. At noen har oppfattet ham som advokat, kan ikke han bære ansvaret for.
Han har blitt utsatt for en profesjonsbasert sanksjon, men sanksjonen rokker ikke ved hans alminnelige borgerlige rett til å være talsmann for vanskeligstilte mennesker som gjennom personlig kjennskap og uttrykkelig fullmakt har gitt ham oppdrag i å bistå dem overfor det offentlige, jf. forvaltningsloven § 12 andre ledd. At han har en slik rett til å yte rettshjelp, framgår ikke av Tilsynsrådets varsel.
Når Datatilsynet legger til grunn at Tilsynsrådets behandling av personopplysningene er lovlig, åpner Datatilsynet for frislipp av myndigheters advarsler overfor det de anser for å være riktig publikum.
Ordlyden i personvernforordningen artikkel 21 «tvingende berettigede grunner» gir anvisning på mer alvorlige forhold enn i foreliggende sak. Det må være snakk om fare for liv og helse eller tilsvarende for å kunne fortsette behandlingen av personopplysninger. I hans tilfelle foreligger det ikke en slik konkret faresituasjon. Han har vært pensjonist i over ti år.
Verken «allmennhetens interesse» eller «Tilsynsrådets mandat» tilsier at det foreligger «tvingende berettigede grunner» som går foran hans protest, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1.
Tilsynsrådet har i korte trekk anført
Tilsynsrådets tilsynsmyndighet er hjemlet i domstolloven kapittel 11 og advokatforskriften. Det følger da av ordlyden i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b, at Tilsynsrådets tilsynsmyndighet faller utenfor personopplysningsloven og forordningens saklige virkeområde. Ettersom spørsmålet om endring eller opphevelse av rettspleielovunntaket i denne bestemmelsen fremdeles er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet, har Tilsynsrådet for ordens skyld behandlet saken i henhold til personopplysningsloven og forordningen.
Uansett anføres det at Tilsynsrådet har behandlingsgrunnlag for publiseringen i personvernforordningen artikkel 6 nr. l bokstav e, jf. artikkel 6 nr. 3, jf. domstolloven § 225 jf. advokatforskriften §§ 4-5 og 1-3.
Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden har siden As advokatbevilling ble tilbakekalt i 2011, hatt flere saker til behandling som blant annet handler om at han har opptrådt som advokat og drevet rettshjelpvirksomhet uten tillatelse. I Advokatbevillingsnemndens vedtak 7. juni 2018 ble det nedlagt forbud mot at A yter rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 andre ledd nr. l, jf. § 219 tredje ledd.
Grunnet As manglende vilje til å innrette seg etter gjeldende regelverk, besluttet Tilsynsrådets styre høsten 2018 å legge ut et varsel vedrørende A på Tilsynsrådets nettsted.
Tilsynsrådet er tillagt oppgaven med å føre løpende tilsyn og kontroll med den virksomheten som utøves av landets praktiserende advokater og rettshjelpere. I dette inngår også at Tilsynsrådet foretar nærmere undersøkelser for eventuelt å avklare om det utøves ulovlig rettshjelpvirksomhet, jf. domstolloven §§ 218 og 234.
Etter domstolloven § 225 første ledd fører Tilsynsrådet tilsyn med advokaters virksomhet. Med hjemmel i bestemmelsens sjette ledd er det fastsatt nærmere i advokatforskriften § 4-5 første ledd at Tilsynsrådet har myndighet til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i eller i medhold av domstolloven eller annen lov. Videre følger det av advokatforskriften § 1-3:
«Tilsynsrådet for advokatvirksomhet besørger nødvendig kunngjøring av oppstart og opphør av advokat- og rettshjelpvirksomhet. Tilsynsrådet kan også kunngjøre andre opplysninger av betydning for det rettssøkende publikum.»
Det rettssøkende publikum har et klart behov for å bli informert om at A ikke er advokat eller har anledning til å drive rettshjelpvirksomhet, og at han ikke har hatt slik tillatelse på lang tid. Opplysningene i varselet er korrekte, og i samsvar med det som er lagt til grunn i en rekke avgjørelser fra både Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden. Etter siste vedtak fra Advokatbevillingsnemnden 26. april 2018, har Tilsynsrådet mottatt svært mange henvendelser om A fra privatpersoner, advokater og offentlige virksomheter. Antall henvendelser har økt etter at varselet ble publisert 31. oktober 2018. Opplysningene og mottatt dokumentasjon viser at A, til tross for manglende tillatelse, driver utstrakt rettshjelpvirksomhet, som underbygger et sterkt behov for å varsle publikum. Tilsynsrådets styre politianmeldte A for dette 18. juni 2018. A har selv satt seg i denne situasjonen. Hensynet til det rettssøkende publikum må gå foran hensynet til ham.
Tilsynsrådet legger til grunn at publiseringen av varselet om A er «nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt», og at Tilsynsrådet har behandlingsgrunnlag for publiseringen.
Tilsynsrådet mottar fremdeles henvendelser, også i 2020, som indikerer at A ikke har innrettet seg etter vedtakene og at han fremdeles framstår utad som advokat. Ved å se disse henvendelsene i sammenheng med at A fremdeles ikke overholder rammene for rettshjelpvirksomhet som lovgiver har oppstilt, er det fortsatt nødvendig å ha varselet publisert. Tilsynsrådet foretar imidlertid løpende vurdering av nødvendigheten av publiseringen.
Datatilsynets vurdering
Formål og behandlingsgrunnlag
All behandling av personopplysninger må ha et fastsatt formål og et lovlig behandlingsgrunnlag, jf. personvernforordningen artikkel 5 og 6. Det er virksomheten selv som må fastsette behandlingsgrunnlaget.
Datatilsynet legger til grunn at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har behandlingsgrunnlag for den konkrete publiseringen i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e «nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt».
Det følger videre av personvernforordningen artikkel 6 nr. 3 at grunnlaget for behandlingen nevnt i nr. 1 bokstav e skal fastsettes i medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt.
Datatilsynet legger til grunn at det foreligger tilstrekkelig klar lovhjemmel for Tilsynsrådet til å utøve forvaltningsmyndighet etter domstolloven § 225 og advokatforskriften § 1-3. Rettsgrunnlaget angir klart Tilsynsrådets kompetanse, og publiseringen av varselet er nødvendig for å utføre oppgavene som Tilsynsrådet er pålagt i kraft av å være offentlig myndighet. Da varselet inneholder informasjon om at A har overtrådt reglene og ikke lenger har advokatbevilling, mener Datatilsynet opplysningene i varselet er av betydning for det rettssøkende publikum. Det publiserte varselet er nøkternt, og angir kun informasjon som er relevant for forståelsen av situasjonen.
Datatilsynet er forsiktig med å overprøve klare lovhjemler som gir andre myndighetsorganer, herunder andre tilsynsmyndigheter, lov til å behandle personopplysninger. Det er tilstrekkelig å konstatere at Tilsynsrådet har behandlingsgrunnlag etter lov og forskrift, og at behandlingen er nødvendig for oppfyllelsen av formålet som ligger bak Tilsynsrådets myndighet.
Videre legger Datatilsynet til grunn at publiseringen av varselet ikke er uforholdsmessig, men minner om Tilsynsrådets plikt til å vurdere nødvendigheten av at varselet ligger ute i lengre tid.
Retten til å protestere og retten til sletting
Den registrerte har rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende som har grunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. artikkel 21 nr. 1. Har den registrerte protestert, skal ikke den behandlingsansvarlige lenger behandle opplysningene, med mindre vedkommende kan påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter. Plikten til å slette opplysningene når den registrerte protesterer følger også av artikkel 17 nr. 1 bokstav c.
A har protestert mot publiseringen og krevd sletting i henhold til artikkel 21 nr. 1.
Forhold knyttet til den registrertes «særlige situasjon» skal vektlegges i avveiningen mot de tvingende berettigede grunnene som anføres for fortsatt behandling. A har ikke selv framhevet sider ved saken som belyser hans særlige situasjon. Det er ikke i seg selv utslagsgivende at saken oppleves som belastende. As yrkesforbud følger av det underliggende vedtaket fra Tilsynsrådet, ikke av publiseringen av hans personopplysninger. At A er pensjonert tilsier at publiseringen har begrenset betydning for hans yrkesutøvelse. Samtidig har det liten betydning for det publikum som søkes vernet gjennom publiseringen av varselet, ettersom publikum ikke har kunnskap om han er pensjonist eller ikke.
Datatilsynet finner at Tilsynsrådet har tvingende berettigede grunner for behandlingen, som går foran As interesser, rettigheter og friheter. Tilsynsrådets samfunnsoppdrag er klart angitt, og publiseringen av varselet er i tråd med oppgavene som Tilsynsrådet er gitt i lov og forskrift. Tilsynsrådet er nærmest til å vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige å publisere for at de skal ivareta sitt oppdrag etter loven.
Etter en konkret interesseavveining mener Datatilsynet at allmennhetens interesse i å ha tilgang til informasjonen og Tilsynsrådets mandat utgjør tvingende berettigede grunner som går foran As protest, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1.
Personvernnemndas vurdering
Nemnda vil først ta stilling til om personopplysningsloven kommer til anvendelse for Tilsynsrådets behandling av personopplysninger eller om behandlingen faller inn under rettspleielovunntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b.
Personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b lyder slik:
«Loven og personvernforordningen gjelder ikke
[…]
b) for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.)»
I lovforarbeidene, Prop. 56 (2017-2018) omtaler departementet rettspleielovunntaket slik i punkt 4.5.7:
«Departementet foreslår at loven ikke skal gjelde for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.), se lovforslaget § 2 annet ledd bokstav b. Dette er en videreføring av någjeldende personopplysningsforskrift [2000] § 1-3, som har identisk ordlyd.
Departementet viste i høringsnotatet til at behandling av saker i medhold av rettspleielovene ligger utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde og at Norge derfor ikke er bundet av forordningens regler på dette punkt, slik at forslaget ikke støter an mot Norges EØS-rettslige forpliktelser [...].»
Under høringsrunden var det flere høringsinstanser som påpekte uklarheter med det dagjeldende rettspleielovunntaket i personopplysningsforskriften, herunder Datatilsynet og Juristforbundet. Juristforbundet uttalte at det særlig er behov for å avklare unntakets rekkevidde for saker som behandles etter tvisteloven. Datatilsynet viste blant annet til at bestemmelsen ikke gir anvisning på hvilke aktører som omfattes av unntaket, noe Datatilsynet mente var problematisk ettersom det i tilknytning til saker som behandles eller avgjøres av rettspleielovene kan være en rekke forskjellige behandlingsansvarlige.
Departementet opprettholdt likevel den samme ordlyden, med slik begrunnelse i Prop. 56 (2017-2018) punkt 4.5.7:
«Departementet vil til dette bemerke at bestemmelsen viderefører gjeldende rett, slik at det ikke er nye tolkningsspørsmål som reises. Samtidig har departementet notert seg uttalelsene fra høringsinstansene, og mener det kan være aktuelt å ta bestemmelsen opp til nærmere vurdering. Departementet foreslår likevel ingen endring av bestemmelsen i proposisjonen her, se punkt 2.3.»
Forvaltningsloven gjelder for Tilsynsrådets virksomhet, jf. domstolloven § 225 åttende ledd, selv om etableringen av Tilsynsrådet og dets virksomhet er hjemlet i domstolloven og nærmere regulert i advokatforskriften. Det er vanskelig å se hvilke hensyn som skulle tilsi at personvernforordningen ikke skulle komme til anvendelse for den behandlingen av personopplysninger som Tilsynsrådet foretar. Det er verken i domstolloven eller advokatforskriften gitt egne regler om Tilsynsrådets behandling av personopplysninger og det er ikke holdepunkter for at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b er ment å favne så vidt.
Nemnda legger derfor til grunn at Tilsynsrådets behandling av personopplysninger reguleres av personopplysningsloven og personvernforordningen.
Nemnda går etter dette over til å vurdere om A kan kreve at personopplysningene om ham på Tilsynsrådets nettside skal slettes.
Personvernforordningen artikkel 17 regulerer retten til sletting. Artikkel 17 nr. 1 bokstav c fastslår blant annet:
«1. Den registrerte skal ha rett til å få personopplysninger om seg selv slettet av den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold, og den behandlingsansvarlige skal ha plikt til å slette personopplysninger uten ugrunnet opphold dersom et av de følgende forhold gjør seg gjeldende:
a) personopplysningene er ikke lenger nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,
[…]
c) den registrerte protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen […]»
Artikkel 17 nr. 3 åpner for en rekke unntak fra retten til sletting. I forarbeidene til personopplysningsloven 2018, Prop.56 LS (2017-2018), side 65 uttaler departementet:
«Bestemmelsen gir den registrerte rett til sletting av personopplysninger på en rekke ulike grunnlag, jf. artikkel 17 nr. 1 bokstav a til f. Regelen er imidlertid i stor grad knyttet til om vilkårene for behandling av personopplysningene er oppfylt, og medfører derfor først og fremst en tydeliggjøring og ingen vesentlig utvidelse av plikten til sletting.»
Det avgjørende for As rett til å kreve sletting blir dermed om Tilsynsrådets behandling av de aktuelle personopplysningene er i tråd med de vilkårene for behandling av personopplysninger som oppstilles i personopplysningsloven og personvernforordningen.
De alminnelige reglene om behandlingsgrunnlag følger av personvernforordningen artikkel 6. Nemnda legger til grunn at det aktuelle behandlingsgrunnlaget for Tilsynsrådets behandling av personopplysninger om Aer artikkel 6 nr. l bokstav e «nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt», og supplerende rettsgrunnlag for behandlingen finnes i domstolloven § 225 og advokatforskriften § 1-3 og § 4-5, slik personvernforordningen artikkel 6 nr. 3 krever.
A har anført at det publiserte varselet blant annet inneholder beskyldninger om straffbare forhold. Nemnda legger til grunn at publiseringen av varselet ikke omfatter personopplysninger som faller inn under kategorien personopplysninger «om straffedommer og lovovertredelser» som reguleres av personvernforordningen artikkel 10. Nemnda viser til at varselet ikke inneholder opplysninger om lovovertredelser, verken opplysninger om at Tilsynsrådet har innledet noen strafferettslig prosedyre mot A eller at straffedom faktisk foreligger, jf. EU-domstolens avgjørelse, C-136/17 av 24. september 2019 (G.C. & Others v CNIL), avsnitt 72. At det gis opplysninger om at hans advokatbevilling er tilbakekalt, representerer ikke en opplysning som faller inn under forordningen artikkel 10. Det gjelder selv om det også framkommer at Tilsynsrådet har erfart at A, til tross for tilbakekalt bevilling, en rekke ganger har opptrådt som advokat.
Tilsynsrådet er tillagt oppgaven med å føre løpende tilsyn og kontroll med den virksomheten som utøves av landets praktiserende advokater og rettshjelpere, herunder å foreta undersøkelser for eventuelt å avklare om det utøves ulovlig rettshjelpvirksomhet, jf. domstolloven §§ 218 og 234. Etter nemndas vurdering er publisering av opplysningene om A nødvendige for å hindre/forebygge at A driver ulovlig rettshjelpvirksomhet. Varselet gir nøkterne og objektive opplysninger og det er ikke publisert opplysninger ut over hva som er nødvendig for formålet. Dette faller innenfor det formålet Tilsynsrådet har for sin virksomhet. Henvendelser til Tilsynsrådet tyder på at A fortsatt driver ulovlig rettshjelpvirksomhet. A har også selv erkjent at han ved noen anledninger «har kommet i skade for å bruke gamle brevmaler» hvor han står oppført som advokat. Endelig framkommer det av As kommunikasjon med nemnda at han benytter en e-postadresse med domenenavnet «advo-care.no», noe som i seg lett kan føre til misforståelse om hva slags virksomhet han driver.
A har i dette tilfellet protestert på fortsatt behandling i samsvar med artikkel 21 nr. 1, som lyder:
«Den registrerte skal til enhver tid, av grunner knyttet til vedkommendes særlige situasjon, ha rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende, og som har grunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav e) eller f), herunder profilering med grunnlag i nevnte bestemmelser. Den behandlingsansvarlige skal ikke lenger behandle personopplysningene, med mindre vedkommende kan påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, eller for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav».
Nemnda kan ikke se at det foreligger noen særlige forhold ved As situasjon som gir han grunn til å kreve opplysningene slettet. Selv om opplysningene nå har vært publisert på nettsiden siden oktober 2018, er fortsatt publisering begrunnet i at Tilsynsrådet fortsatt får meldinger om at A driver med rettshjelpvirksomhet og ikke innretter seg etter Tilsynsrådets vedtak.
A hevder at han blir behandlet annerledes enn andre advokater som har mistet bevillingen, men det er ikke framlagt opplysninger som underbygger dette.
Det er videre den behandlingsansvarlige som må påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, jf. fortalen i personvernforordningen punkt 69.
Nemnda er enig med Tilsynsrådet og med Datatilsynet i at hensynet til det rettssøkende publikum må gå foran hensynet til den registrerte i dette tilfellet. De som driver advokat- og rettshjelpvirksomhet er underlagt strenge regler om godkjenning og krav til økonomisk sikkerhetsstillelse. Det er av hensyn til det rettssøkende publikum viktig at personer som ikke har nødvendig godkjenning heller ikke driver med rettshjelpvirksomhet og heller ikke «søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker», jf. forvaltningsloven § 12 andre ledd. Tilsynsrådet har en berettiget interesse i at det rettssøkende publikum får opplysninger om at A har opptrådt/opptrer som advokat og driver/har drevet rettshjelpvirksomhet uten tillatelse. I og med at Tilsynsrådet har fått gjentatte varsler om at A ikke forholder seg til Tilsynsrådets vedtak, er publisering av varselet på Tilsynsrådets nettside både nødvendig og proporsjonalt for formålet. Ut fra sakens dokumenter er de publiserte opplysningene både korrekte og nødvendig oppdaterte, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d.
Det kan etter dette ikke tillegges noen avgjørende vekt at A opplever opplysningene som inngripende og at varselet etter hans syn framstår som en gapestokk.
Det foreligger tvingende eller tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, jf. personvernforordningen artikkel 17 nr. 1 bokstav c, jf. artikkel 21 nr. 1.
A får ikke medhold i sin klage.
Vedtaket er enstemmig.
Vedtak
Datatilsynets vedtak opprettholdes. A får ikke medhold i sitt krav om sletting av personopplysninger.
Oslo, 28. april 2020
Mari Bø Haugstad
Leder