Personvernnemndas avgjørelse av 4. juli 2017 (Mats Wilhelm Ruland, Bjørnar Borvik, Gisle Hannemyr, Hans Marius Graasvold, Line Coll, Ellen Blinkenberg, Hans Marius Tessem)
1 Innledning
Saken gjelder klage over Datatilsynets pålegg om slette søketreff i søkemotoren Google.
2 Sakens bakgrunn
Klagen gjelder Datatilsynets vedtak av 17. september 2015 der Google Inc. («Google») ble pålagt å slette et søketreff i søkemotoren Google. Søketreffet knytter seg til en privatperson (anonymisert av Personvernnemnda til «A»).
Bakgrunnen for saken er at A har henvendt seg til Google og bedt om å få et søketreff av eget navn slettet. Ved søk i Google knyttes As navn til nettstedet nordisk.nu. Ved å trykke på lenken til søketreffet kommer det opp en tråd som lister opp ulike personer som er dømt, siktet eller mistenkt for seksualforbrytelser. For hver person som listes opp opplyser tråden om bakgrunnen for saken og hva personen er dømt eller mistenkt for. I mange tilfeller vises det bilde av den domfelte/mistenkte, og i noen få tilfeller også offeret. Informasjonen om de ulike seksualforbryterne er i hovedsak hentet fra avisartikler, hvor administrator av nettsiden har knyttet saken opp mot en konkret person.
Administrator av nettsiden skriver på siden at formålet er å identifisere voldtektsforbrytere og pedofile som kan være farlige for samfunnet. Administrator skriver også at man ønsker å identifisere seksualforbrytere som en motreaksjon til at personer med visse politiske holdninger ikke skjermes i media:
«Som en reaksjon på den siste ukens mediahets, der personer har blitt hengt ut i media med fullt navn og bilde som en fare for samfunnet for ingen annen grunn enn sine politiske holdninger, har jeg bestemt meg for å gå ut med navn og i de tilfellene jeg har bilder, av mennesker som er en fare for samfunnet vårt. De er ikke en fare for samfunnet på grunn av sine politiske holdninger, men snarere på grunn av sine handlinger. Derfor skal denne tråden gå til å identifisere domfelte voldtektsforbrytere og pedofile.»
Søketreffet som kommer opp i As navn lyder «voldtektsforbrytere og pedofile». I tråden står det at klager ble dømt for seksuelle overgrep mot barn i 2009. Det står også at klager er dømt for å besitte overgrepsbilder av barn på datamaskinen.
A har ikke bestridt at innholdet på nettsiden er sant, men ønsker søketreffet slettet.
Google har ikke etterkommet As ønske om sletting av søketreff og A brakte derfor saken inn for Datatilsynet.
Datatilsynet vurderte As klage, og mente som utgangspunkt at han, grunnet sakens alvorlighet, til en viss grad måtte tåle at saken er tilgjengelig for allmennheten. Tilsynet mente imidlertid at det konkrete søketreffet var tilgjengeliggjort på en uforholdsmessig belastende måte, blant annet grunnet søketreffets tittel og kilde. Tilsynet kom derfor frem til at søketreffet ikke hadde behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven § 11 jf. § 8 bokstav f, og påla Google å slette det aktuelle søketreffet. Datatilsynet fattet den 17. september 2015 slikt vedtak:
«Google Inc. pålegges i medhold av personopplysningslovens § 46, 4. ledd, jf § 11, jf § 8 f) å slette følgende søketreff fra søkemotoren Google ved søk på navnet A: http://www.nordisk.nu/showthread.php?t=61143 da publisering av søketreffet ikke har rettslig grunnlag etter personopplysningsloven.»
Google er uenig i at søketreffet ikke har et behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven, og har påklaget vedtaket.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 24. juni 2016, som mottok saken 5. juli 2016. Klager ble orientert i brev fra nemnda datert 7. juli 2016, med frist til uttalelse innen 25. august 2016. I epost av 18. august 2016 ba Google om to måneders fristutsettelse, noe som ble innvilget av sekretariatet i epost av 19. august 2016. Kommentarer fra Google ble oversendt i brev av 20. oktober 2016.
3 Klagers anførsler
Google anfører at vedtaket bygger på feil lovforståelse, og at det følgelig må endres. Dersom Personvernnemda likevel skulle anse at Datatilsynet har lagt til grunn en riktig lovforståelse, anfører Google at interesseavveiningen har falt galt ut i vedtaket – og at det derfor er grunnlag for endring av vedtaket.
3.1 Lovanvendelsesfeil
Google anser at ytrings- og informasjonsfriheten er viktige momenter ved fortolkning av personopplysningsloven. Google kan ikke se at slike hensyn er tatt av Datatilsynet i vedtaket under vurderingen etter § 8 bokstav f. Datatilsynets lovtolking er derfor feil og vedtaket er av denne grunn ugyldig.
3.1.1 Hensynet til ytringsfriheten er relevant i vurderingen
Selv om hensynet til ytringsfrihet i § 7 ikke kommer direkte til anvendelse gjør hensynet seg likevel gjeldende med styrke på dette området, noe som også understrekes av Artikkel 29-gruppen i sin uttalelse 14/EN WP 225:
«The interest of search engines in processing personal data is economic. But there is also an interest of Internet users in receiving the information using the search engines. In that sense, the fundamental right of freedom of expression, understood as 'the freedom to receive and impart information and ideas' in Article 11 of the European Charter of Fundamental Rights, has to be taken into consideration when assessing data subjects' requests.»
I en norsk kontekst har Personvernnemda tidligere, blant annet i avgjørelsen PVN-2010-11, vurdert forholdet mellom ytringsfriheten og personopplysningsloven § 7. Nemda uttalte da:
«Slik nemda ser det må personopplysningsloven § 7 tolkes og forstås i samsvar med Grunnloven§ 100 og EMK art. 10.»
Google mener at dette også må gjelde personopplysningsloven § 8, hvor spørsmål om ytringsfrihet er aktualisert, men § 7 etter sin ordlyd ikke kommer til anvendelse.
Google viser til forarbeidene til personopplysningsloven, Ot.prp. nr. 92 (1998-99) kapittel 11.6, hvor det uttales at «Regler som begrenser mulighetene til å behandle personopplysninger vil måtte vurderes i forhold til ytringsfrihet og informasjonsfrihet.» Merknaden er til § 7, men må gjelde i alle tilfeller der personopplysningslovens regler støter opp mot ytringsfriheten.
3.1.2 Vurderingstema
Ytringsfriheten har et meget sterkt vern i Norge, jf. Grunnloven § l00. Myndighetspålagt sletting av søketreff til en nettside utgjør et inngrep i ytrings og informasjonsfriheten. Om inngrep i informasjonsfriheten skriver Ytringsfrihetskommisjonen NOU 1999: 27 kap 10.3.2:
«Normalt vil det være vanskeligere å forsvare et inngrep i informasjonsfriheten enn et inngrep i den klassiske ytringsfriheten- det er f.eks. lettere å forsvare et forbud mot å reklamere for tobakk enn å forsvare et forbud mot å motta slike annonser for eksempel gjennom utenlandske tidsskrift.»
Selv om det aktuelle innholdet i prinsippet fortsatt er tilgjengelig etter at søketreffet er slettet, vil en slik sletting gjøre innholdet vesentlig vanskeligere å identifisere. Den jevne internettbruker forholder seg i stor grad til søkemotorer som Google når de navigerer på internett. Når søkemotorene da, etter pålegg fra myndighetene, ikke viser treff som ellers ville vært relevante, er den faktiske konsekvensen for opphavspersonen at innholdet sjeldent eller aldri blir aksessert av mulige lesere.
Den rettslige konsekvensen av dette er at sletting av søketreff som viser til ytringer må kunne forsvares opp mot «ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse», jf. Grunnloven § 100 annet ledd, både generelt og i den konkrete saken.
3.1.3 Generelle konsekvenser
Sletting av søketreff er generelt uheldig for både «sannhetssøken og fri meningsdannelse», siden det begrenser utvalget av informasjon som man enkelt kan gjøre seg kjent med på Internett, og som opphavspersoner kan forvente å nå potensielle lesere med. Dette skiller seg fra for eksempel medias frihet til å ikke publisere stoff, siden det i vedtaket gis pålegg fra myndighetene om å fjerne informasjonen. En vidstrakt adgang til å kreve slettet henvisninger til belastende eller upopulære ytringer vil i realiteten underminere muligheten til å søke sannhet utenfor de etablerte og allment aksepterte kanaler.
Etter personopplysningslovens ordning ligger det på den behandlingsansvarlige, her Google, å gjøre vurderingen i «første instans». «Klager» til Datatilsynet og etterfølgende myndighetspålegg vil for det meste oppstå der behandlingsansvarlig nekter å etterkomme krav om sletting fra den registrerte, mens det ikke eksisterer tilsvarende insentiver for å hindre unødig sletting av informasjon. Google tar sitt ansvar for å avveie hensynet til personvern og ytringsfrihet seriøst, men det er ikke til å komme bort fra at slike insentiver på sikt vil kunne påvirke informasjonsfriheten negativt.
På generelt grunnlag legger ytringsfriheten ytterligere begrensninger på adgangen til å pålegge sletting av søkeuttrykk enn hva som følger av EU-domstolens avgjørelse, personopplysningslovens ordlyd og de i vedtaket påberopte retningslinjer fra Artikkel 29-gruppen. Gjennom denne ordningen legges også «klagevurderingen» til Datatilsynet, som har som sitt mandat å «medvirke til at enkeltpersoner ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til dem». Datatilsynets vedtak synes i stor grad å basere seg på en konkret interesseavveining der ytrings- og informasjonsfriheten ikke er hensyntatt. Slik Google ser det utgjør dette et selvstendig grunnlag for omgjøring av vedtaket.
3.1.4 Konsekvenser begrenset til gjeldende sak
I den gjeldende saken er det pålagt sletting av et søketreff som peker til et svensk diskusjonsforum, der også norske brukere deltar. Nettstedet omtaler seg selv som en «portal for nordisk identitet, kultur och tradition». Nettstedet inneholder en del ytringer som de fleste vil være uenige i. Trådstarter innleder innlegget som søketreffet viser til med en henvisning til mediahets for politiske holdninger.
Enkeltpersonen anonymisert til A er den første som er listet opp i tråden. Opphavsmannen har en berettiget interesse i at allmennhetens tilgang til hans ytringer om temaet ikke forvanskes av myndighetene. Innlegget fremstår som en reaksjon på opplevd forfølgelse fra «samfunnet». Opphavspersonens interesse i å kunne legge ut informasjon uten at myndighetene vanskeliggjør tilgang til denne må tas hensyn til i vurderingen av om søketreffet skal slettes.
3.2 Interesseavveiningen i vedtaket er feilaktig
Datatilsynet har under enhver omstendighet vektet de ulike hensyn feil. Offentligheten har en berettiget interesse i informasjon om straffedømte seksualforbrytere, noe Datatilsynet synes å være enige i. Datatilsynet har imidlertid lagt vekt på andre og ikke relevante momenter til fortrengsel for allmenhetens interesse i opplysningene.
Vedtaket er fattet med hjemmel i personopplysningsloven §§ 46 jf. 11 jf. § 8 f, som forutsetter at publisering av søketreff er en behandling av personopplysninger som krever hjemmel i personopplysningsloven, jf. blant annet EU-domstolens avgjørelse i C-131/12 Costeja. Det vises i vedtaket til Artikkel 29-gruppens retningslinjer for saksbehandling av denne type saker, særlig punkt 13 «Does the data relate to a criminal offence?». Google anser at det skal foretas en interesseavveining mellom allmenhetens interesse i den aktuelle informasjonen og hensynet til den registrertes personvern. Denne avveiningen har falt galt ut i Datatilsynets vurdering. Etter Googles oppfatning medfører dette at Datatilsynets vedtak er feil.
3.2.1 Formålet med «retten til å bli glemt» som gjennomført i EU-domstolens avgjørelse
Formålet med EU-domstolens avgjørelse er at europeiske borgere skal ha muligheten til å få fjernet lovlig informasjon som er publisert på Internett, dersom informasjonen er utilstrekkelig, irrelevant, ikke lenger relevant, eller omfatter for mye i forhold til formålet med behandlingen. Det må foretas en interesseavveining mot allmennhetens interesse i å kunne aksessere informasjonen. Googles prosess for å avgjøre hvilket innhold som skal avlistes er i samsvar med disse retningslinjene fra Artikkel 29-gruppen.
Google er ved ulovlig innhold forpliktet til å slette linker etter varsel, jf. e-handelsdirektivet (2000/31/EF) som implementert i norsk lov gjennom e-handelsloven §§ 17 og 18. Det er viktig å opprettholde skillet mellom disse to rettsgrunnlagene; «retten til å bli glemt» og fjerning av ulovlig innhold. «Retten til å bli glemt» bør ikke behandles som et altomfattende begrep. Derimot må man se hen til formålet med doktrinen om «retten til å bli glemt» ved vurderingen av hver anmodning om «avlisting»/sletting.
3.2.2 Interesseavveiningen
Søketreffet viser til informasjon om at A i 2009 ble dømt for alvorlige seksuelle overgrep, deriblant voldtekt, mot barn der et av barna på gjerningstidspunktet var under 10 år. Straffen ble utmålt til 6 års fengsel, noe som må bety at han nylig har avsluttet soningen.
3.2.2.1 Allmennhetens interesse i den aktuelle informasjonen
Informasjon om straffbare handlinger og lovbrytere har stor og berettiget offentlig interesse. Denne typen informasjon muliggjør, og starter ofte, offentlig debatt om samfunnets reaksjoner på kriminell adferd og samfunnets respons på straffbare handlinger. Jo mer alvorlig kriminaliteten er, dess større blir interessen. Seksuelle overgrep mot barn, sammen med drap og voldtekt, er blant de straffbare handlinger hvor det er mest offentlig interesse.
Videre har den enkelte og samfunnet en berettiget interesse i informasjon som kan sette oss i stand til å beskytte oss mot straffbare handlinger og lovbrytere. I den gjeldende saken, på grunn av de alvorlige og gjentatte seksuelle overgrepene som ble begått, og den korte tiden som har gått siden domfellelsen, anser Google at publisering av søketreffet som linker til denne informasjonen er berettiget, jf. personopplysningsloven§ 8 bokstav f.
Google er ikke kjent med at offentlige forebyggende mekanismer vil gjelde for gjerningspersonen/A i denne saken, som fortsatt vil kunne komme i kontakt med barn gjennom andre situasjoner, for eksempel i nabolaget eller andre sosiale situasjoner- altså lignede situasjoner som de straffbare handlinger fant sted i. I lys av det ovennevnte har allmennheten dermed fortsatt en berettiget interesse i, gjennom de kilder som måtte eksistere, å kunne gjøre seg kjent med hvem som er dømt for denne type handlinger.
3.2.2.2 Hensynet til klagers personvern
I følge EU-domstolens avgjørelse kan et søkeresultat i utgangspunktet fjernes dersom dette viser informasjon om den registrerte som er utilstrekkelig, irrelevant, ikke lenger relevant eller omfatter for mye i forhold til formålet med behandlingen. Artikkel 29-gruppen har videre uttalt at datatilsyn, som hovedregel, med større grad av sannsynlighet vil vurdere avlisting av søkeresultat som omhandler relativt sett mindre alvorlige straffbare forhold som har funnet sted for relativt lenge siden, enn for mer alvorlige forhold som har funnet sted nylig.
Google er enig med Datatilsynets vurdering om at A må akseptere at denne informasjonen er tilgjengelig for allmennheten- og at han ikke kan forvente hemmelighold. Datatilsynets anvendelse av andre vurderingsmomenter som verken er nevnt i EU-domstolens avgjørelse eller i Artikkel 29-gruppens retningslinjer er imidlertid ikke korrekt. Google er uenig i at disse og andre anvendte «tilleggskriterier» er en del av «retten til å bli glemt»-vurderingen.
3.2.2.3 Opphavspersonens motivasjon for publiseringen
Google anser at opphavspersonens eventuelle motivasjon for å publisere informasjon må ha meget begrenset vekt i vurderingen av om Google skal pålegges å slette søketreff til den aktuelle informasjonen. For det første er det vanskelig å fastslå hva som er noens reelle motivasjon for en ytring. For det andre må man i vurderingen av «hensynet til den registrertes personvern» ta utgangspunkt i de reelle konsekvensene vis a vis dette hensynet. Google kan ikke se at opphavspersonens motivasjon påvirker konsekvensene for klager. Videre har ikke opphavspersonens motivasjon noen betydning i vurderingen av allmennhetens interesse av informasjonen.
3.2.2.4 Belastningen for klager
Google anerkjenner at innholdet i søketreffet kan være belastende for A og hans familie. Det er imidlertid ikke tale om noen «tilleggsstraff». Omtale på Internett av alvorlige straffbare handlinger er en av mange naturlige og negative konsekvenser slike straffbare handlinger fører med seg. Det er ikke en myndighetsoppgave å skulle rydde opp i gjerningspersoners gode navn og rykte etter slike alvorlige straffbare handlinger. Videre viser § 8 bokstav f utelukkende til hensynet til den registrertes personvern. Hensynet til klagers familie er ikke relevant i vurderingen etter personopplysningsloven.
3.2.2.5 Betydningen av norske prinsipper og «Vær Varsom-plakaten»
I Norge har man, sett i forhold til land det ellers er naturlig å sammenligne seg med, lagt relativt sterke begrensninger på hvilke opplysninger som gis ut om gjerningspersoner. Dette er delvis som følge av mer eller mindre selvpålagte begrensninger i den tradisjonelle norske pressen, gjennom blant annet «Vær Varsom-plakaten». Vedtaket fra Datatilsynet synes å legge uforholdsmessig stor vekt på slike særnorske hensyn, jf. overstående – og det er ikke tatt tilbørlig hensyn til føringen fra Artikkel 29-gruppen om at det straffbare forholds alvorlighet og tidsaspektet skal vektlegges i vurderingen.
Slik Google ser det bør ikke presseetiske retningslinjer som «Vær Varsom-plakaten» innfortolkes i personopplysningsloven, slik det tilsynelatende legges opp til i vedtaket. Privatpersoner og andre som ytrer seg på Internett er ikke underlagt disse retningslinjene. Dersom «Vær Varsom-plakatens» retningslinjer i realiteten blir styrende også for hva det kan linkes til på Internett, vil dette ha en negativ effekt på enkeltpersoners og andres mulighet til å fremheve informasjon – siden disse typisk ikke vil ha den utdannelse eller erfaring innen journalistikk som kreves for å anvende slike retningslinjer. Personer eller selskaper utenfor den etablerte pressen har heller ikke innvirkning på tilblivelsen av slike retningslinjer. Ved sletting av søketreff vil dessuten også tilgang til annen informasjon bli vanskeliggjort. De etablerte media bør ikke gis en slik definisjonsmakt som det legges opp til i vedtaket, der deres avgjørelse om ikke å navngi en gjerningsperson blir førende for om søketreff til andre sider skal slettes.
3.2.2.6 Søkeresultaters tilgjengelighet over tid
EU-domstolens avgjørelse (Gonzales) gir Google en plikt til å avliste søkeresultat etter forespørsel så snart resultatene blir irrelevante eller utdaterte. A har dermed rett til å be om fjerning på nytt, når nok tid har gått slik at informasjonen om hans straffbare handlinger er utdaterte eller irrelevante. Google vil, etter å ha mottatt en slik henvendelse, gjøre en vurdering fra sak til sak og avhengig av tidspunkt. Google mener at det ikke har gått nok tid fra As nylige løslatelse til at informasjonen kan vurderes som utdatert eller irrelevant. En avgjørelse om ikke å fjerne et søkeresultat kan alltid bli vurdert på nytt, mens et søkeresultat som fjernes vil under det gjeldende regimet aldri komme tilbake. Dette gjelder uavhengig av eventuelle nye omstendigheter – også ved eventuelle gjentatte straffbare forhold. Følgelig kan et pålegg om sletting av søketreff lede til vesentlig mer alvorlige konsekvenser enn et vedtak om at søketreffet ikke skal slettes.
3.2.2.7 Vurdering av om informasjonen er ulovlig eller ikke etter norsk rett
Google mener det bør være opp til retten å avgjøre om en publisering er ulovlig eller ikke, og viser til Artikkel 29-gruppens retningslinjer:
«DPAs are generally not empowered and not qualified to deal with information that is likely to constitute a civil or criminal 'speech' offence against the complainant, such as hate speech, slander or libel. In such cases, DPAs will likely refer the data subject to the police and/or to court if a de-listing request is refused. The situation would be different if a court had ordered that the publication of the information is indeed a criminal offence, or in violation of other laws. Nevertheless, DPAs remain competent to assess whether data protection law has been complied with.»
Google tilbyr lett tilgjengelige måter for å rapportere linker som er ulovlige etter nasjonal rett. Google anser, som Artikkel 29-gruppen, at den eneste offentlige institusjon som bør avgjøre lovligheten av informasjon på nettsider er nasjonale domstoler. Håndheving av andre regler enn personopplysningsvernet er utenfor et datatilsyns mandat. Rettslig prøving kan heller ikke bli ansett som for vanskelig eller tidkrevende, siden slik prøving er en forutsetning for rettssikkerheten i et hvert demokratisk land.
Dersom A skulle bevise at den aktuelle lenken er i strid med norsk rett, vil Google fjerne denne for å ivareta sine forpliktelser etter e-handelsdirektivet. Google anser følgelig ikke at EU-domstolens avgjørelse utgjør et altomfattende rettslig grunnlag for krav om sletting av søketreff.
Google gjør sine vurderinger i interesseavveiningen basert på momentene som er spesifikt nevnt i EU-domstolens avgjørelse, med ytterligere veiledning fra Artikkel 29-gruppen. Denne saken kvalifiserer ikke for «avlisting» under «retten til å bli glemt»-regimet, og dekkes heller ikke av formålet bak «retten til å bli glemt».
3.2.3 Konklusjon
Google anser at ytringsfrihet bør være et viktig hensyn i vurderingen av om søkeresultat skal pålegges slettet, men kan ikke se at dette er vurdert i vedtaket. Slik Google ser det, må dette bero på at Datatilsynet har tolket personopplysningsloven § 8 feil på dette punktet, noe som må lede til at vedtaket er ugyldig.
Videre anser Google at den interesseavveining som er gjort i vedtaket på flere punkter har falt galt ut, særlig hvor Datatilsynet har lagt vekt på egendefinerte kriterier som verken kommer fra EU-domstolens avgjørelse eller Artikkel 29-gruppens retningslinjer, og som ei heller passer med formålet med «retten til å bli glemt».
Google mener utgangspunkt for vurderingen av behandlingsgrunnlaget for angivelig sensitive personopplysninger bør være personopplysningsloven§ 8 bokstav f), og at lovens§ 9 ikke er relevant i denne sammenheng.
4 Datatilsynets vurdering
4.1 Datatilsynets merknader til Personvernnemndas avgjørelse i Google-sak PVN-2015-06 – personopplysningsloven § 8 bokstav f er riktig behandlingsgrunnlag
Personvernnemnda har tidligere hatt en annen sak som gjaldt sletting av søketreff i Google, PVN-2015-06. Personvernnemnda viste til at søketreffet i saken inneholdt sensitive personopplysninger (en drapssak) og at slike personopplysninger bare kan behandles hvis det foreligger et behandlingsgrunnlag i § 9, jf. § 11 bokstav a. Etter Personvernnemndas syn skulle derfor saken vært avgjort etter § 9.
Saken ble sendt tilbake til Datatilsynet, som etter fornyet behandling fastholdt at personopplysningsloven § 8 bokstav f er det riktige behandlingsgrunnlaget i saken, og ikke § 9.
Søketreffet i nærværende sak inneholder også sensitive personopplysninger, men tilsynet har vurdert saken i henhold til personopplysningsloven § 8 bokstav f. Dette er fordi tilsynet også her mener det riktige behandlingsgrunnlaget er § 8 bokstav f, og ikke § 9. Det vises til Datatilsynets vedtak 15/01664-7.
Vurderingstemaet i den foreliggende saken er etter Datatilsynets mening interesseavveiningen som gjøres etter § 8 bokstav f.
4.2 Datatilsynets merknader til Googles anførsler
4.2.1 Lovanvendelsesfeil
Datatilsynet er uenig Googles anførsel om at ytrings- og informasjonsfriheten ikke er vurdert i saken. Det er nettopp ytrings- og informasjonsfriheten tilsynet har veid opp mot personvernhensynet i vurderingen av om søketreffet skal slettes, jf. personopplysningsloven § 8 bokstav f. Hensynene er veid mot hverandre på en objektiv måte, og tilsynet har forholdt seg til EU-domstolens avgjørelse, Artikkel 29-gruppens uttalelser og andre relevante rettskilder.
Det fremgår klart av vedtakets begrunnelse at tilsynet har veid informasjonsfriheten opp mot personvernhensynet:
«Denne saken innebærer at man må gjøre en interesseavveining mellom allmennhetens rett til å finne informasjon om straffesaker og klagers rett til å motsette seg at slik informasjon er tilgjengelig fra søkemotorene ved navnesøk.»
Tilsynet har også vurdert ytringsfrihetshensynet. Tilsynet ser at administrator reagerer på «mediahets» ved å hevde at personer med politisk ukorrekte holdninger henges ut i media. Tilsynet er enig med Google at denne ytringen alene er vernet av ytringsfriheten, uavhengig av om man er enig i synspunktene.
Tilsynet mener likevel at ytringsfrihetshensynet ikke gjør seg gjeldende i samme grad når det gjelder indekseringen av As navn. Dette er fordi tilsynet ikke umiddelbart ser at utleveringen av A er nødvendig eller relevant for å illustrere administrators synspunkter eller belyse samfunnsdebatten. Utleveringen fremstår etter tilsynets syn heller som et forsøk på borgervern. Samtidig er utleveringen svært personverninngripende.
Det er også viktig å opprettholde et klart skille mellom sletting av selve innholdet som sådan, og sletting av et bestemt søketreff ved søk på As navn. Artikkel 29-gruppen uttaler at «the impact of the exercise of individuals' rights on the freedom of expression of original publishers and users will generally be very limited». Med andre ord blir ikke administrators ytringer begrenset i særlig stor grad ved sletting av et bestemt søketreff på et konkret navn. Innholdet er fremdeles tilgjengelig i Google, og ved å bruke andre søkeord.
Tilsynets oppfatning er derfor at ytringsfrihetshensynet ikke gjør seg gjeldende i stor grad i nærværende sak. Ytringsfrihetshensynet er vurdert, men grunnet faktum i saken har tilsynet ikke sett grunn til å legge betydelig vekt på dette hensynet.
Informasjonsfriheten er derimot tillagt stor vekt i vedtaket. Tilsynet har likevel vurdert at personvernhensynet veier tyngre.
Etter tilsynets oppfatning bygger vedtaket på riktig lovfortolkning, og er gyldig.
4.2.2 Feil interesseavveining
Datatilsynet har vurdert saken i tråd med personopplysningsloven § 8 bokstav f, EU-domstolens avgjørelse og Artikkel 29-gruppens uttalelser.
Kriteriene fastsatt av Artikkel 29-gruppen er ikke ment å binde datatilsynene. Artikkel 29-gruppen uttaler at:
«… the list of criteria should be seen as a flexible working tool which aims at helping the DPAs during the decision-making processes.»
Kriteriene er et fleksibelt arbeidsverktøy, men man kan også legge vekt på andre relevante momenter. Vedtaket er derfor basert på riktig rettsanvendelse, og er ikke feilaktig.
I vedtaket har tilsynet lagt vekt på om «informasjonen er publisert på en uforholdsmessig måte utover det klager må tåle». Tilsynet begrunner dette med at utgangspunktet for vurderingen nettopp er hvorvidt indekseringen medfører en uforholdsmessig belastning. Dette er i tråd med interesseavveiningen etter retten til å bli glemt, samt personopplysningsloven § 8 bokstav f.
Tilsynet mener i tillegg at formålet bak utleveringen er relevant. Utgangspunktet for vurderingen er allmennhetens interesse i å bli kjent med informasjonen, men administrators interesse i å tilgjengeliggjøre innholdet er også relevant. Tilsynet vurderer derfor hvorvidt denne interessen er berettiget, jf. personopplysningsloven § 8 bokstav f.
Hovedformålet fremstår å være identifisering av dømte eller mistenkte seksualforbrytere, da administrator mener disse er en fare for samfunnet. Etter tilsynets oppfatning er ikke formålet beskyttelsesverdig i samme grad som eksempelvis innlegg i en politisk eller samfunnsmessig diskusjon. Etter tilsynets syn har administrators interesse i å tilgjengeliggjøre den aktuelle informasjon derfor mindre vekt i interesseavveiningen.
Videre mener tilsynet det er relevant at Norge har offentlige mekanismer for å forhindre nye forbrytelser. Av den grunn er allmenhetens interesse i informasjonen antakelig mindre tungtveiende enn Google hevder. Under enhver omstendighet mener tilsynet at verken Google eller administrator har en berettiget interesse i å utlevere mistenkte og straffedømte, dersom formålet er å beskytte samfunnet. Slik beskyttelse er en politioppgave.
Tilsynet har også lagt vekt på presseetiske retningslinjer og innholdet i «Vær varsom plakaten». Grunnen til dette er at redaktørstyrte medier har plikt til å vurdere om identifisering av straffedømte er nødvendig for å ivareta et informasjonsbehov, og at identifisering ikke skal virke som en gapestokk eller tilleggsstraff. Dette er derfor et moment i vurderingen, men kriteriet er også relevant ifølge Artikkel 29-gruppen.
Tilsynet har i tillegg lagt vekt på at søketreffet er belastende for As familie. Tilsynet er enig med Google at belastningen for familien alene ikke er relevant i vurderingen. Dette er fordi EU-domstolens avgjørelse som utgangspunkt bare gir adgang til fjerne belastende informasjon om den det gjelder.
Etter tilsynets syn kan man i visse tilfeller likevel legge vekt på belastningen for familien, da belastningen i visse tilfeller kan ha direkte betydning for datasubjektet. Dette gjelder særlig dersom informasjonen er av svært inngripende karakter slik som i denne saken. Hensynet til familien er As hovedanførsel. Det kan derfor synes som at familiens belastning er av stor betydning for A, og man må derfor se dette i sammenheng.
4.2.3 Forholdet til e-handelsloven og ulovlig publisert innhold på nett
Etter tilsynets oppfatning må Google skille mellom forpliktelser etter personopplysningsloven og e-handelsloven. E-handelsloven § 2 bokstav b sier at loven ikke gjelder for behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven. Google kan derfor være forpliktet til fjerne innhold etter personopplysningsloven, uavhengig av bestemmelsene i e-handelsloven. Google kan derfor ikke kreve at A går til domstolene for å fastslå at innholdet er ulovlig. Artikkel 29-gruppen stiller heller ikke krav om dette, selv om gruppen sier at Datatilsynet kan henvise til politi og domstoler. Videre stiller Artikkel 29-gruppen ikke krav om at datasubjektet må kontakte nettstedet som har publisert informasjonen.
For øvrig skiller verken personopplysningsloven eller EU-domstolens avgjørelse mellom lovlig og ulovlig publisert innhold. Så lenge vilkårene etter EU-domstolens avgjørelse og personopplysningsloven er oppfylt kan både lovlig og ulovlig publisert innhold slettes som søketreff.
5 Personvernnemndas syn
5.1 Innledning
Spørsmålet i saken er om Google plikter å slette søketreffet på A slik de er pålagt av Datatilsynet i vedtak av 17. september 2015. Pålegget er begrunnet i at Google mangler behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven for indekseringen av det aktuelle søketreffet. Personvernnemnda skal følgelig ikke vurdere lovligheten av ytringene som fremkommer på nettsiden nordisk.nu.
Personvernnemnda legger til grunn at Googles indeksering regnes som behandling av personopplysninger slik dette defineres i personopplysningsloven § 2 nr. 2. Denne bestemmelsen i personopplysningsloven må tolkes i samsvar med artikkel 2 bokstav b i EUs personopplysningsdirektiv (direktiv 95/46), og i sak C-131/12 (Google/Gonzáles) legges det til grunn at Googles indeksering må regnes for å være «processing of personal data». I følge EU-domstolen er det uten betydning for denne subsumsjonen at de aktuelle personopplysningene allerede hadde blitt publisert på internettet, og at Google heller ikke hadde endret opplysningene (avsnittene 29 og 30).
Videre anser Personvernnemnda at Google er å regne som behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven § 2 nr. 4. Også her kan det vises til sak C-131/12 (Google/Gonzáles), hvor det legges til grunn at Google er «controller» slik dette defineres i artikkel 2 nr. 4 i direktiv 95/46. Sentralt i EU-domstolens begrunnelse er at søkemotorens behandling av personopplysninger adskiller seg fra, og representerer noe i tillegg til, den behandling av personopplysninger som gjøres av den som publiserer internettsider (avsnitt 35). Videre fremheves det som sentralt i denne vurderingen at søkemotorer spiller en vesentlig rolle i formidlingen av informasjon som er publisert på internettet (avsnitt 36), at organiseringen og sammenstillingen av slik informasjon gjør det mulig å få en strukturert oversikt over all informasjon om et enkeltindivid som er publisert (avsnitt 37). I samsvar med dette antar EU-domstolen videre at utfallet av interesseavveiningen som artikkel 7 bokstav f i direktivet gir anvisning på, også kan være et annet for søkemotoren enn for den som publiserer internettsidene. Dels kan dette skyldes at interessene som begrunner behandlingen av personopplysningene kan være forskjellige, og dels kan det skyldes at konsekvensene av databehandlingen vil være forskjellige (avsnitt 86).
Google gjør i klagen av 29. oktober 2015 prinsipalt gjeldende at Datatilsynet ikke har vektlagt hensynet til ytringsfriheten i vurderingen under personopplysningsloven § 8 bokstav f, og at vedtaket følgelig er ugyldig på grunn av lovanvendelsesfeil. Subsidiært gjøres det gjeldende at Datatilsynet har vektet de ulike hensynene feil. Personvernnemnda ser det slik at begge disse påstandsgrunnlagene i det vesentlige er sammenfallende, og de vil følgelig bli vurdert samlet.
5.2 Nærmere om behandlingsgrunnlaget
Personvernnemnda vil først gjøre nærmere rede for behandlingsgrunnlaget.
Personopplysningsloven etablerer et grunnleggende skille mellom ikke-sensitive og sensitive personopplysninger ved valg av behandlingsgrunnlag. Dette fremgår av §§ 8 og 9 i loven, og § 2 nr. 8 gir en legaldefinisjon av hvilke opplysninger som skal regnes for å være sensitive. Blant annet skal opplysninger om «at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling» regnes for å være sensitive. Dette følger av § 2 nr. 8 bokstav f. Vår sak gjelder Googles indeksering av opplysninger offentliggjort på webportalen nordisk.nu om en person som i 2009 ble domfelt for seksuelle overgrep mot tre barn. Den domfelte identifiseres ved bruk av navn og bilder som knyttes til en avisartikkel som i anonymisert form omtaler saken. De aktuelle personopplysningene er følgelig sensitive, og behandlingsgrunnlaget må etter Personvernnemndas oppfatning søkes i lovens § 9, jf. § 11 første ledd bokstav a.
Spørsmålet om behandlingsgrunnlaget for sensitive personopplysninger har også tidligere vært vurdert av Personvernnemnda i sak PVN-2015-06. Nemnda la her til grunn at behandlingsgrunnlaget for sensitive personopplysninger må søkes i personopplysningsloven § 9, og sendte saken tilbake til Datatilsynet for ny behandling. Tilsynet holdt fast på standpunktet om at § 8 bokstav f var det riktige behandlingsgrunnlaget, og fattet et nytt vedtak på dette grunnlaget.
Datatilsynet har avgjort også denne saken med grunnlag i personopplysningsloven § 8 bokstav f, og grunngir dette med at § 9 første ledd ikke åpner for at det kan gjøres en avveining mellom ytringsfriheten og personvernet. Advokat Knut Glad har på vegne av Google i klagen datert 29. oktober 2015 gjort gjeldende at vedtaket fra Datatilsynet bygger på feil lovforståelse, men nemnda legger til grunn at dette ikke kan tolkes som at vedtaket fra tilsynet påstås å bygge på feil lovbestemmelse i personopplysningsloven. I brev fra advokat Glad datert 20. oktober 2016 gjøres det gjeldende at spørsmålet om behandlingsgrunnlag må avgjøres med grunnlag i personopplysningsloven § 8 bokstav f.
Personopplysningsloven § 8 bokstav f åpner for at ikke-sensitive personopplysninger kan behandles etter en nokså åpen interesseavveining, altså dersom «behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen». En tilsvarende avveiningsnorm er ikke inntatt blant behandlingsgrunnlagene som er nedfelt i § 9 om sensitive personopplysninger. Her kan det likevel være grunn til å minne om at spørsmålet om behandlingsgrunnlag for sensitive personopplysninger ikke bare avgjøres med grunnlag i § 9, men at også ett av vilkårene i § 8 må være oppfylt. To av vilkårene i § 8 (samtykke og lovhjemmel) er også inntatt i § 9 første ledd bokstav a og b, og her har henvisningen til § 8 således ingen selvstendig betydning. Henvisningen er likevel egnet til å synliggjøre at § 9 har fått en noe uheldig utforming. De øvrige alternative vilkårene i § 8 gir anvisning på ulike nødvendighetsvurderinger. I foreliggende sak er det vilkåret i § 8 bokstav f som er det aktuelle. Denne koblingen mellom vilkårene i §§ 8 og 9 medfører altså at det også i § 9 i gitte situasjoner må gjøres en interesseavveining. Det sier seg selv at når interesseavveiningen som er nedfelt i § 8 bokstav f skal gjøres i en sak som gjelder sensitive personopplysninger, så vil interesseavveiningen ta farge av dette.
Personvernnemnda har likevel vanskelig for å se hvordan den åpne interesseavveiningen som følger av § 8 bokstav f, på en meningsfull måte kan praktiseres i kombinasjon med den uttømmende oppregningen av behandlingsgrunnlag som er nedfelt i § 9 bokstavene c – h. Forarbeidene er etter nemndas vurdering ikke egnet til å kaste lys over dette tolkningsspørsmålet. Riktignok legges det både i NOU 1997: 19 s. 139 og i Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) s. 110 til grunn at § 9 er ment å skulle gi en «uttømmende oppregning» av når sensitive personopplysninger kan behandles elektronisk eller inntas i et manuelt register. Dette samsvarer i og for seg godt med måten § 9 første ledd er formulert på. Men samtidig fremheves det i Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) s. 109 at § 9 «viderefører og utdyper nødvendighetskravet i personregisterloven § 6 andre ledd». Det er ikke tvilsomt at personregisterloven (1978) § 6 andre ledd åpnet for at spørsmålet om registrering av sensitive personopplysninger ble avgjort på grunnlag av en nokså åpen interesseavveining:
§ 6. Registrering av personopplysninger skal være saklig begrunnet ut fra hensynet til administrasjon og virksomhet i det organ eller foretak som foretar registreringen.
Uten at det er nødvendig, må det ikke registreres
- opplysninger om rase, eller politisk eller religiøs oppfatning
- opplysninger om at en person har vært mistenkt, tiltalt eller dømt for straffbart forhold
- opplysninger om helseforhold eller misbruk av rusmidler
- opplysninger om seksuelle forhold
- andre opplysninger om familieforhold enn slike som gjelder slektskap eller familiestatus, formuesordningen mellom ektefeller og forsørgelsesbyrde.
Personregisterloven § 6 andre ledd la med andre ord opp til at sensitive opplysninger kunne registreres dersom det var «nødvendig», og dette vilkåret gir utvilsomt anvisning på at det må gjøres en interesseavveining. For nemnda fremstår det som klart at personopplysningsloven § 9 «utdyper» nødvendighetskravet i personregisterloven § 6 andre ledd, og at behandlingsgrunnlagene som fremkommer av bokstavene c – h må sees på som operasjonaliseringer av den interesseavveiningen som personregisterloven § 6 andre ledd ga anvisning på. Men siden det i forarbeidene også legges til grunn at § 9 «viderefører» nødvendighetsvurderingen i personregisterloven § 6 andre ledd, er nemnda i tvil om den rettstilstanden som følger av en streng ordlydsfortolkning av § 9 var tilsiktet fra lovgivers side.
For Personvernnemnda er det også av stor betydning at en streng ordlydsfortolkning av personopplysningsloven § 9 lett vil komme i strid med Norges folkerettslige forpliktelser og det vern av sivile og politiske menneskerettigheter som er nedfelt i Grunnloven. Denne bekymringen fremheves også av Datatilsynet, men da som en begrunnelse for at saken må avgjøres med grunnlag i § 8. Den foreliggende saken aktualiserer avveiningen mellom ytringsfrihet og personvern, og begge rettighetene har både et konvensjonsrettslig og et konstitusjonelt vern. Det følger av menneskerettsloven (1999) § 3, som blant annet inkorporerer den europeiske konvensjonen om sivile og politiske menneskerettigheter i norsk rett, at bestemmelsene i de inkorporerte konvensjonene ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. At formell lovgivning skal tolkes i samsvar med det som kan utledes av Grunnloven, følger av lex superior-prinsippet. Formell lovgivning som er utformet på en slik måte at det i tolkningen ikke kan tas høyde for konvensjonsrettslige og konstitusjonelle skranker, må settes til side.
På bakgrunn av ovennevnte, legger Personvernnemnda etter en samlet vurdering til grunn at det er et rom for å tolke personopplysningsloven § 9 slik at også sensitive personopplysninger kan behandles etter en interesseavveining hvor de hensyn som tilsier behandling (retten til å fremsette ytringer og allmennhetens tilgang på informasjon) holdes opp imot de hensyn som trekker i motsatt retning (vernet av omdømmet og privatlivets fred). Denne interesseavveiningen supplerer de behandlingsgrunnlagene som fremkommer av bokstavene c – h, og vil ha en innretning som i det vesentlige sammenfaller med den som er nedfelt i § 8 bokstav f om ikke-sensitive personopplysninger. Utgangspunktet for avveiningen i § 9 vil likevel være et noe annet, siden personopplysningene er sensitive.
5.3 Interesseavveiningen
Personvernnemnda legger til grunn at de kriteriene som ble utformet av EU-domstolen i sak C-131/12 (Google/Gonzáles) vil være helt sentrale i interesseavveiningen. Spørsmålet som EU-domstolen måtte ta stilling til i denne saken, var om artikkel 12 (b) sammenholdt med artikkel 14 underpunkt (a) i direktiv 95/46 må tolkes slik at det ga datasubjektet en rett til å bli glemt; nærmere bestemt om Google hadde en plikt til å utelate de aktuelle personopplysningene (tvangssalg av fast eiendom for 16 år siden) fra listen som fremkom ved å gjøre søk på datasubjektets navn. Domstolen kom til at de to bestemmelsene i direktivet inneholdt en rett til å bli glemt, men at det måtte bero på en interesseavveining i den enkelte sak om datasubjektet kunne gjøre retten gjeldende (domsslutningens punkt 4):
«As the data subject may, in the light of his fundamental rights under Articles 7 and 8 of the Charter, request that the information in question no longer be made available to the general public on account of its inclusion in such a list of results, those rights override, as a rule, not only the economic interest of the operator of the search engine but also the interest of the general public in having access to that information upon a search relating to the data subject’s name. However, that would not be the case if it appeared, for particular reasons, such as the role played by the data subject in public life, that the interference with his fundamental rights is justified by the preponderant interest of the general public in having, on account of its inclusion in the list of results, access to the information in question.»
Det ble samme sted også slått fast at retten til å bli glemt ikke var betinget av at behandlingen av de aktuelle personopplysningene hadde medført negative konsekvenser («prejudice») for datasubjektet.
Artikkel 29-gruppen har senere utarbeidet veiledende retningslinjer for hvordan retten til å bli glemt skal praktiseres. Vurderingskriteriene er:
- Does the data subject play a role in public life? Is the data subject a public figure?
- Is the data subject a minor?
- Is the data accurate?
- Is the data relevant and not excessive?
- Does the data relate to the working life of the data subject?
- Does the search result link to information which allegedly constitutes hate speech/slander/libel or similar offences in the area of expression against the complainant?
- Is it clear that the data reflect an individual’s personal opinion or does it appear to be verified fact?
- Is the information sensitive within the meaning of Article 8 of the Directive 95/46/EC?
- Is the data up to date? Is the data being made available for longer than is necessary for the purpose of the processing?
- Is the data processing causing prejudice to the data subject? Does the data have a disproportionately negative privacy impact on the data subject?
- Does the search result link to information that puts the data subject at risk?
- In what context was the information published?
- Was the content voluntarily made public by the data subject?
- Was the content intended to be made public? Could the data subject have reasonably known that the content would be made public?
- Was the original content published in the context of journalistic purposes?
- Does the publisher of the data have a legal power – or a legal obligation – to make the personal data publicly available?
- Does the data relate to a criminal offence?
Selv om disse retningslinjene i seg selv har begrenset rettskildemessig vekt, antar nemnda likevel at de angir fornuftige utgangspunkter for interesseavveiningen, og at de utfyller de kriteriene som ble formulert av EU-domstolen. Slik nemnda ser det, må spørsmålet om sletting av søketreff avgjøres etter en vurdering av om behandlingen av opplysningene oppfyller grunnkravene i personopplysningsloven § 11, og om det foreligger behandlingsgrunnlag etter en interesseavveining i § 9. Nemnda går etter dette over til å vurdere saken i lys av de vurderingskriteriene som nemnda anser relevante i denne saken.
A er domfelt for alvorlig kriminalitet. På nettstedet nordisk.nu er det opplyst at klager ble dømt for seksuelle overgrep mot tre barn i 2009, og videre at vedkommende ble dømt for å besitte 187 overgrepsbilder av barn. A har ikke bestridt at innholdet på nettsiden er sant. Dette trekker isolert sett i retning av vedkommende må finne seg i offentlighet om forholdet. Særlig vil dette gjelde i forbindelse med selve straffesaken, og etter det opplyste ble domfellelsen gitt redaksjonell omtale i en avisartikkel. Etter at soningen er gjennomført, vil hensynene som tilsier fortsatt offentlighet om saken normalt svekkes. Dersom A er en offentlig person, vil dette kunne stille seg annerledes. A er ikke en offentlig person, og det er heller ikke opplysninger i saken om at han på annet vis spiller en rolle i samfunnet som medfører at allmennheten har en legitim interesse i å få kunnskap om domfellelsen i 2009 ved å gjøre et søk på hans navn.
Google har videre gjort gjeldende at siden A relativt nylig er domfelt for flere seksuelle overgrep mot barn, så vil gjentakelsesfaren være stor. Allmennheten har derfor en stor interesse av å kunne gjøre seg kjent med hvem som er dømt for slike handlinger. Nemnda har her festet seg ved administrators egne opplysninger om formålet med identifiseringen av klager:
«Som en reaksjon på den siste ukens mediahets, der personer har blitt hengt ut i media med fullt navn og bilde som en fare for samfunnet for ingen annen grunn enn sine politiske holdninger, har jeg bestemt meg for å gå ut med navn og i de tilfellene jeg har bilder, av mennesker som er en fare for samfunnet vårt. De er ikke en fare for samfunnet på grunn av sine politiske holdninger, men snarere på grunn av sine handlinger. Derfor skal denne tråden gå til å identifisere domfelte voldtektsforbrytere og pedofile.»
Motivasjonen for å identifisere den domfelte er klart nok av betydning for vurderingen av om ytringene har allmenn interesse. Nemnda legger for sin del til grunn at identifiseringen på nettstedet nordisk.nu alene er begrunnet i hevn og sjikane, og den bygger klart nok ikke på en faglig forsvarlig vurdering av risikoen for gjentakelsesfare knyttet til den domfelte i vår sak. Nemnda vil her likevel fremheve at samfunnet har et helt legitimt behov for å sette i verk tiltak som har til formål å forhindre at domfelte forgriper seg på nytt, og det kan i denne sammenheng vises til den nylig fremlagte offentlige utredningen fra Barnevoldsutvalget. Utvalget anbefaler bl.a. at det må settes i gang et arbeid for å sikre at det gjøres grundige risikovurderinger av personer som er dømt for seksuelle overgrep. Videre tar utvalget til orde for at det må gjøres en grundigere utredning av andre tiltak, som for eksempel meldeplikt, oppholdsforbud, forbud mot å engasjere seg i aktiviteter hvor man kommer i kontakt med barn, og pålegg om bruk av fotlenke eller om flytting. Det reises også spørsmål om nærmere angitte persongrupper skal informeres om domfellelsen (NOU 2017: 12 Svikt og svik, s. 126-128). I klagen datert 29. oktober 2015 legges det til grunn at datasubjektet har en rett til å kreve fjerning av søkeresultater som er irrelevante og utdaterte, men at Google i denne saken har «en sterk oppfatning om at det på nåtidspunktet ikke har gått nok tid fra klagers nylige løslatelse fra fengsel til at informasjonen kan vurderes som utdatert eller irrelevant». Nemnda ser dette annerledes; for at personopplysninger om gjentakelsesfare skal være relevante og korrekte, må de bygge på inngående vurderinger som verken tilfeldige tredjepersoner eller Google har forutsetninger for å gjøre. I lys av dette finner ikke nemnda grunn til å vektlegge det forhold at det har gått relativt kort tid siden A avsluttet sin soning. I saker hvor bakgrunnen for den opprinnelige publiseringen er annerledes, vil tidsaspektet kunne ha større betydning, jf. blant annet Gonzalez-avgjørelsen.
Til støtte for at identifiseringen av A ikke har allmenn interesse, finner nemnda også grunn til å peke på at den domfelte ikke ble identifisert da dommen fra 2009 ble omtalt i avisen. Nemnda er i og for seg enig med Google i at presseetiske normer ikke har betydning ved tolkningen av personopplysningslovens bestemmelser. Pressens vurdering av om den domfelte skulle identifiseres er likevel ikke uten interesse for spørsmålet om identifiseringen ivaretar allmenne interesser. Redaktører og journalister har nemlig særlige forutsetninger for å vurdere hva som har allmenn interesse, og Google har i klagen ikke anført noe som skulle tilsi en annen vurdering for spørsmålet om indentifisering.
Vedtaket fra Datatilsynet utgjør heller ikke et særlig intensivt inngrep i ytringsfriheten. Riktignok pålegges Google å utelate et søketreff, men det sentrale for vurderingen av inngrepsintensitet må likevel være at ytringene som er publisert på nettstedet nordisk.nu fortsatt vil være tilgjengelige for allmennheten. Konsekvensen av Datatilsynets vedtak er bare at det må brukes andre søkekriterier enn A navn for at denne informasjonen skal fremkomme i listen over søketreff.
Avslutningsvis vil Personvernnemnda peke på at det er enighet om at Google ikke leverer den type informasjonstjenester som er vernet etter personopplysningsloven § 7. Google har ingen redaktør, og er heller ikke underlagt det særlige redaktøransvaret som er definert i straffeloven § 269. Dette innebærer at Google er fritatt fra plikten til å kvalitetssikre det innholdet selskapet publiserer, plikten til å gjøre redaksjonelle vurderinger i forkant av publiseringen, og plikten til å gjøre den type etiske og profesjonelle vurderinger som man forventer å finne i et ordinært massemedium, og som blant annet er kodifisert i «Vær Varsom»-plakaten i Norge og tilsvarende rammeverk i andre land. I denne saken må det følgelig gjøres en interesseavveiing mellom datasubjektets personverninteresse, opp mot behandlingsansvarliges interesse av å benytte sensitive persondata knyttet til A for å kunne levere en informasjonssamfunnstjeneste som har til formål å støtte opp under Googles forretning (i praksis innsamling av persondata om sine brukere for å tjene penger på dem). Dette innebærer at Googles rettigheter hva angår ytringsfrihet ikke kan være de samme som de rettigheter som tilkommer et redigert massemedium med en ansvarlig redaktør som kan stilles til ansvar for hva mediet ytrer. Denne grunnleggende egenskap med Googles forretningsmodell innebærer at de ikke kan ansees å ha noe «samfunnsoppdrag» hva angår samfunnsdebatten og den offentlige opplysning, og at søkemotorenes ytringsfrihet følgelig ikke er særlig verneverdig.
I den interesseavveining mellom ytringsfrihet og personvern som skal gjøres i denne saken kommer nemnda til at Google ikke har behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven § 9 for å behandle opplysningene.
6 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 4. juli 2017
Mats Wilhelm Ruland
Leder