Hjem

Vedtak 2022

PVN-2022-16 Rekkevidden av rettspleielovunntaket

Klage fra A på Datatilsynets vedtak der tilsynet avviste saken under henvisning til personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b.

Nemnda tok stilling til om rettspleielovunntaket også omfatter advokaters behandling av personopplysninger når de yter bistand i saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene, herunder ved deres oversendelse av personopplysninger i prosesskriv til private parter og valg av oversendelsesmåte. Nemnda viste til at rettspleielovunntaket er begrunnet i hensynet til en uavhengig rettspleie, samt at personvernet anses ivaretatt gjennom de alminnelige rettssikkerhetsgarantiene som rettspleielovene gir. Med henvisning til de uklarheter om rekkevidden av rettspleielovunntaket som kom til uttrykk i forarbeidene til personopplysningsloven 2018, departementets videreføring av tidligere rettstilstand og etablert forvaltningspraksis hos Datatilsynet, kom nemnda til at kommuneadvokatens behandling faller inn under rettspleielovunntaket. Nemnda opprettholdt Datatilsynets avvisningsvedtak

PVN-2022-14 Overvåking av arbeidstakers e-postkasse uten rettslig grunnlag - overtredelsesgebyr

Klage fra X AS over Datatilsynets utmåling av overtredelsesgebyr på 100 000 kroner for å ha overvåket arbeidstakers e-postkasse uten rettslig grunnlag, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f, for manglende vurdering av protester, jf. artikkel 21 og for manglende informasjon, jf. artikkel 13. Klagen gjelder også Datatilsynets pålegg om å utarbeide interne rutiner for innsyn i ansattes og tidligere ansattes e-postkasser og annet elektronisk lagret materiale, jf. artikkel 24.

Arbeidsgiver hadde foretatt ulovlig innsyn ved automatisk videresendelse av tidligere arbeidstakers e-post over en periode på seks uker. Arbeidstakeren ble ikke varslet om videresendingen og fikk ikke anledning til å uttale seg. Etter nemndas vurdering forelå det ikke brudd på artikkel 21 da arbeidsgiver hadde tatt protesten til følge. Nemnda var enig med Datatilsynet i at et gebyr på 100 000 kroner stod i et rimelig forhold til overtredelsen og virket tilstrekkelig avskrekkende. Ved gebyrfastsettelsen ble selskapets økonomi hensyntatt. Nemnda opprettholdt også tilsynets pålegg om å utbedre internkontroll og rutiner for innsyn i ansattes og tidligere ansattes e-postkasser og annet elektronisk lagret materiale.

PVN-2022-12 Klage over Datatilsynets avvisning av sak på grunn av manglende klagerettigheter

Klage fra A på Datatilsynets vedtak om avvisning av klage på grunn av manglende klagerettigheter.

Nemnda tok stilling til hvilket handlingsrom tilsynet, når det mottar et varsel eller en klage på mulige brudd på personopplysningsloven, har med hensyn til å behandle en sak videre uten å behandle klager som part. Nemnda fant det forsvarlig av tilsynet å legge til grunn at As henvendelse var et generelt varsel om kommunens håndtering av personopplysninger, og at A ikke hadde partsstatus i tilsynssaken som ga henne klagerett. Nemnda viste til at en eventuell beslutning fra kommunens side om ikke å gi henne rett til innsyn og/eller sletting, ville kunne bringes inn for Datatilsynet til individuell behandling. Nemnda opprettholdt Datatilsynets avvisningsvedtak

PVN-2022-11 Behandling av personopplysninger i barneverntjenesten – Datatilsynets kompetanse

Klage fra A på Datatilsynets avgjørelse om ikke å foreta undersøkelser i saken fordi den ligger utenfor Datatilsynets kompetanse eller ansvarsområde, jf. personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav a.

Nemnda la til grunn at barneverntjenesten kan behandle opplysninger om barn og foreldre med hjemmel i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e (utøve offentlig myndighet), samt artikkel 9 nr. 2 bokstav b (oppfylle sine forpliktelser på området sosialrett), i den grad dette er tillatt i henhold til nasjonal rett. Barnevernloven § 6-7 c gir barneverntjenesten en uttrykkelig hjemmel til å behandle personopplysninger. Nemnda var enig med Datatilsynet i at tilsynet ikke er rett tilsynsmyndighet når det gjelder å avgjøre hvem hos barneverntjenesten som har lovlig tilgang til klagers barnevernjournal. Det er statsforvalteren som i henhold til barnevernloven § 2-3 første ledd bokstav a skal føre tilsyn med at loven og forskriftene blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål. Statsforvalteren hadde vurdert klagers henvendelse og konkludert med at de ulike ansattes innlogginger i klagers journal var lovlig og i tråd med reglene, jf. barnevernloven § 6-7, jf. forvaltningsloven § 13. Datatilsynet har ikke kompetanse til å overprøve denne avgjørelsen. Nemnda opprettholdt tilsynets avvisningsvedtak.

PVN-2022-10 Sletting av uriktige personopplysninger hos NAV

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 15. november 2021 om avslag på krav om sletting av personopplysninger hos NAV.

Nemnda la til grunn at NAV behandlet As personopplysninger lovlig, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og artikkel 8 nr. 2 bokstav h, jf. artikkel 9 nr. 3. Formålet med innsamling av personopplysningene var opprinnelig å behandle søknad om økonomisk sosialhjelp, og NAVs formål med fortsatt oppbevaring nå er begrunnet i arkivformål i allmennhetens interesse i tråd med bestemmelsene om arkivverdig materiale i arkivlova. Slik viderebehandling er ikke uforenlig med det opprinnelige formålet, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Nemnda viste til Riksarkivarens forskrift hvor det er fastsatt hvilke sakstyper som ikke kan slettes, men skal bevares for ettertiden og ikke kasseres. Nemnda kunne derfor ikke pålegge NAV å slette disse opplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 bokstav b, jf. arkivlova § 9 bokstav c, og artikkel 17 nr. 3 bokstav d. A hadde fått oppfylt sin rett til retting etter personvernforordningen artikkel 16. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt.

PVN-2022-09 Klage på Datatilsynets nektelse av å etterkomme en anmodning - personvernforordningen artikkel 57 nr. 4

Klage fra A på Datatilsynets avgjørelse om å avvise en klage fordi anmodningen om bistand åpenbart er overdreven eller grunnløs.

Nemnda la til grunn at artikkel 57 nr. 4 gir tilsynet en snever adgang til å nekte å etterkomme en anmodning. Nektelsen ble ansett som et avvisningsvedtak som gir klagerett. Sett hen til henvendelsenes hyppighet, samt dokumentenes omfang og manglende relevans, hadde tilsynet i denne saken i tilstrekkelig grad godtgjort at As anmodninger var åpenbart overdrevne. Nemnda la vekt på at de framsatte klagene allerede var behandlet av en rekke instanser, herunder Helsetilsynet og statsforvalter, og at As personvern dermed var tilstrekkelig ivaretatt. Datatilsynet hadde hjemmel i artikkel 57 nr. 4 for å nekte å etterkomme anmodningene fra A. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

​​​​​​​PVN-2022-08 Innsyn i elevmappe - klage på Datatilsynets vedtak om ikke å gi rett til ytterligere innsyn

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 1. mars 2022 om at A ikke hadde krav på ytterligere innsyn etter personopplysningsloven, jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e.

A ønsket innsyn i sønnens elevmappe på ungdomsskolen. Kommunen ga A delvis innsyn, men unntok noen av dokumentene fra innsyn fordi det var interne dokumenter, jf. offentleglova § 14. Statsforvalteren sluttet seg til kommunes vurdering. Kommunens personvernombud mente det var grunnlag for å unnta innsyn etter personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e. Nemnda la også til grunn at innsynsbegjæringen gjaldt opplysninger som framkommer i dokumenter utarbeidet for den interne saksforberedelsen i kommunen og som ikke er utlevert til andre. Lovens krav om at unntak fra innsynsretten må være «nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser» ble ansett oppfylt. Nemnda var enig med Datatilsynet i at personopplysningsloven ikke ga rett til ytterligere innsyn, jf. personvernforordningen artikkel 15 jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt.

PVN-2022-07 Behandling av personopplysninger i barneverntjenesten – Datatilsynets kompetanse

Klage fra A på Datatilsynets avgjørelse om ikke å foreta undersøkelser i saken fordi den ligger utenfor Datatilsynets kompetanse eller ansvarsområde, jf. personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav a.


Nemnda la til grunn at barneverntjenesten kan behandle opplysninger om barn og foreldre med hjemmel i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e (utøve offentlig myndighet), samt artikkel 9 nr. 2 bokstav b (oppfylle sine forpliktelser på området sosialrett), i den grad dette er tillatt i henhold til nasjonal rett. Barnevernloven § 6-7 c gir barneverntjenesten en uttrykkelig hjemmel til å behandle personopplysninger. Nemnda var enig med Datatilsynet i at tilsynet ikke er rett tilsynsmyndighet når det gjelder å avgjøre hvem hos barneverntjenesten som har lovlig tilgang til klagers barnevernjournal. Det er statsforvalteren som i henhold til barnevernloven § 2-3 første ledd bokstav a skal føre tilsyn med at loven og forskriftene blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål. Statsforvalteren hadde vurdert klagers henvendelse og konkludert med at de ulike ansattes innlogginger i klagers journal var lovlig og i tråd med reglene, jf. barnevernloven § 6-7, jf. forvaltningsloven § 13. Datatilsynet har ikke kompetanse til å overprøve denne avgjørelsen. Nemnda opprettholdt tilsynets avvisningsvedtak.

PVN-2022-06 Kameraovervåking fra privat bolig – klage på Datatilsynets vedtak om at overvåkingen ikke var regulert av personopplysningsloven

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 9. november 2021 der tilsynet konkluderte med at den påklagede kameraovervåkingen ikke var regulert av personopplysningsloven, jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a.

Nemnda sluttet seg til Datatilsynets vurdering av de faktiske forholdene. I likhet med tilsynet fant nemnda det sannsynliggjort at B hadde aktivert blokkeringsfunksjoner på kameraene slik at kameraene bare fanget opp egen privat eiendom. Kameraovervåkingen skjer da som en rent personlig eller familiemessig aktivitet, og behandlingen faller inn under unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a og forordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2022-05 Statsforvalterens innhenting av helseopplysninger i forbindelse med stadfestelse av en fremtidsfullmakt

Klage fra A v/B på Datatilsynets vedtak 7. januar 2022 der tilsynet avsluttet sak om Statsforvalterens innhenting av helseopplysninger fra pasientjournal i forbindelse med stadfesting av en fremtidsfullmakt. Datatilsynet konkluderte med at saken falt utenfor tilsynets myndighet etter personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav a, jf. artikkel 55, og avsluttet saken uten å ta stilling til om Statsforvalterens innhenting av helseopplysninger hadde behandlingsgrunnlag.

Nemnda viste til at innhenting av helseopplysninger representerer en behandling av personopplysninger og omfattes av reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen, hvor Datatilsynet er tilsynsmyndighet. Tilsynet skal bl.a. vurdere om det foreligger gyldig behandlingsgrunnlag for behandlingen. Nemnda kom til at Statsforvalteren ikke har gyldig behandlingsgrunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav e og artikkel 9 nr. 1, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav f for innhenting av helseopplysninger i forbindelse med stadfesting av fremtidsfullmakt. Kravet i artikkel 6 nr. 3 til tilstrekkelig lovhjemmel i nasjonal rett er ikke oppfylt. Nemnda omgjorde Datatilsynets vedtak.

PVN-2022-04 Avvisning av klage på grunn av oversittet klagefrist

Klage fra A på Datatilsynets vedtak om avvisning av hans klage 2. februar 2022 fordi den var for sent framsatt.

Datatilsynet avsluttet sak overfor Nasjonalt register for leddproteser (NRL) etter å ha fattet vedtak 26. august 2021 om at NRL ikke hadde behandlet opplysninger om A i strid med personopplysningsloven. Datatilsynets vedtak ble sendt i posten til As oppgitte postadresse 27. august 2021. I vedtaket opplyste tilsynet om klageadgang og at klagefristen er tre uker fra mottakelse av vedtaket. As klage er sendt 2. februar 2022, dvs. mer enn fem måneder senere. Nemnda la til grunn at selv om postgangen noen ganger bruker lang tid, er det ingen tvil om at klagefristen er overskredet med flere måneder. Nemnda konkluderte med at klagen var for sent fremsatt, jf. forvaltningsloven § 29. Fristoversittelsen var ikke unnskyldelig og nemnda var enig med Datatilsynet i et det heller ikke forelå særlige grunner til at saken skulle tas til behandling, jf. forvaltningsloven § 31 andre ledd bokstav a og b. Vilkårene for å behandle klagen var ikke oppfylt. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak om avvisning, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd.

PVN-2022-03 Kredittvurdering uten rettslig grunnlag - overtredelsesgebyr

Klage fra X AS på Datatilsynets vedtak 21. september 2021 om ileggelse av overtredelsesgebyr på 125 000 kroner for å ha foretatt kredittvurdering uten rettslig grunnlag.

B, som var daglig leder i selskapet X AS, benyttet selskapets abonnement på kredittopplysningstjenester til å innhente kredittopplysninger om A som han var i en privat arvetvist med. Datatilsynet ila selskapet et overtredelsesgebyr på 125 000 kroner for innhenting av kredittopplysninger uten rettslig grunnlag. Selskapet påklaget vedtaket. Nemnda fant det åpenbart at Bs innhenting av kredittopplysninger om A ikke var saklig begrunnet i selskapets virksomhet, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Som daglig leder identifiseres B med selskapet som er behandlingsansvarlig. Nemnda uttaler at sett hen til selskapets økonomi var et utgangspunkt på 175 000 kroner i gebyr for overtredelsen i alle fall ikke for høyt. Nemnda sluttet seg til at den lange saksbehandlingstiden tilsa en reduksjon av gebyret og satte gebyret i tråd med Datatilsynets vedtak til 125 000 kroner.

PVN-2022-02 Sletting av søketreff i søkemotoren Google

Klage fra Google LLC (Google) på Datatilsynets vedtak 30. april 2021 om sletting av tre søketreff i søkemotoren Google.

A, som søketreffene gjelder, ble i 2014 dømt til fengsel i 3 år og 10 måneder i USA for grovt bedrageri og forsøk på skatteunndragelse. A krevde å få slettet sju søketreff som kommer opp i søkemotoren ved søk på hans tidligere navn. Alle søketreffene leder til artikler i en nettavis som omtaler straffesaken i USA. Datatilsynet påla Google å fjerne tre av søketreffene, og la i vurderingen avgjørende vekt på at de tre søketreffene ga uriktig og misvisende informasjon om A og at dette utgjorde et stort inngrep i As personvern. Google klaget på Datatilsynets avgjørelse til nemnda. Når A protesterer mot behandlingen, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, følger det av artikkel 17 nr. 1 bokstav c at Google skal slette søketreffet med mindre det foreligger mer tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran As interesser, rettigheter og friheter. Nemnda var ikke enig med Datatilsynet i at søketreffene ledet til avisartikler med uriktige opplysninger. Etter en samlet interesseavveining kom nemnda til at As protest ikke tas til følge og at det i dette tilfellet foreligger tvingende berettigede grunner som går foran As personvern, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1. Datatilsynets vedtak ble omgjort.

PVN-2022-01 Arbeidsgivers deling av informasjon med ekstern advokat og med representanter fra administrasjonen i selskapets styre

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 7. september 2021 der Datatilsynet blant annet konkluderte med at arbeidsgiver ikke pliktet å inngå databehandleravtale etter personvernforordningen artikkel 28 da de benyttet ekstern advokat. Tilsynet mente det heller ikke representerte et brudd på kravet til konfidensialitet i artikkel 5 nr. 1 bokstav f da to ansatte fra administrasjonen var til stede under styrets behandling av en varslingssak.

Nemnda sluttet seg til Datatilsynets vurdering om at advokatvirksomheter normalt behandler personopplysninger ut fra eget formål og med eget behandlingsgrunnlag, jf. artikkel 4 nr. 7. Det representerte derfor ikke et brudd på personvernforordningen artikkel 28 at man ikke inngikk en databehandleravtale med advokatfirmaet. Nemnda var også enig med Datatilsynet i at det ikke forelå noe brudd på personvernforordningen artikkel 5 ved styrets behandling av saken. Bestemmelsen regulerer ikke hvem som lovlig kan delta på et styremøte hvor saker meldt inn fra administrasjonen behandles. Nemnda viste til at det er opp til styret selv å avgjøre hvordan administrasjonen skal være representert i et styremøte. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

Vedtaket er unntatt offentlighet etter offentleglova § 13 og foreligger heller ikke i anonymisert form.