PVN-2024-20 Klage på Datatilsynets vedtak om automatisk skiltgjenkjenning ved bomvei og informasjonsplikt

Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 18. januar 2024, der tilsynet konkluderte med at X Utmarkslag har rettslig grunnlag for bruk av automatisk skiltgjenkjenning ved bom, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Datatilsynet kom også til at Utmarkslaget har overholdt informasjonsplikten, jf. artikkel 13.

1.     Sakens bakgrunn

Etter å ha vært i kontakt med Datatilsynets veiledningstjeneste 5. september 2022, klaget A til Datatilsynet 16. september 2022. Klagen gjaldt X Utmarkslags automatiske skiltlesningsløsning på bomvei til hyttefelt der han har hytte. Han mener at skiltlesningsløsningen med Autopay, som ble innført 1. september 2022, innebærer ulovlig overvåking av hytteeiere.

Datatilsynet orienterte i e-post til A 19. september 2022 om forventet saksbehandlingstid på minst tre til seks måneder.

I e-poster til Datatilsynet 28. oktober, 3. og 21. november 2022, samt 27. januar 2023, gjorde A nærmere for sitt syn på saken. Han vedla også fakturaer for bompasseringer fra parkeringsselskapet han mener er ulovlige.

Datatilsynet skrev 23. mars 2023 et brev til X Utmarkslag med overskriften «Påpekning av plikt – Klage på kameraovervåking av bomvei». I brevet veiledet Datatilsynet om den behandlingsansvarliges ansvar etter personvernforordningen, herunder hvilke plikter som følger av regelverket knyttet til behandlingsgrunnlag og informasjon til de registrerte.

Datatilsynet sendte også et brev til A 23. mars 2023 og orienterte om at saken var avsluttet, og opplyste at tilsynet hadde sendt et brev til Utmarkslaget med påpeking av den behandlingsansvarliges plikter.

A ba i e-post til Datatilsynet 9. mai 2023 Datatilsynet å vurdere saken på ny. Han viste bl.a. til at Utmarkslaget ikke hadde endret sin praksis som følge av brevet fra Datatilsynet.

Etter telefonsamtale med Datatilsynet 25. mai 2023 sendte X Utmarkslag en e-post til Datatilsynet samme dag om deres syn på saken.

Hytteeier B sluttet seg til As klage som medklager på egne og andres hytteeieres vegne i e-post til Datatilsynet 12. juni 2023.

Datatilsynet la til grunn at saken var tilstrekkelig opplyst, og fant derfor ikke grunn til å gjøre nærmere undersøkelser. Datatilsynet avsluttet saken i brev til A 7. juli 2023, og opplyste at beslutningen kunne påklages.

A påklaget beslutningen 13. juli 2023.

I Datatilsynets vedtak 18. januar 2024 ble klagen avslått. Vedtaket har slik slutning:

«Din klage avslås da [X] Utmarkslag har rettslig grunnlag for bruk av skiltgjenkjenning, jf. personvernforordningen artikkel 6 bokstav f, samt har overholdt informasjonsplikten, jf. personvernforordningen artikkel 13.»

A påklaget vedtaket 29. januar 2024, og sendte inn ytterligere dokumentasjon 15. februar 2024. Datatilsynet behandlet klagen og opprettholdt sin avgjørelse. Saken ble oversendt til Personvernnemnda ved brev 1. juli 2024. Det ble oversendt tilleggsdokumentasjon 19. august 2024.Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og de fikk anledning til å komme med kommentarer. X Utmarkslag ga sine kommentarer i brev til nemnda 14. august og 22. oktober 2024.A har gitt sine kommentarer i en rekke e-poster til nemnda i perioden 14. august 2024 til 20. mars 2025. Medklager B har også gitt sine kommentarer i brev til nemnda 4. juli, i e-poster 14. august og 9. september 2024, og 21. mars 2025.

Saken ble behandlet i nemndas møte 24. mars 2025. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Marius Stub (leder), Ruth Louise Osborg, Morten Goodwin, Malin Tønseth, Heri Ramampiaro og Bjørn Aslak Juliussen. Utredningsleder Anette Klem Funderud var også til stede.

 2.   A og Bs syn på saken i korte trekk

A og B gjør gjeldende at X Utmarkslags oppholdsregistrering med automatisk skiltgjenkjenning ved inn- og utkjøring på bomvei er ulovlig. Uten samtykke foreligger det ikke rettslig grunnlag for innsamling av personopplysninger fra hytteeiernes private tomter.

Løsningen har dessuten fått økonomiske konsekvenser for hytteeierne, siden de må betale for passeringer med kjøretøy som ikke er registrert. Dette er i strid med en tinglyst avtale om årlig betaling for opphold på egen eiendom.

Løsningen med hvitlisting varetar ikke i tilstrekkelig grad hans interesser, slik Datatilsynet legger til grunn. Det er en urimelig belastning for ham og de andre hundre hytteeierne å sørge for hvitlisting på alle biler som benyttes.

Utmarkslaget har heller ikke informert hytteeierne om løsningen, slik de plikter å gjøre etter personvernforordningen.

3.     X Utmarkslags syn på saken i korte trekk

X Utmarkslag gjør gjeldende at det rettslige grunnlaget for behandlingen av personopplysninger er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Utmarkslagets interesse i å kreve bompenger gjennom automatisk skiltgjenkjenning bør gå foran den interesse som de registrerte har i å unngå registrering.

Utmarkslaget informerte i […] 2022 alle hytteeiere på e-post om ny bomløsning fra […] fra OnePark med automatisk skiltgjenkjenning. Hytteeierne ble informert om at OnePark fikk tilsendt hytteeiernes e-postadresser. OnePark sendte ut informasjonsmateriell angående ordningen, veiledning om registrering osv. Området ble samtidig skiltet med informasjon om nytt bomsystem.

Det har alltid vært bomavgift ved innkjøringen til X, og innføringen av ny løsning medførte ikke noe større inngrep i personvernet sammenlignet med tidligere. Hytteeierne gir fra seg færre personopplysninger enn før. Inngrepet i personvernet for hytteeiere er dessuten enda mindre enn for andre brukere av veien.

Området i X er stort, og det er et betydelig antall brukere av veien. En stor andel av brukerne er tilreisende til skianlegget eller til turterrenget.

A fikk som alle andre hytteeiere tilsendt tre passeringstillatelser inkludert i den årlige veiavgiften, og kan kjøpe ekstra tillatelser til en rimelig pris. Det er ingen begrensning for hvor mange biler som kan ligge i hytteeiers kjøretøyliste. Behovet for ekstra tillatelser (tidligere bomkort) har gått kraftig ned og tyder på at ordningen fungerer godt for hytteeierne.

Bomløsningen er nødvendig for å ivareta Utmarkslagets berettigede interesse i å kreve avgift fra brukere av veien for å opprettholde veistandarden. Utmarkslaget har rett til å kreve avgift etter veglova § 56 og satsene er godkjent av Y kommune. Ettersom Utmarkslaget har betydelige kostnader til vedlikehold av veien, er de avhengige av at brukerne betaler. Regnskapet viser at Utmarkslaget går med betydelig underskudd hvert år. Det er avgjørende at den andelen som dekkes gjennom bomavgift, kan innkreves på en kostnadseffektiv måte. Penger som brukes til administrasjon, kan ikke brukes til vedlikehold.

Løsningen sikrer Utmarkslaget en effektiv innkrevingsprosess og er mindre ressurskrevende enn en løsning med fysiske bomkort. Den nye ordningen reduserer muligheten for misbruk, sikrer innbetaling, og innebærer mindre administrativt arbeid for Utmarkslaget. I tillegg gir den både hytteeierne og andre tilreisende større fleksibilitet og praktiske fordeler.

Utmarkslaget har inngått en databehandleravtale med OnePark. OnePark får kun informasjon fra Utmarkslaget om hytteeiernes e-postadresser. Den enkelte hytteeier behøver ikkeå registrere seg hos OnePark med navn, adresse eller telefonnummer. Det er tilstrekkelig med e-post og et navn, som kan være fiktivt. Registreringsnumre som skal kunne passere uten å ilegges avgift, må deretter registreres i profilen. Det er ikke nødvendig å legge inn betalingskort. Koblingen mellom registreringsnummer og eier er allment tilgjengelig i Kjøretøyregisteret til Statens vegvesen.

For de med profil på OnePark med registrert kort/autotrekk, slettes opplysningen etter 90 dager. Dersom man mottar faktura, følger registreringstiden av bokføringsloven og er fem år.

A er tilbudt en hvitlistingsordning som innebærer at det lages en liste over registreringsnumre der OnePark sletter passeringen etter fem dager (før […] 2022 var det 45 dager). Ved at kjøretøyet hvitlistes, slipper hytteeieren å registrere seg med profil hos OnePark, men taper fleksibiliteten ved enkelt å kunne gå inn og endre hvilke kjøretøy som skal få passere avgiftsfritt. A har ikke svart på Utmarkslagets tilbud om hvitlisting, og det er derfor ikke til å unngå at han mottar fakturaer.

Automatisk skiltregistrering ved utkjøring ble fjernet fra […] 2024, slik at det nå kun skjer en registrering ved innkjøring. Samme dag ble det etablert en fysisk betalingsautomat ved innkjøringen, som muliggjør betaling på stedet med påfølgende automatisk anonymisering av passeringen innen 60 dager. Ordningen uten skiltavlesing ved utkjøring skal evalueres.

4.  Personvernnemndas vurdering

4.1 Innledning

Automatisk skiltgjenkjenning er en form for kameraovervåking som bruker kameraer til å lese og tolke registreringsnumre på kjøretøy. Det er opplyst at kameraene ikke tar bilder av sjåføren eller eventuelle passasjerer. Nummerskiltet gir likevel grunnlag for å finne ut hvem som eier bilen, og er dermed indirekte en personopplysning i forordningens forstand, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. Innsamling og lagring av bilder utgjør behandling av personopplysninger, jf. artikkel 4 nr. 2.

I det følgende vil nemnda først drøfte om det foreligger behandlingsgrunnlag etter forordningen artikkel 6 (punkt 4.2). Dernest vil nemnda drøfte om den informasjon som er gitt, oppfyller kravene i artikkel 13, jf. artikkel 12 (punkt 4.3).

4.2. Foreligger det behandlingsgrunnlag etter artikkel 6?

4.2.1 Rettslige utgangspunkter

All behandling av personopplysninger som faller inn under personopplysningsloven og personvernforordningens bestemmelser, må ha et rettslig grunnlag (behandlingsgrunnlag) for å være lovlig, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1.

I artikkel 6 nr. 1 bokstav a til f er det oppstilt alternative rettslige grunnlag for behandling av personopplysninger. Det aktuelle grunnlaget i denne saken er artikkel 6 nr. 1 bokstav f, som lyder slik: 

«Artikkel 6. Behandlingens lovlighet

1. Behandlingen er bare lovlig dersom og i den grad minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

[…]

f) behandlingen er nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart, med mindre den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger, særlig dersom den registrerte er et barn.»

Behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f krever at tre kumulative vilkår er oppfylt:

For det første må det foreligge en berettiget interesse. Dette innebærer at behandlingen må være saklig begrunnet. I Skullerud mfl., Personvernforordningen (GDPR). Kommentarutgave, Oslo 2018 s. 85 er dette vilkåret omtalt slik:

«Bestemmelsen gir grunnlag for behandling av personopplysninger dersom det er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse for den behandlingsansvarlige eller en tredjeperson. Fortalepunkt 47 angir at det i vurderingen av om en interesse er berettiget, blant annet skal tas hensyn til den registrertes forventninger basert på forholdet mellom den behandlingsansvarlige og den registrerte. Eksempler på berettiget interesse kan være føring av medlemsregister i en forening eller kunderegister i en forretning der de registrerte er kunder. Det skal også legges vekt på om det på innsamlingstidspunktet var påregnelig for de registrerte at opplysningene ville bli behandlet for det aktuelle formålet.»

For det annet er det et krav at behandling av personopplysningene er nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene. Nødvendighetskravet vil være oppfylt dersom det ikke foreligger et alternativ som er «better suited and less intrusive», jf. Christopher Kuner mfl., The EU General Data Protection Regulation (GDPR), Oxford 2020 s. 338.

Personvernrådet har i sine retningslinjer 3/2019 om bruk av videoutstyr til behandling av personopplysninger sammenfattet nødvendighetskriteriet slik i avsnitt 24 (dansk versjon):

«Personoplysninger skal være tilstrækkelige, relevante og begrænset til, hvad der er nødvendigt i forhold til de formål, hvortil de behandles («dataminimering»), jf. artikel 5, stk. 1, litra c). Den dataansvarlige skal altid foretage en kritisk undersøgelse af, om denne foranstaltning for det første er egnet til at nå det ønskede mål, og for det andet er hensigtsmæssig og nødvendig til formålet. Videoovervågning bør kun vælges, hvis formålet med behandlingen ikke med rimelighed kan opfyldes på anden måde, som er mindre indgribende i den registreredes grundlæggende rettigheder og frihedsrettigheder.»

For det tredje skal det foretas en interesseavveining. Hytteeiernes interesse i ikke å bli registrert når de kjører inn i hytteområdet, må avveies mot den interessen Utmarkslaget har i den valgte løsningen. Dersom hensynet til «den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter» veier tyngre enn de interesser som begrunner bomordningen, vil den aktuelle innsamlingen være ulovlig.

4.2.2 Den konkrete vurderingen

Formålet med registreringsløsningen er å sikre en effektiv innkreving av bompenger. Det er på det rene at Utmarkslaget har rett til å kreve avgift etter veglova § 56, og at satsene er godkjent av Y kommune. Bommen er plassert ved innkjøringen til et stort hytteområde. Antallet passeringer fra hytteeiere, turister og andre besøkende, er betydelig. Nemnda legger til grunn at det er nødvendig å kreve inn bompenger for å finansiere vedlikehold av veien, slik at det blir mulig å opprettholde en god veistandard. Utmarkslaget har store kostnader i den forbindelse og er avhengige av at brukerne betaler. Nemnda finner det klart at dette en «berettiget interesse» i forordningens forstand. Dette ser for øvrig ikke ut til å være bestridt fra klagernes side.

Nemnda har videre kommet til at behandlingen er «nødvendig» for å oppnå denne interessen. Uten en ordning med automatisk skiltgjenkjenning, vil det erfaringsvis være færre som betaler bompenger. Inntektsgrunnlaget blir i så fall redusert. En ordning med bomkort eller nøkler vil være mindre effektiv, og er dessuten mer kostnadskrevende å administrere. Nemnda kan ikke se at det finnes mindre inngripende ordninger som er bedre egnet for formålet enn automatisk skiltgjenkjenning.

Det springende punktet blir etter dette om klagernes interesser må anses for å veie tyngre enn Utmarkslagets interesse i en effektiv innkreving av bompenger.

Nemnda er enig med Utmarkslaget i at det er tale om et nokså beskjedent inngrep overfor de registrerte. Det er kun bilens registreringsnummer som registreres, og registrering skjer bare ved innkjøring. Opplysningene lagres videre i et kort tidsrom. I et oppdatert informasjonsskriv til hytteeierne […] 2024 opplyses følgende om lagringstid:

«For de som betaler på automat eller nett slettes skiltregistreringen etter 60 dager. For brukere med automatisk trekk gjennom profilen hos OnePark slettes opplysningen etter 90 dager, og for de med passeringstillatelse (som hytteeiere) etter 30 dager. Hvis man venter til det kommer faktura i posten, blir passeringen lagret i 5 år etter bokføringslovens regler.»

Lagringstiden vil være enda kortere for kjøretøy som betaler bompenger ved passeringen. Klagerne har øvrig fått tilbud om «hvitlisting», som innebærer at bilder av nummerskilt som hører til biler som er forhåndsregistrert, blir slettet etter fem dager. Det er opplyst at A så langt ikke har benyttet denne muligheten.

Utmarkslaget har for øvrig inngått en databehandleravtale med OnePark, hvor det bl.a. er gitt nærmere regler om personopplysningssikkerhet.  

Nemnda viser videre til at ordningen indirekte tjener hytteeiernes interesser ved at den gir et nødvendig bidrag til finanseringen av vedlikeholdsarbeid, som også klagerne nyter godt av. I tillegg har ordningen enkelte praktiske fordeler for hytteeierne og deres gjester, som slipper å ordne med nøkler og bomkort. At bruken av ekstratillatelser har gått kraftig ned, tyder på at de fleste hytteeierne oppfatter ordningen som hensiktsmessig. Tilsvarende ordninger finnes for øvrig i mange fjellområder i Norge.

I Datatilsynets veileder om kameraovervåking, «Kameraovervåking – hva er lov», er det forutsatt at en ordning med automatisk skiltgjenkjenning vil kunne være tillatt.

«Det vil kunne være tillatt å bruke kamera med automatisk skiltgjenkjenning (ANPR) i forbindelse med beboerparkering. Det kan også være tillatt for å registrere ut- og innpassering i parkeringshus og ettersende parkeringsavgift, men dette forutsetter at det finnes en mulighet til å betale på stedet og dermed få opplysningene slettet.»

Nemnda slutter seg til dette. Det er opplyst at det nå finnes en mulighet til å betale på stedet. Det vises til brev 13. juni 2024 fra advokat C, hvor ordningen er beskrevet slik:

«One Park satte den […] 2024 opp en fysisk betalingsautomat ved innkjøringen til vegen og avsluttet samtidig automatisk skiltgjenkjenning ved utkjøring. Ordningen er nå endret til å være betaling innen 48 timer etter innkjøring til anlegget, og ingen registrering av utkjøring. For hytteeierne som kan passere med tre valgfrie biler uten å belastes med bomavgift, bindes tillatelsen nå opp i 24 timer etter innkjøring. Ved å fjerne registreringen av utkjøring begrenses fleksibiliteten noe for de med tillatelse, men inngrepet i personvernet blir enda mindre.»

Nemnda legger dette til grunn.

Etter en samlet helhetsvurdering har nemnda kommet til at Utmarkslagets interesse i å sikre finansiering av vedlikehold av veien gjennom en ordning med automatisk skiltgjenkjenning, veier tyngre enn de hensyn som klagerne har vist til.

X Utmarkslags automatiske skiltgjenkjenning er etter dette lovlig, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f.

Denne delen av klagen tas ikke til følge.

4.3 Informasjonsplikt der personopplysninger samles inn fra den registrerte  

Når personopplysninger samles inn fra den registrerte, følger det av artikkel 13 nr. 1 at den behandlingsansvarlige skal informere den registrerte på tidspunktet for innsamlingen.

Etter artikkel 13 nr. 1 skal det bl.a. gis informasjon om «identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige og eventuelt den behandlingsansvarliges representant» (bokstav a), «kontaktopplysningene til personvernombudet, dersom dette er relevant» (bokstav b) og «formålene med den tiltenkte behandlingen av personopplysningene samt det rettslige grunnlaget for behandlingen» (bokstav c). Dersom behandlingen bygger på artikkel 6 nr. 1 bokstav f, skal det i tillegg gis informasjon om «de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart» (bokstav d).

Etter artikkel 13 nr. 2 skal den behandlingsansvarlige i tillegg gi informasjon om blant annet lagringstid og retten til å klage til en tilsynsmyndighet.

Utmarkslaget sendte ut informasjon om den nye løsningen til alle hytteeierne på e-post i […]  2022. For å sikre at alle mottok informasjonen, ble den sendt ved bruk av en løsning for e-signering. Hytteeierne ble informert om at OnePark fikk tilsendt deres e-postadresser. Området ble samtidig skiltet med informasjon om nytt bomsystem.

I oversendelsesbrevet til nemnda 1. juli 2024 har Datatilsynet uttrykt tvil om informasjonen var god nok da Datatilsynet fattet vedtak 18. januar 2024. Utmarkslaget har senere sendt ut et nytt informasjonsskriv og gitt informasjon om bompasseringsløsningen på sitt åpne nettsted i juni 2024. Her gis følgende opplysninger:

«Oppdatert informasjon om bomløsning for […]

• Ny betalingsautomat

Som flere av dere allerede har sett, har OnePark satt opp en betalingsautomat ved innkjøringen til […]. Det betyr at de som ikke ønsker å benytte den digitale betalingsløsningen fra OnePark har et alternativ.

• Kun skiltavlesning ved innkjøring

Heretter vil det kun skje automatisk skiltgjenkjenning ved innkjøring, ikke ved utkjøring. Kameraet ved utkjøringen vil dermed kun registrere dersom noen benytter utkjøringen som innkjøring. Bomavgift må betales innen 48 timer etter innkjøring for de som ikke har passeringstillatelse. For de med passeringstillatelse, vil tillatelsen registreres som brukt i 24 timer etter innkjøring.

• Lagringstid

Noen har hatt innsigelser til at ordningen registrerer bilskiltet, og til etterfølgende lagring. OnePark opplyser at de har behov for å kunne dokumentere passeringen overfor bileier i etterkant og at bileier også ofte tar kontakt for å få dokumentasjon for sin passering. Så snart bilisten har betalt og behovet for dokumentasjon for passeringen er tilstrekkelig ivaretatt, slettes skiltregistreringen. For de som betaler på automat eller nett slettes skiltregistreringen etter 60 dager. For brukere med automatisk trekk gjennom profilen hos OnePark slettes opplysningen etter 90 dager, og for de med passeringstillatelse (som hytteeiere) etter 30 dager. Hvis man venter til det kommer faktura i posten, blir passeringen lagret i 5 år etter bokføringslovens regler.

• Behovet for passeringsordningen

Passeringsordningen er etablert for å ivareta Utmarkslagets berettigede interesse i å sikre at bomavgiften blir betalt, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr 1. bokstav f. Ordningen med automatisk skiltavlesing er nødvendig fordi den sikrer betaling, altså reduserer risikoen for passering uten betaling og for at noen misbruker tillatelser osv. Den motvirker også unødvendig kjøring i hytteområdene. Bomavgiften er nødvendig for å sikre tilskudd til vedlikehold av vegen. Det er også i brukernes interesse at vegkvaliteten opprettholdes, og ordningens brukervennlighet og fleksibilitet vurderes å ha positive konsekvenser for brukerne.

Selv om et registreringsnummer er en personopplysning, mener Utmarkslaget inngrepet i personvernet er begrenset og at hensynet til å innkreve avgiften uansett veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern.

Hytteeiere behøver kun å registrere sin e-postadresse og bilen(es) registreringsnummer hos OnePark. Informasjon om registreringsnummer og bileier er allerede offentlig tilgjengelig gjennom Kjøretøyregisteret. Inntil tre biler kan passere uten at avgift belastes. Hytteeier kan enkelt bytte hvilke tre biler som skal få passere uten enkeltavgift. Hytteeiere som har behov for flere passeringstillatelser kan kjøpe rimelige årsabonnement direkte av Utmarkslaget.  Alternativt kan det kjøpes ukeskort i OnePark sin nettbutikk. Ved skiltgjenkjenning sikres de som har betalt på forhånd eller har passeringstillatelser at de kan passere uten å måtte ha med seg fysiske kort/brikker og uten å betale for enkeltpassering. Uten fysiske kort fører ordningen til mindre administrasjon for både hytteeier og Utmarkslaget. Skiltregistreringen slettes som nevnt når det ikke lenger er behov for den, og deles ikke med andre av verken Utmarkslaget eller One Park.

Les mer om hvordan One Park behandler og beskytter personopplysninger: https://onepark.no/personvernerklaering/»

Nemnda er enig med Datatilsynet i at denne informasjonen oppfyller kravene i artikkel 13, og at den dessuten oppfyller kravene til klar og tydelig informasjon i artikkel 12 nr. 1.

Hvorvidt den informasjon som forelå da Datatilsynet traff sitt vedtak 18. januar 2024 var tilstrekkelig, er det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til. Etter forvaltningsloven § 34 annet ledd første punktum skal nemnda «ta hensyn til nye omstendigheter». Dette innebærer at nemnda skal avgjøre saken på grunnlag av den informasjon som foreligger på tidspunktet for sitt vedtak, jf. Rt-2013-1187 avsnitt 34 og HR-2021-203-A avsnitt 58 og 59.

Denne delen av klagen tas derfor ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

4.3 Konklusjon

Klagen tas ikke til følge.

Oslo, 24. mars 2025

Marius Stub

leder