PVN-2024-14 Klage på Datatilsynets vedtak om ikke å slette en bekymringsmelding til barnevernet
Saken gjelder klage fra A og As familie over Datatilsynets vedtak om ikke å etterkomme et krav om sletting av en bekymringsmelding til X barneverntjeneste.
Nemnda fastslo at Datatilsynet som tilsynsmyndighet selv skal vurdere krav om sletting etter personvernforordningen artikkel 17. Datatilsynet er ikke bundet av forvaltningens syn på de spørsmål saken reiser. Nemnda viste til at bekymringsmeldinger skal langtidsbevares etter regler i riksarkivarens forskrift. Fortsatt lagring var derfor nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse eller for arkivformål i allmennhetens interesse, jf. artikkel 17 nr. 3 bokstav b og d. Bekymringsmeldingen kan da ikke kreves slettet etter artikkel 17 nr. 1. Nemnda la videre til grunn at bekymringsmeldingen gjenga Bs beskrivelse av A til barnevernet, og at forordningen artikkel 16 ikke gir hjemmel for retting, selv om påstandene viste seg å være uriktige. Det er ikke Datatilsynets eller Personvernnemndas oppgave å vurdere korrektheten av beskrivelsen. Retten til retting var etter nemndas syn oppfylt gjennom de opplysninger som ellers var lagret på saken. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.
PVN-2024-13 Klage på Datatilsynets avvisning av en henvendelse om forhåndsgodkjenning av kameraovervåking og om bruk av mobilkamera som ledd i en nabokonflikt
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avvisning av hans henvendelse om forhåndsgodkjenning av kameraovervåking og avvisning av klage på naboens bruk av mobilkamera som ledd i en pågående nabokonflikt.
Nemnda kom til at Datatilsynet hadde oppfylt sin veiledningsplikt overfor A. Nemnda kom videre til at tilsynet ikke hadde plikt til å ta forhåndsstandpunkt til lovligheten av As planlagte kameraovervåking. En slik plikt følger ikke av personvernforordningen artikkel 77 nr. 1, og det er heller ikke en del av tilsynets oppgaver eller plikter etter artikkel 57. Nemnda sluttet seg også til Datatilsynets vurdering om at naboens bruk av håndholdt kamera, der det ble tatt bilder av A og As eiendom, var omfattet av unntaksbestemmelsen om «rent personlige eller familiemessige aktiviteter», jf. personopplysingsloven § 2 annet ledd bokstav a og forordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c. Verken loven eller forordningen får dermed anvendelse. Nemnda opprettholdt Datatilsynets avvisningsvedtak.