Datatilsynets referanse:
21/03204-7
Personvernnemndas vedtak 24. februar 2025 (Marius Stub, Ruth Louise Osborg, Morten Goodwin, Malin Tønseth, Malgorzata Agnieszka Cyndecka, Heri Ramampiaro, Bjørn Aslak Juliussen)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avvisning av hans klage på en omgjøringsnektelse.
1. Sakens bakgrunn
A kontaktet Datatilsynet 29. september 2021 og ba om gjenåpning av sakene […] og […]. Til støtte for begjæringen viste A blant annet til sin korrespondanse med Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
Datatilsynet la til grunn at As henvendelse måtte forstås som en begjæring om omgjøring, jf. forvaltningsloven § 35.
I beslutning 2. desember 2022 la Datatilsynet til grunn at det ikke var grunnlag for omgjøring. Begjæringen ble derfor ikke tatt til følge. I brevet til A opplyses det at beslutningen ikke er et enkeltvedtak, og at den derfor ikke kan påklages.
A påklaget likevel omgjøringsnektelsen 16. februar 2023. Grunnlaget for klagen ble underbygget i e-post 17. februar 2023.
Datatilsynet avviste klagen i vedtak 8. november 2023. Avvisningsvedtaket har slik slutning:
«Vilkårene for klagerett foreligger ikke, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd, og klagen må dermed avvises.»
Det fremgår av begrunnelsen at Datatilsynet la til grunn at en omgjøringsnektelse ikke er et enkeltvedtak, og at det derfor ikke er klagerett etter forvaltningsloven § 28.
A påklaget avvisningsvedtaket 19. februar 2024. Datatilsynet behandlet klagen og opprettholdt sin avgjørelse.
Saken ble oversendt til Personvernnemnda ved brev 13. juni 2024. Det ble oversendt en del tilleggsdokumentasjon 29. oktober 2024 og 12. februar 2025. A ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A ga sine kommentarer i e-post til nemnda 5. november 2024.
Saken ble behandlet i nemndas møte 24. februar 2025. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Marius Stub (leder), Ruth Louise Osborg (nestleder), Morten Goodwin, Malin Tønseth, Malgorzata Agnieszka Cyndecka, Heri Ramampiaro og Bjørn Aslak Juliussen. Utredningsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
2. As syn på saken i korte trekk
A gjør gjeldende at det ikke var grunnlag for avvisning av klagen.
En omgjøringsnektelse er bestemmende for As rettigheter og plikter, og utgjør utvilsomt et enkeltvedtak. Beslutningen kan derfor påklages etter forvaltningsloven § 28.
Datatilsynets avvisningsvedtak er datert 8. november 2023. Som følge av rehabilitering etter alvorlig sykdom mottok A vedtaket først 7. februar 2024. Klagefristen løper fra dette tidspunktet. Klagen ble fremsatt 19. februar 2024, og er dermed rettidig.
Når det gjelder klagesakens realitet, viser A til at Datatilsynets beslutning 23. oktober 2014 er truffet på sviktende grunnlag. Det foreligger dessuten saksbehandlingsfeil i form av inhabilitet og manglende begrunnelse. Nemnda må derfor foreta en ny realitetsbehandling.
3. Personvernnemndas vurdering
Klagen gjelder Datatilsynets vedtak 8. november 2023 om avvisning av As klage på avgjørelsen om ikke å ta hans omgjøringsbegjæring til følge. En avgjørelse om avvisning av en sak om enkeltvedtak, er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28.
Fristen for å klage på et vedtak er «3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommende frem til vedkommende part», jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.
Datatilsynet har opplyst at avvisningsvedtaket 8. november 2023 ble sendt med posten 9. november 2023. A opplyser at han først mottok avvisningsvedtaket 7. februar 2024. Nemnda kan imidlertid ikke se at A har fremlagt noen opplysninger som kan underbygge dette. Selv om postgangen noen ganger kan ta tid, har vedtaket mest sannsynlig kommet frem til A kort tid etter at det ble sendt. Klagen er dermed fremsatt etter utløpet av treukersfristen, jf. forvaltningsloven § 29.
Selv om A har oversittet klagefristen, kan klagen likevel tas under behandling dersom han «ikke kan lastes for å ha oversittet fristen» eller dersom «særlige grunner» gjør det rimelig at klagen likevel blir prøvd, jf. forvaltningsloven § 31 annet ledd bokstav a og b.
En fristoversittelse kan være unnskyldelig dersom forvaltningen ikke har orientert parten om klagefristen i samsvar med forvaltningsloven § 27 tredje ledd, eller dersom subjektive forhold hos parten innebærer at han ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen.
Det er på det rene at A ble orientert om klagefristen på tre uker i avvisningsvedtaket. Nemnda viser til vedtakets siste avsnitt, som lyder slik:
«En eventuell klage må sendes til Datatilsynet innen tre uker fra dere mottok brevet, jf. forvaltningsloven § 29.»
Når det gjelder spørsmålet om det foreligger subjektive forhold som gjør fristoversittelsen unnskyldelig, har A vist til at han var under rehabilitering i forbindelse med alvorlig sykdom. Han har imidlertid ikke fremlagt noen tidsnær dokumentasjon som kan underbygge at det var vanskelig å klage innen klagefristens utløp. A har for øvrig heller ikke bedt Datatilsynet om fristutsettelse. Nemnda legger derfor til grunn at A mest sannsynlig kan lastes for å ha oversittet klagefristen.
Etter Personvernnemndas vurdering foreligger det heller ingen andre «særlige grunner» som gjør det rimelig at klagen blir prøvd. Det har ikke kommet frem noe som tilsier at Datatilsynet skulle ha etterkommet omgjøringsbegjæringen.
Personvernnemnda er på denne bakgrunn enig med Datatilsynet i at vilkårene for å ta klagen under behandling på tross av fristoversittelsen, ikke er oppfylt, jf. forvaltningsloven § 31. Det var derfor riktig å avvise klagen, jf. forvaltningsloven § 33 annet ledd tredje punktum.
Klagen avvises, jf. forvaltningsloven § 34 første ledd første punktum.
Vedtaket er enstemmig.
3.1 Konklusjon
Klagen avvises.
Oslo, 24. februar 2025
Marius Stub
leder