PVN-2017-17 Sletting av søketreff Google

Personvernnemndas avgjørelse av 8. mars 2018 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Gisle Hannemyr, Hans Marius Graasvold, Line Coll, Hans Marius Tessem, Ellen Blinkenberg)

1 Innledning

Saken gjelder klage på Datatilsynets avslag på anmodning om å pålegge sletting av søketreff i søkemotoren Google.

2 Sakens bakgrunn og faktum

En person (heretter «A») har forsøkt å få Google til å fjerne to søketreff på hans navn:

• http://…
• http://…

Søketreffene ledet til to artikler i Dagens Næringsliv som er tilgjengelige på avisens nettsider.

Den første artikkelen omtaler en dom fra Oslo tingrett avsagt 6. mai 2011 der A ble dømt for økonomisk utroskap og for å ha medvirket til å gi uriktig forklaring til en offentlig myndighet. A ble dømt til 16 måneders fengsel for å ha lurt leiligheten fra en eldre kvinnelig klient. Han betalte én krone for en bolig verdt 3,5 millioner. Både A og påtalemyndigheten anket tingrettsdommen til Borgarting lagmannsrett.

Den andre artikkelen i Dagens Næringsliv omtaler dommen fra lagmannsretten som ble avsagt 9. januar 2012 (RG-2012-52). A ble her frikjent for økonomisk utroskap, men ble dømt til å betale 10.000 kroner i bot for å ha medvirket til å gi uriktig forklaring til offentlig myndighet, ved å ha tilskyndet sekretæren til uriktig å bevitne underskrift på et skjøte. Bakgrunnen for saken var at A i sitt virke som advokat hadde fått en leilighet i gave fra en klient, som ledd i at klienten ville hindre at hennes livsarvinger skulle arve leiligheten. Retten la til grunn at det var ubestridt i saken at As handlinger var i strid med reglene for god advokatskikk. Retten kunne ikke utelukke muligheten for at hans handlinger var i tråd med klientens ønsker. Retten mente det var rimelig tvil om hvorvidt A forsettlig hadde handlet til skade for klienten og frifant advokaten. As handlinger førte til at Advokatbevillingsnemnda tilbakekalte hans advokatbevilling med hjemmel i domstolloven § 230 første ledd nr. 1. Advokatbevillingsnemndas avgjørelse ble prøvd for domstolene (etter lagmannsrettens frifinnende dom), som opprettholdt avgjørelsen (RG-2013-919). A anmodet 9. februar 2016 Google om å fjerne de to søketreffene, men denne anmodningen ble avslått av Google i e-post 10. februar 2016. Google begrunnet avslaget med at informasjonen om advokaten fortsatt var relevant med hensyn til formålene med databehandlingen, og at referansen til dokumentet i søkeresultatene rettferdiggjøres av offentlig interesse.

A klaget 29. august 2016 Googles avgjørelse inn for Datatilsynet, som 17. november 2016 fattet følgende vedtak:

«Datatilsynet avslår kravet om avindeksering. Google Inc. har behandlingsgrunnlag for søketreffet i personopplysningsloven § 8 bokstav f.»

A påklaget vedtaket 9. desember 2016.

Datatilsynet vurderte klagen og omgjorde delvis sitt vedtak. Det er opplyst at Datatilsynet har pålagt Google å slette det søketreffet som viser til tingrettsdommen og at dette vedtaket er akseptert av Google. Det første søketreffet kommer ikke lenger opp i søkemotoren til Google ved søk på As navn, selv om artikkelen fortsatt ligger publisert på avisens nettsider.

Når det gjelder det andre søketreffet (som viser til artikkelen som omtaler lagmannsrettens dom i saken) har Datatilsynet opprettholdt sitt vedtak og oversendt saken til Personvernnemnda.

Personvernnemnda mottok saken 30. oktober 2017. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, med frist for eventuell uttalelse innen henholdsvis 15. og 17. november 2017.

A har kommet med ytterligere merknader til saken i brev 13. november 2017, og Google har inngitt kommentarer til saken i brev 11. januar 2018.

3 As anførsler

Datatilsynets vedtak er ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil. Tilsynet har i avslaget på kravet om avindeksering lagt til grunn at A har vært tiltalt for bedrageri, hvilket er feil.

Datatilsynets interesseavveining som ligger grunn for avslaget på kravet om avindeksering er feil.

Det pekes på at straffesaken er svært belastende og stigmatiserende, både for As advokatvirksomhet og for familien, og A har vurdert å bytte navn.

A ble enstemmig frifunnet, og samfunnet har ingen allmenn interesse i å bli opplyst om frifinnende straffedommer. Særlig gjelder dette for saker som knytter seg til forhold langt tilbake i tid. Det er nesten sju år siden fellende dom i tingretten, og det er over seks år siden klager ble frikjent i lagmannsretten. Tidsaspektet bør tillegges stor vekt i interesseavveiningen.

Det er ellers usikkert om det er riktig å si at opplysningene er knyttet til klagers yrkesliv. Det utviklet seg et spesielt nært forhold mellom klager og hans klient, og det var ikke klientforholdet som var det sentrale.

Det er uriktig informasjon som kommer frem i søketreffet, og dette er informasjon som ikke skal vernes av Datatilsynet. Mange nyanser fra lagmannsrettens behandling av saken er utelatt i artikkelen, og ingen journalister fulgte forhandlingene i lagmannsretten. I tillegg kommer at det i artikkelen vises til to andre advokater som har meget alvorlige saker hengende over seg.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har praksis for at straffedømte personer får tilbake bevillingen i alle fall etter fem år. Tilsynsrådet har ansett klager for skikket til å utøve advokatyrket, og det fører feil avsted når Datatilsynet legger til grunn en vurdering som er i strid med Tilsynsrådets praksis. Andre offentlige instanser bør ikke bygge på andre etiske standarder.

Saksbehandlingstiden har vært svært lang, og dette trekker også i retning av at søketreffet bør avindekseres.

4 Googles anførsler

Google har rettslig grunnlag i personopplysningsloven § 8 bokstav f for den aktuelle behandlingen av personopplysninger (indekseringen). Det følger av denne bestemmelsen at det må gjøres en interesseavveining, og klagers interesse i avindeksering av det aktuelle søkeresultatet overstiger ikke interessen til dem som har publisert opplysningene, og til internettbrukernes interesse i å søke relevant og nyttig informasjon.

I den interesseavveiningen som skal gjøres i medhold av personopplysningsloven § 8 bokstav f, vil Costeja González-dommen fra EU-domstolen og Artikkel 29-gruppens tolkningsuttalelse være retningsgivende.

Opplysningene gjelder for det første forhold som knyttes til klagers rolle som advokat, og dette er et tungtveiende argument mot avindeksering. Allmennheten har en klar og legitim interesse i opplysninger som knytter seg til klagers håndtering av saker i egenskap av å være advokat.

Opplysningene søketreffet er knyttet til er videre både riktige og relevante, og de er heller ikke unødvendige. Den aktuelle artikkelen gir en presis gjengivelse av rettens vurdering av faktum i saken. Siden klager fortsatt driver advokatvirksomhet, med familie- og arverett som et spesialfelt, er ikke opplysningene unødvendige. Artikkelen som søketreffet er knyttet til, ble publisert for bare seks år siden, og faktum er således ikke sammenlignbart med det som ble vurdert i Costeja González-dommen. Her var den aktuelle informasjonen 16 år gammel, og det opprinnelige formålet med publiseringer var også oppnådd.

I tillegg kommer at det opprinnelige innholdet ble publisert for journalistiske formål. Pressen spiller en viktig rolle i samfunnet med å formidle nyheter og informasjon, og dette gjøres innenfor rammen av journalistetiske retningslinjer. Det må ha betydning for interesseavveiningen her at Dagens Næringsliv har vurdert at saken har allmenn interesse.

Artikkelen som søketreffet er knyttet til relaterer seg ikke til As privatliv, og det er heller ikke fremlagt bevis for at søketreffet har hatt negative konsekvenser for hans familie.

5 Datatilsynets vurdering

Det rettslige utgangspunktet

Søkemotoren Google må ha et behandlingsgrunnlag for å behandle personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 11 bokstav a, jf. § 8. Har den ikke det, skal søketreffet som utgangspunkt slettes, jf. personopplysningsloven § 27.

Det aktuelle behandlingsgrunnlaget for indeksering av søketreff er personopplysningsloven § 8 bokstav f. Bestemmelsen lyder:

«Personopplysninger kan bare behandles dersom behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.»

Bestemmelsen gir anvisning på en konkret interesseavveining, en såkalt balansetest. Interessen til søkemotoren og tredjepersoner som personopplysningene utleveres til (allmennheten) skal veies opp mot personvernet til den registrerte (klager). Datatilsynet kan bare pålegge sletting av søketreffet dersom hensynet til den registrertes personvern veier tyngst.

I Costeja González-dommen uttaler EU-domstolen at hensynet til den registrerte som hovedregel veier tyngst dersom vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke dukker opp ved søk på navnet. EU-domstolen viser til den registrertes innsigelsesrett mot behandling av personopplysninger, forankret i personverndirektivet artikkel 14 bokstav a.

Bestemmelsen er ikke direkte innlemmet i personopplysningsloven, men Datatilsynet tolker forarbeidene til personopplysningsloven slik at manglende implementering ikke er ment å frata den registrerte rettigheter etter direktivet.

Selv om hovedregelen er at hensynet til den registrerte veier tyngst, uttaler domstolen at interesseavveiningen i noen tilfeller kan slå annerledes ut. Dette kan gjelde dersom den registrerte har hatt en rolle i det offentlige liv som tilsier at personverninteressen må vike for allmenhetens interesse i å finne søketreffet ved navnesøk. Personopplysningenes karakter og sensitivitet, samt opplysningenes betydning for den registrertes privatliv har også betydning i interesseavveiningen.

Artikkel 29-gruppen har utarbeidet retningslinjer for hvordan innholdet i Costeja González-dommen skal implementeres i de europeiske landene. Gruppen har laget og publisert en liste med 13 kriterier som er relevante når datatilsynsmyndighetene vurderer et krav om sletting av søketreff. Arbeidsgruppens uttalelser har stor juridisk vekt for tolkingen av avgjørelser fra EU-domstolen og tolkingen av personverndirektivet. Tilsynet har ved behandlingen av denne saken derfor sett hen til disse kriteriene.

Personvernnemnda uttalte i sak PVN-2016-10 at søkemotorer bare kan behandle søketreff som inneholder sensitive personopplysninger dersom personopplysningsloven § 9 er oppfylt:

«På bakgrunn av ovennevnte, legger Personvernnemnda til grunn at det er et rom for å tolke personopplysningsloven § 9 slik at også sensitive personopplysninger kan behandles etter en interesseavveining hvor de hensyn som tilsier behandling (retten til å fremsette ytringer og allmenhetens tilgang på informasjon) holdes opp imot de hensyn som trekker i motsatt retning (vernet av omdømmet og privatlivets fred). Denne interesseavveiningen supplerer de behandlingsgrunnlagene som fremkommer av bokstavene c - h, og vil ha en innretning som i det vesentlige sammenfaller med den som er nedfelt i § 8 bokstav f om ikke-sensitive personopplysninger. Utgangspunktet for avveiningen i § 9 vil likevel være et noe annet, siden personopplysningene er sensitive.»

Personvernnemnda og Datatilsynet er enig i at retten til sletting av sensitive søketreff beror på en interesseavveining mellom ytrings- og informasjonsfrihet og personvern. Interesseavveiningen blir dermed tilsvarende som den som § 8 bokstav f gir anvisning på, men terskelen for at interesseavveiningen skal kunne sies å gå i favør av den behandlingsansvarliges interesser blir høyere, ettersom personopplysningene er sensitive.

Personopplysningenes sensitivitet er et moment som kan tale for at den registrerte har rett til å kreve sletting av søketreffet, jf. Artikkel 29-gruppens momenter. Beskyttelseshensynene som ligger bak personopplysningsloven § 9 gjør seg derfor gjeldende i vurderingen.

Saksbehandlingsfeil

Datatilsynet har i vedtaket skrevet at klager har blitt anklaget for bedrageri. Dette skyldes en generalisering fra tilsynets side. Datatilsynet er enig i at det er unøyaktig og at riktig betegnelse skulle være grov utroskap. Det er mulig at saken av den grunn kan gi uttrykk for å ha vært dårlig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd, første pkt.

I henhold til forvaltningsloven § 41 er et vedtak likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Hvilken straffebestemmelse som kommer til anvendelse på forholdet, eller hvordan det klager ble anklaget for karakteriseres, har ikke vært bestemmende for Datatilsynets vedtak om hvorvidt Google har behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven § 8 bokstav f for å behandle personopplysningene.

Datatilsynets interesseavveining

I det opprinnelige vedtaket ble søketreffene vurdert samlet. Datatilsynet har senere omgjort sitt vedtak og bedt Google om å avindeksere søketreff 1 som omtaler den fellende dommen fra Oslo tingrett. Denne klagen gjelder derfor bare søketreff 2 som omtaler dommen fra Borgarting lagmannsrett.

Det følger av kriterium 2 i Artikkel 29-gruppens retningslinjer at dersom den registrerte har en rolle i det offentlige liv kan det tilsi at allmenheten har interesse i å ha tilgang til opplysninger om han/henne. Det følger videre av retningslinjene at mennesker som har et regulert yrke vanligvis oppfyller kravene for hva som er å anse som en rolle i det offentlige liv. A er advokat, slik at hans yrke er regulert. Dette taler imot avindeksering.

Av kriterium 5 følger det at informasjon om den registrertes yrkesliv vil kunne være av interesse for allmennheten. Artikkel 29-gruppen vektlegger i denne vurderingen hvorvidt den registrerte har samme type arbeid, og om den tilgjengelige informasjonen er overflødig eller overdrevet. Søketreffet leder til informasjon om hvordan A har utøvet sitt yrke som advokat overfor sin daværende klient. Å være advokat medfører et betydelig ansvar, og klienter har behov for full tillit til sin advokat. A er fremdeles advokat. Det vil derfor være av interesse for potensielle fremtidige klienter å få informasjon om hvordan han har utøvet sitt yrke. Dette taler imot avindeksering.

A hevder at det er usikkert om hans handlinger skjedde i egenskap av hans yrke fordi han hadde et nært forhold til kvinnen. Denne anførselen kan Datatilsynet vanskelig ta stilling til eller vurdere. Lagmannsretten selv viser i dommen til at det ikke bestrides at As opptreden er i strid med de advokatetiske regler. De yrkesetiske reglene gjør spørsmålet om kvinnen var klient eller ikke, mindre viktig. Yrkesetikken er direkte knyttet til yrkesutøvelse og setter rammen for hva som er relevant i en vurdering av yrkesutøvelse. Dette taler for at allmennheten skal ha tilgang til opplysningene og imot avindeksering.

I følge retningslinjene kriterium 11 vil det være relevant om informasjonen i utgangspunktet ble publisert for journalistiske formål. Det faktum at en journalist har som oppgave å informere allmennheten er et moment som må tas med i interessevurderingen. Det er Dagens Næringsliv som har publisert artikkelen, slik at det ut fra et journalistisk synspunkt er en sak som allmennheten kan ha interesse i. Dette taler imot avindeksering.

A anfører at informasjonen er uriktig. Når et søketreff viser til opplysninger som er faktisk uriktige, kan dette tale for avindeksering, jf. Artikkel 29-gruppens kriterium 4. Datatilsynet har gjennomgått den aktuelle dommen og kan ikke se at artikkelen avviker fra dommen. Dette ble lagt til grunn i vedtaket, og A har ikke kommet med anførsler som imøtegår dette. Datatilsynet kan derimot forstå at vinklingen i artikkelen kan oppfattes som ensidig og belastende. Selv om fremstillingen kan oppfattes som unyansert, kan ikke Datatilsynet finne holdepunkter for at informasjonen avviker fra faktum i dommen. Lagmannsrettsdommen har ikke blitt anket, og dommen er rettskraftig.

Det er også relevant å se på om opplysningene er oppdaterte eller om det har gått så lang tid at informasjonen ikke lenger er relevant for offentligheten. Artikkelen i Dagens Næringsliv ble publisert i 2012. Advokater har betydelig ansvar for sine klienters anliggende, og deres handlinger vil potensielt kunne ha store konsekvenser for en klient. Dette taler for at det skal lenger tid enn fem år for at informasjonen om klagers yrkesutøving kan anses som uinteressant for allmennheten. Dersom det var gått lenger tid siden saken var oppe for domstolene, eller klager hadde byttet bransje, kunne saken stilt seg annerledes.

Datatilsynet har forståelse for at også søketreffet som leder til Dagens Næringslivs artikkel om lagmannsrettsdommen kan oppleves belastende for A og hans familie. Imidlertid vil ikke søketreffet skape fordommer mot A på samme måte som søketreffet som omhandler tingrettsdommen. Sammenlignet med artikkelen om tingrettsdommen er ikke opplysningene uriktige, da det både i overskriften og i artikkelen kommer klart frem at A ble frifunnet for anklagene om grov utroskap. Etter Datatilsynets vurdering veier allmennhetens interesse i tilgang til denne informasjonen tyngre enn hensynet til A og hans familie.

6 Personvernnemndas syn

Innledning

A har for det første anført at vedtaket fra Datatilsynet lider av saksbehandlingsfeil fordi tilsynet i vedtaket 17. november 2016 feilaktig har lagt til grunn at han ble tiltalt for bedrageri. Nemnda deler tilsynets oppfatning om at denne feilen ikke har hatt innvirkning på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41, og at vedtaket ikke er ugyldig.

Problemstillingen for Personvernnemnda blir derfor om Google må slette søketreffet som viser til artikkelen som omtaler dommen fra Borgarting lagmannsrett. A har anført at Google mangler behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven for indeksering av det aktuelle søketreffet, og nemnda skal følgelig ikke vurdere lovligheten av artikkelen som er publisert på nettsidene til Dagens Næringsliv. Nemnda behandlet i sak PVN-2016-10 en klage fra Google over Datatilsynets pålegg om å slette et søketreff i søkemotoren som knyttet seg til en privatperson. Nemnda la her til grunn at Googles indeksering må regnes som behandling av personopplysninger slik dette defineres i personopplysningsloven § 2 nr. 2. Videre anså nemnda at Google er å regne som behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven § 2 nr. 4. Dette legges også til grunn for nemndas vurdering av denne saken.

Behandlingsgrunnlaget

Denne saken gjelder Googles behandling av personopplysninger i en artikkel som omtaler en straffesak hvor klager var tiltalt for grov utroskap, jf. straffeloven § 275 første og andre ledd, jf. § 276, og for å ha medvirket til å gi uriktig forklaring til offentlig myndighet, jf. straffeloven § 166 første ledd. Det følger av legaldefinisjonen i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b at opplysningene i artikkelen må regnes for å være sensitive, og da må behandlingsgrunnlaget søkes i lovens § 9, jf. § 11 første ledd bokstav a.

Ingen av alternativene i personopplysningsloven § 9 bokstavene a til h gir behandlingsgrunnlag for personopplysningene i vår sak. I motsetning til § 8 (som inneholder behandlingsgrunnlagene for ikke-sensitive personopplysninger), åpner ikke lovteksten i § 9 for at behandlingsgrunnlaget også kan søkes i en mer åpen interesseavveiing mellom de hensyn som tilsier behandling, for eksempel ytringsfriheten, og de hensyn som tilsier at opplysningene ikke skal behandles, først og fremst hensynet til den registrertes personvern. Dette lovtolkningsspørsmålet er utførlig behandlet av nemnda i sak PVN-2016-10. Det pekes på at sammenhengen mellom §§ 8 og 9 tilsier at også sensitive personopplysninger må kunne behandles etter en interesseavveining, og videre at det er holdepunkter i forarbeidene for at lovgiver mente å utdype og videreføre i personopplysningsloven § 9 det nødvendighetskravet som fremgikk av personregisterloven § 6 andre ledd. Nemnda fremhevet også at en streng ordlydsfortolkning av personopplysningsloven § 9 lett vil komme i strid med Norges folkerettslige forpliktelser og det vern av sivile og politiske menneskerettigheter som er nedfelt i Grunnloven. I saker der det er fremsatt krav om sletting av søketreff, vil det typisk være et spørsmål om å avveie ytringsfriheten mot personvernet. Nemnda konkluderte slik:

«På bakgrunn av ovennevnte, legger Personvernnemnda til grunn at det er et rom for å tolke personopplysningsloven § 9 slik at også sensitive personopplysninger kan behandles etter en interesseavveining hvor de hensyn som tilsier behandling (retten til å fremsette ytringer og allmenhetens tilgang på informasjon) holdes opp imot de hensyn som trekker i motsatt retning (vernet av omdømmet og privatlivets fred). Denne interesseavveiningen supplerer de behandlingsgrunnlagene som fremkommer av bokstavene c - h, og vil ha en innretning som i det vesentlige sammenfaller med den som er nedfelt i § 8 bokstav f om ikke-sensitive personopplysninger. Utgangspunktet for avveiningen i § 9 vil likevel være et noe annet, siden personopplysningene er sensitive.»

Denne lovtolkningen av personopplysningsloven § 9 legges også til grunn for denne saken, og spørsmålet blir om Google har behandlingsgrunnlag for personopplysningene etter en interesseavveining. Dette skal vurderes nærmere i det følgende.

Interesseavveiningen

Personvernnemnda legger til grunn at de kriteriene som ble utformet av EU-domstolen i sak C-131/12 (Google/Costeja González) vil være helt sentrale i denne interesseavveiningen. Domstolen kom til at artikkel 12 (b) sammenholdt med artikkel 14 underpunkt (a) i direktiv 95/46 inneholdt en rett til å bli glemt, men at det måtte bero på en interesseavveining i den enkelte sak om datasubjektet kunne gjøre retten gjeldende (domsslutningens punkt 4):

«As the data subject may, in the light of his fundamental rights under Articles 7 and 8 of the Charter, request that the information in question no longer be made available to the general public on account of its inclusion in such a list of results, those rights override, as a rule, not only the economic interest of the operator of the search engine but also the interest of the general public in having access to that information upon a search relating to the data subject’s name. However, that would not be the case if it appeared, for particular reasons, such as the role played by the data subject in public life, that the interference with his fundamental rights is justified by the preponderant interest of the general public in having, on account of its inclusion in the list of results, access to the information in question.»

Nemnda vil her særlig fremheve at domstolen med dette etablerer en presumsjon for at den registrerte har rett til å få søketreffet slettet, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende.

Artikkel 29-gruppen har senere utarbeidet veiledende retningslinjer («list of common criteria») for hvordan retten til å bli glemt skal praktiseres (14/EN WP 225). Disse kriteriene er:

1. Does the search result relate to a natural person – i.e. an individual? And does the search result come up against a search on the data subject's name?
2. Does the data subject play a role in public life? Is the data subject a public figure?
3. Is the data subject a minor?
4. Is the data accurate?
5. Is the data relevant and not excessive?
   1. Does the data relate to the working life of the data subject?
   2. Does the search result link to information which allegedly constitutes hate speech/slander/libel or similar offences in the area of expression against the complainant?
   3. Is it clear that the data reflect an individual’s personal opinion or does it appear to be verified fact?
6. Is the information sensitive within the meaning of Article 8 of the Directive 95/46/EC?
7. Is the data up to date? Is the data being made available for longer than is necessary for the purpose of the processing?
8. Is the data processing causing prejudice to the data subject? Does the data have a disproportionately negative privacy impact on the data subject?
9. Does the search result link to information that puts the data subject at risk?
10. In what context was the information published?
    1. Was the content voluntarily made public by the data subject?
    2. Was the content intended to be made public? Could the data subject have reasonably known that the content would be made public?
11. Was the original content published in the context of journalistic purposes?
12. Does the publisher of the data have a legal power – or a legal obligation – to make the personal data publicly available?
13. Does the data relate to a criminal offence?

Det understrekes at «no single criterion is, in itself, determinative», og videre at «the list of criteria is non-exhaustive and will evolve over time». Nemnda mener at disse retningslinjene utgjør et fornuftig utgangspunkt for interesseavveiningen, og at de utfyller dommen fra EU-domstolen. Nemnda finner samtidig grunn til å påpeke at retningslinjer fra Artikkel 29-gruppen har begrenset vekt som rettskilde, og de har ikke, som Datatilsynet anfører, stor rettskildemessig vekt.

Som nevnt ovenfor, må spørsmålet om sletting av søketreffet avgjøres på grunnlag av en vurdering av om det foreligger behandlingsgrunnlag etter en interesseavveining i § 9. Behandlingen av opplysningene må også oppfylle grunnkravene i personopplysningsloven § 11. Nemnda går etter dette over til å vurdere saken i lys av de retningslinjene som nemnda anser som relevante i denne saken.

Personvernnemnda har i sin vurdering delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet (medlemmene Mari Bø Haugstad, Ellen Blinkenberg, Hans Marius Graasvold og Line Coll) har kommet til at Google har behandlingsgrunnlag i personopplysningloven § 9, jf. § 8 f for å behandle personopplysningene. Flertallet er enig med Datatilsynet i de vurderinger som fremkommer av tilsynets vedtak og oversendelse til nemnda, og kan i hovedsak også tiltre tilsynets begrunnelse. Flertallet vil likevel i det følgende fremheve de viktigste momentene for sitt syn.

Flertallet legger til grunn at Googles behandling av personopplysninger må ses i lys av ytringsfriheten til de som publiserer informasjon på Internett, deres interesse i å ha informasjonen søkbar gjennom Googles søkemotor og andre søkemotorer, samt informasjonsfriheten til Internettbrukere og deres interesse i å finne nyttig informasjon gjennom søkemotorer. Disse hensynene må veies mot As ulike personverninteresser, og særlig «retten til å bli glemt».

Det er ikke tvilsomt at artikkelen som omtaler dommen fra Borgarting lagmannsrett gjelder et tema av allmenn interesse. A tilhører en yrkesgruppe som spiller en helt sentral rolle i rettspleien i samfunnet, og dersom en advokat tiltales eller domfelles for grov utroskap og falsk forklaring, må vedkommende finne seg i offentlighet om dette. Personvernnemnda legger til grunn at A i denne relasjonen må vurderes som en offentlig person, og deler Datatilsynets vurdering på dette punktet. Dette trekker i retning av at A ikke kan gis medhold i sitt krav om sletting av det aktuelle søketreffet. Det faktum at personopplysningene som søketreffet er knyttet til, fremkommer i en artikkel som er publisert i Dagens Næringsliv, gir også en sterk indikasjon om at opplysningene er av allmenn interesse.

Opplysningene på den aktuelle nettsiden relaterer seg utelukkende til As handlinger som advokat. Etter flertallets syn kan ikke A høres med at han utviklet et nært forhold til sin klient slik at det ikke lenger var klientforholdet som var det sentrale for de disposisjoner han foretok. Det er tilstrekkelig å vise til lagmannsrettens dom som også omtaler hvilken kontakt det var mellom A og hans klient fra han ble kontaktet i begynnelsen av juli 2009 og frem til leiligheten ble overskjøtet til ham den 8. september samme år. Lagmannsretten la til grunn som uomtvistet at hans handlinger representerte et brudd på de advokatetiske reglene og det medførte at hans advokatbevilling først ble suspendert og deretter tilbakekalt av Advokatbevillingsnemnda. Tilbakekallet skjedde etter lagmannsrettens frifinnende dom, og gyldigheten av vedtaket ble prøvd av domstolene og opprettholdt. Etter flertallets vurdering har disse opplysningene fortsatt stor allmenn interesse selv etter at A har fått tilbake bevillingen og igjen praktiserer innenfor det samme juridiske feltet. Flertallet bemerker i den forbindelse at forholdene ligger så vidt kort tilbake i tid, at tidsaspektet, som blant annet er fremhevet i Costeja González-dommen, ikke taler for at søketreffet slettes i vår sak.

Flertallet deler Datatilsynets og Googles vurdering av at opplysningene på nettsiden er korrekte, relevante og ikke unødvendige, jf også Artikkel 29-gruppens retningslinjer punkt 5 c). Etter flertallets syn kan ikke kravet om «korrekte og oppdaterte» opplysninger i personopplysningsloven § 11 bokstav e, forstås slik at formidling av historiske hendelser gjennom søkemotorindeksering mister behandlingsgrunnlag, fordi nye faktiske forhold har kommet til etter at den opprinnelige publiseringen av disse opplysningene fant sted. Flertallet viser her til direktiv 95/46 artikkel 6 punkt 1 bokstav d som lyder:

«Member States shall provide that personal data must be: … (d) accurate and, where necessary, kept up to date; every reasonable step must be taken to ensure that data which are inaccurate or incomplete, having regard to the purpose for which they were collected or for which they are further processed, are erased or rectified; …» (vår understreking)

Det er for eksempel normalt at avsagte dommer omtales i avisene, og indekseres, umiddelbart etter domsavsigelse (før de er blitt rettskraftige) og de vil som regel raskt miste nyhetens interesse i den forstand at man ikke finner grunn til å omtale saken på nytt, med mindre det skjer vesentlige endringer. Kravet til korrekte og oppdaterte opplysninger er etter flertallets syn tilstrekkelig oppfylt ved at det fremgår når avisartikkelen er fra og at påtalemyndigheten, på det tidspunktet, ikke hadde tatt stilling til om dommen skulle ankes eller ikke.

Det samme gjelder opplysningene på nettsiden om at klagers advokatbevilling ble suspendert i påvente av rettskraftig dom. Det var korrekt på det tidspunktet artikkelen ble skrevet og det fremkommer av saksdokumentene at Advokatbevillingsnemnda, etter lagmannsrettens frifinnende dom, traff vedtak om å tilbakekalle klagers advokatbevilling. Dette vedtaket har vært prøvet av domstolene og opprettholdt (LB-2013-31273). Anken over lagmannsrettens dom ble nektet fremmet i Høyesterett (HR-2013-2057-U) den 1. oktober 2013. At klager etter dette tidspunktet har fått advokatbevillingen tilbake, medfører ikke at opplysningene ikke er korrekte. Et krav om at denne typen artikler på nettet må oppdateres og ajourføres for at Google skal ha behandlingsgrunnlag for søketreffet, vil i realiteten gjøre det nærmest umulig å indeksere eldre nyhetsartikler som omhandler personopplysninger. Det er vanskelig å si hvor lenge slike nyhetsartikler er relevante og har allmenn interesse, men nyhetsartikkelen er i dette tilfellet bare seks år gammel og klager driver igjen advokatvirksomhet etter å ha fått bevillingen tilbake. Flertallet er enig med Google og Datatilsynet i at opplysningene fortsatt er relevante.

Artikkel 29-gruppen vektlegger også i sine retningslinjer hvorvidt opplysningene opprinnelig ble publisert for journalistiske formål. Pressen spiller en viktig rolle i samfunnet ved å formidle nyheter og annen informasjon til allmennheten. Nemnda finner i denne forbindelse grunn til å bemerke at den opprinnelige publiseringen av de aktuelle opplysningene ikke er gjort i den hensikt å sjikanere, sverte eller lignende, jf Artikkel 29-gruppens retningslinjer punkt 5 b), og slik tilfellet var i PVN-2016-10.

Flertallet finner det sannsynlig at også As familiemedlemmer har blitt konfrontert med opplysningene som fremkommer i artikkelen, og at dette har vært belastende. Etter flertallets syn har likevel dette hensynet begrenset vekt når omtalen i artikkelen er korrekt og dessuten knyttet til As offentlige rolle som advokat, ikke hans privatliv.

Flertallet er etter en samlet vurdering kommet til at Google ikke skal pålegges å slette det aktuelle søketreffet.

Personvernnemndas mindretall (medlemmene Bjørnar Borvik, Hans Marius Tessem og Gisle Hannemyr) har et annet syn på interesseavveiningen, og er kommet til at A må gis medhold i sitt krav om sletting av søketreffet.

Mindretallet kan uten videre slutte seg til flertallets innledende bemerkninger om at den aktuelle artikkelen i Dagens Næringsliv gjelder et tema av stor allmenn interesse, og det er utvilsomt at A må finne seg i løpende nyhetsdekning om slike forhold. Artikkelen inneholder informasjon som kanskje særlig det rettssøkende publikum har stor interesse av å ha tilgang til, og dette tilsier at ytringene har et sterkt vern. For mindretallet er det likevel viktig å peke på at sletting av søketreff i søkemotoren ikke har noen innvirkning på rammene for medienes løpende nyhetsdekning, og slik sletting har da heller ikke som konsekvens at den aktuelle artikkelen ikke lenger er tilgjengelig gjennom søk i nettarkivet til Dagens Næringsliv. Det kan her være grunn til å minne om at artikkelen som omtaler den fellende dommen i tingretten, og som Datatilsynet etter klage kom til at Google skulle slette søketreffet for, fortsatt er tilgjengelig i nettarkivet til Dagens Næringsliv. Sletting av søketreff kan derfor ikke vurderes som et intensivt inngrep i ytringsfriheten, og dette har betydning for den interesseavveiningen som skal gjøres.

For mindretallet er det også av betydning i interesseavveiningen at allmennhetens interesser i saker som den foreliggende ikke bare ivaretas gjennom medienes løpende nyhetsdekning, men også gjennom tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater. Det rettssøkende publikum må kunne legge til grunn at de som har advokatbevilling også er skikket til å utføre slikt arbeid på en tilfredsstillende måte. Den advokat som gjør seg skyldig i straffbare og kritikkverdige forhold, må selvsagt regne med offentlighet om dette når de kritikkverdige forholdene avdekkes og behandles i domstolene og i tilsyns- og disiplinærsystemet, og trolig også i en tid etter dette. Etter at vedkommende har fått tilbake advokatbevillingen, vil allmennhetens interesse i videre behandling av slike personopplysninger nokså raskt svekkes, og mindretallet antar at dette særlig vil gjelde i situasjoner hvor de personopplysningene som behandles ikke uten videre lar seg forene med det faktum at vedkommende igjen praktiserer som advokat. Mindretallet antar at dette trekker i retning av at A må gis medhold i sitt krav om sletting av søketreff.

Det følger av Artikkel 29-gruppens retningslinjer at det skal legges vekt på om personopplysningene er «accurate» og «up to date». Noe av det samme fremgår av personopplysningsloven § 11. Ett av grunnkravene til behandling av personopplysninger er at opplysningene er «korrekte og oppdaterte», jf. bestemmelsens første ledd bokstav e. Direktiv 95/46 artikkel 6, hvor prinsippene for kvaliteten på personopplysninger er nedfelt, fremkommer følgende av artikkel 6 nr. 1 bokstav d:

«Member States shall provide that personal data must be: … (d) accurate and, where necessary, kept up to date; every reasonable step must be taken to ensure that data which are inaccurate or incomplete, having regard to the purpose for which they were collected or for which they are further processed, are erased or rectified; …»

Flertallet antar at det i vilkåret «where necessary» ligger et visst rom for å fravike kravet om at personopplysningene skal være korrekte og oppdaterte, og begrunner dette i behovet for løpende nyhetsdekning. Mindretallet legger for sin del til grunn at hensynet til løpende nyhetsdekning ivaretas gjennom personopplysningsloven § 7 som unntar journalistisk arbeid fra de fleste av lovens bestemmelser, og at det ikke er grunn til å innrømme Google et tilsvarende privilegium ved ordinær behandling av personopplysninger. 

Datatilsynet har i sin vurdering pekt på at den aktuelle artikkelen gir et korrekt referat av dommen fra lagmannsretten, og det samme er fremhevet av Google. Mindretallet kan et stykke på vei slutte seg til dette, men artikkelen inneholder også personopplysninger som ikke er oppdaterte, og som følgelig heller ikke gir et korrekt bilde av saken slik den nå er.

For det første fremgår det ikke eksplisitt av artikkelen at den frifinnende dommen har blitt rettskraftig. Tvert imot er statsadvokaten sitert på at påtalemyndigheten ennå ikke har bestemt seg for om saken skal ankes til Høyesterett. Det er ikke riktig slik Datatilsynet legger til grunn i sitt vedtak 20. oktober 2017 at dommen ikke ble anket. Påtalemyndigheten erklærte anke over dommen fra lagmannsretten, men Høyesteretts ankeutvalg besluttet 22. februar 2012 å ikke tillate anken fremmet. Den frifinnende dommen ble således rettskraftig fra samme dato. Dette fremgår imidlertid ikke av den omstridte artikkelen, selv om det på den aktuelle nettsiden er opplyst at artikkelen er oppdatert 28. mars 2014 kl. 10.33, altså over to år etter at Høyesteretts ankeutvalg besluttet å ikke tillate anken fremmet. Artikkelen etterlater det inntrykk at ankespørsmålet ikke er endelig avgjort, og artikkelen må derfor kunne sies å være misvisende.

Videre fremgår det av den omstridte artikkelen at klagers advokatbevilling ble suspendert etter den fellende dommen i tingretten. Det kan også nevnes at det nederst i den omstridte artikkelen er en lenke til en annen artikkel i Dagens Næringsliv som har overskriften «…». Denne artikkelen ble publisert …, og den gir en særskilt omtale av Advokatbevillingsnemndens vedtak om suspensjon av klagers bevilling. Her er det også inntatt en lenke til den artikkelen i Dagens Næringsliv som i detalj omtaler den fellende tingrettsdommen som Datatilsynet allerede har pålagt Google å slette søketreffet for. Denne artikkelen ble publisert …, og har overskriften «…». Mindretallet er ikke i tvil om at begge disse artiklene – siden de er så lett tilgjengelige fra den omstridte artikkelen – må inngå som en del av bakteppet for vurderingen av om opplysningene i den omstridte artikkelen er korrekte og oppdaterte. Mindretallet må etter dette legge til grunn at den omstridte artikkelen ikke gir korrekte og oppdaterte opplysninger om situasjonen for klagers advokatbevilling. Leses artiklene i sammenheng, må det videre kunne hevdes at frifinnelsen i lagmannsrettsdommen fremstår som nokså usikker, siden statsadvokaten er sitert på at det foreløpig ikke er tatt stilling til ankespørsmålet.

Siden personopplysningene ikke er oppdaterte, og således heller ikke gir et korrekt bilde av saken slik den nå står, taler dette med styrke for at A må gis medhold i sitt krav om sletting av søketreffet knyttet til den omstridte artikkelen.

Til dette resonnementet kan det muligens innvendes at vurderingen må knytte seg til publiseringstidspunktet. Den etterfølgende utviklingen i saken skal det ikke tas hensyn til, og det avgjørende må være at opplysningene var korrekte og oppdaterte da de ble publisert. Personvernnemndas mindretall antar at personopplysningsretten på dette punktet skiller seg nokså grunnleggende fra injurieretten: Ytrerens aktsomme gode tro på publiseringstidspunktet vil som utgangspunkt og hovedregel medføre at ytringene ikke kan anses for å være rettsstridige. Dette muliggjør også en løpende dekning av saker som har allmenn og offentlig interesse. Etter personopplysningloven gjelder som nevnt et grunnkrav om at opplysningene skal være korrekte og oppdaterte. Dette kravet er ikke knyttet til tidspunktet for førstegangsregistrering av opplysningene, men det gjelder for hele perioden de aktuelle personopplysningene behandles. Personopplysningsloven § 27 første ledd gir da også den registrerte en rett til å kreve at blant annet uriktige eller ufullstendige opplysninger rettes. Denne rettigheten er også nedfelt i direktiv 95/46 artikkel 12 bokstav b. Også Datatilsynets argumentasjon for å gi klager medhold i kravet om sletting av søketreffet for artikkelen som omtaler tingrettsdommen, hviler på grunnkravet om oppdaterte personopplysninger. Tilsynet viser til at søketreffet ikke gir oppdatert informasjon om at klager er frifunnet for det ene forholdet i lagmannsretten. På tidspunktet for publisering av den artikkelen var selvsagt ikke utfallet av ankebehandlingen kjent, og artikkelen var både korrekt og oppdatert, men dette er altså ikke til hinder for at tilsynet legger til grunn at søketreffet nå er å anse som misvisende.

Uten at det har vært avgjørende, har mindretallet også festet seg ved den svenske Datainspektionens vurdering av en rekke klagesaker knyttet til Googles behandling av personopplysninger i etterkant av Costeja González-dommen (Beslut 2017-05-02). Datainspektionen kom til at Google i flere av disse sakene behandlet personopplysninger i strid med personuppgiftslagen (1998:204). En av disse klagesakene (Google nr 0-5877000003906) gjaldt et krav om sletting av et søketreff som lenket til en diskusjonstråd hvor det blant annet var opplyst at klager, som var psykiater, hadde blitt tiltalt for seksuell omgang med en pasient. Det fremgikk senere i diskusjonstråden at psykiateren hadde blitt frikjent for anklagene ved førsteinstansdomstolens behandling, men derimot ikke at også ankedomstolen hadde kommet til samme resultat. I sin sammenfattende vurdering uttaler Datainspektionen følgende:

«Sammanfattningsvis innehåller diskussionstråden en, i stort sett, saklig och generell diskussion om hur psykiatriker bör uppträda mot patienter. I vissa delar tar diskussionen utgångspunkt i om klaganden kan anses vara en lämplig psykiatriker. I flera fall redovisas tämligen omfattande och högst privata uppgifter om honom. Några kommentarer i tråden tycks ha till syfte att varna allmänheten för att anlita klaganden som psykiatriker. I andra fall tycks syftet vara att stilla deltagarnas nyfikenhet om vem den åtalade psykiatrikern är.

I sin egenskap som psykiatriker intar klaganden till viss del en sådan offentlig roll som medför att han måste acceptera granskning av sin tjänsteutövning och de eventuella integritetskränkningar som kan vara en följd av en sådan granskning. I vissa fall kan det vara relevant att behandla mycket privata uppgifter i en sådan granskning om till exempel en psykisk sjukdom påverkar klagandens lämplighet som psykiatriker. I detta fall är det emellertid inte fråga om att bedöma diskussionen som sådan utan frågan som ska bedömas är om det är förenligt med personuppgiftslagen att allmänheten får tillgång till uppgifterna via sökning på klagandens namn med hjälp av Googles söktjänster. I denna bedömning måste hänsyn tas till att klaganden, enligt uppgift från honom, har friats från åtalet i tingsrätt och i hovrätt. Det finns inte anledning att ifrågasätta denna uppgift. Därtill kommer att diskussionstråden innehåller en omfattande kartläggning av klagandens liv. I en sammanvägd bedömning anser Datainspektionen att allmänhetens intresse av att få tillgång till uppgifter om klaganden via sökning i Googles söktjänster inte motiverar de integritetskränkningar som behandlingen medför för klaganden.

Mot denna bakgrund och med hänsyn till att klaganden har motsatt sig behandlingen anser Datainspektionen att Googles behandling i Googles söktjänster av klagandens personuppgifter i den aktuella sökträffen innebär en sådan kränkning av klagandens personliga integritet som avses i 5 a § andra stycket personuppgiftslagen. Google ska därför föreläggas att upphöra med behandlingen.»

Av det siterte fremgår at Datainspektionen praktiserer et klart skille mellom de vurderinger som gjøres etter reglene i personuppgiftslagen, og de vurderinger som gjøres med grunnlag i yttrandefrihetsgrundlagen. Sentralt for Datainspektionens vedtak om sletting av søketreff synes å være at diskusjonstråden ikke opplyser om at klager også ble frifunnet i ankedomstolen, og videre at klager selv har motsatt seg den aktuelle behandlingen av personopplysningene. Spørsmålet om allmenn interesse synes ikke å være tillagt særlig vekt for Datainspektionens vurdering.

Mindretallet finner også grunn til å minne om at saken gjelder behandling av sensitive personopplysninger. Terskelen for å behandle slike opplysninger ligger høyere enn det som gjelder for ikke-sensitive personopplysninger, og det følger videre av Artikkel 29-gruppens retningslinjer at den registrerte lettere må høres med krav om sletting av søketreff for slike personopplysninger. Også dette trekker i retning av at A må gis medhold i sitt krav.

I forlengelsen av dette, og foranlediget av Googles påpekning om at A ikke har påvist at søketreffet har vært belastende for hans familie, vil mindretallet vise til EU-domstolens påpekning i sak C-131/12 (Google/Costeja González) om at retten til å bli glemt ikke er betinget av at behandlingen av de aktuelle personopplysningene har medført negative konsekvenser («prejudice») for den registrerte. Dette er også klargjort i Artikkel 29-gruppens retningslinjer:

«There is no obligation for the data subject to demonstrate prejudice in order to request de-listing, in other words prejudice is not a condition for exercising the right recognized by the CJEU. However, where there is evidence that the availability of a search result is causing prejudice to the data subject, this would be a factor in favour of de-listing.»

Det kan altså ikke kreves fremlagt bevis for at behandlingen av de aktuelle personopplysningene har hatt negative konsekvenser for den registrerte eller hans familie. Her må rettsanvenderen kunne legge til grunn en mer objektiv vurdering av hvilke negative konsekvenser behandlingen av opplysningene kan tenkes å føre med seg. Mindretallet anser det som sannsynlig at As familiemedlemmer har blitt konfrontert med de opplysningene som fremkommer av den omstridte artikkelen, og siden opplysningene er sensitive, er det også nærliggende å anta at behandlingen har hatt negative følelsesmessige konsekvenser for familien. Også dette trekker i retning av at søketreffet må slettes.

Etter en samlet vurdering som redegjort ovenfor, har mindretallet kommet til at Google ikke har behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven § 9 for å behandle opplysningene. Det aktuelle søketreffet må derfor slettes.

Vedtakets punkt 7 er utformet i tråd med flertallets avgjørelse.

7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Oslo, 8. mars 2018

Mari Bø Haugstad
Leder