Personvernnemndas avgjørelse av 10. mai 2006 (Jon Bing, Gro Hillestad Thune, Siv Bergit Pedersen, Jostein Halgunset, Leikny Øgrim, Tom Bolstad, Hanne I Bjurstrøm)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage fra en privatperson vedrørende Datatilsynets manglende bruk av sanksjoner mot Tannum AS og brudd på forvaltningsloven. Tannum AS hadde sendt ut direktereklame uten å oppdatere sin adresseliste mot det sentrale reservasjonsregisteret for direkte markedsføring.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok en klage fra privatperson datert 24.2.2005. Klagen rettet seg mot Tannum Tekstil AS som hadde sendt klager direktereklame til tross for at han har reservert seg mot slike henvendelser i det sentrale reservasjonsregisteret. Klager sendte en purring til tilsynet i saken den 17.3.2005. Datatilsynet ba Tannum Tekstil AS om en redegjørelse i saken ved brev av 19.3.2005. Tilsynet mottok to nye purringer fra klager datert 9.5.2005 og 30.5.2005. Datatilsynet sendte en purring til Tannum Tekstil AS datert 7.7.2005, og mottok svar fra selskapet Tannum AS datert 23.7.2005. Klager sendte en ny purring til tilsynet datert 1.8.2005. Datatilsynet avsluttet saken ved brev til Tannum Møbler AS av 10.8.2005, som ble sendt i kopi til klager.
Klager tilskrev Datatilsynet 29.8.2005 og ba om at Datatilsynet klages inn for rett instans. Datatilsynet svarte klager den 4.10.2005, og ba om en spesifisering av hva det klages på. Klager svarte i brev av 18.10.2005. Datatilsynet orienterte klager i brev av 9.11.2005 om at klagen var sendt til Personvernnemnda og at klager for øvrig må klage til Sivilombudsmannen for den del av klagen som knytter seg til brudd på forvaltningsloven.
Personvernnemnda mottok saken fra Datatilsynet den 14.11.2005. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda den 29.11.2005.
3 Faktum
Klager har reservert seg mot direktereklame i det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund, jf personopplysningsloven § 26 andre ledd. Til tross for dette mottok klager direkte markedsføring fra Tannum Tekstil AS datert 20.1.2005. Klager henvendte seg først til Tannum Tekstil AS, men fikk ikke svar. Klager henvendte seg deretter til Datatilsynet.
Datatilsynet ba Tannum Tekstil AS om en redegjørelse av saken. Selskapet svarte ikke innen svarfristen som Datatilsynet hadde satt. Etter senere purring fra tilsynet svarte Tannum AS at klager var blitt slettet fra bedriftens registre. Ytterligere bekreftet selskapet at det vil sørge for å oppdatere adresseregisteret mot det sentrale reservasjonsregisteret ved utsendelse av direktereklame for fremtiden, slik det følger av personopplysningsloven § 26 tredje ledd. Datatilsynet fant etter dette å kunne avslutte saken.
Klager er imidlertid ikke tilfreds med utfallet av saken. Vedkommende mener Datatilsynet burde tatt i bruk sanksjoner overfor Tannum Tekstil AS. Klager mener også at det foreligger brudd på forvaltningsloven fordi klager måtte purre på Datatilsynet gjentatte ganger.
4 Anførslene
Klager anfører at sanksjoner burde vært rettet mot Tannum Tekstil AS, både for selskapets utsendelse av direkte reklame og for brudd på den frist selskapet ble gitt av Datatilsynet for å redegjøre for forholdet. Tannum AS svarte etter purring fra Datatilsynet tre måneder etter svarfristen. Klager reagerer negativt på at vedkommende selv måtte påminne tilsynet om at selskapet hadde brutt fristen.
Klager er av den oppfatning at tilsynet konsekvent har brutt forvaltningsloven, da intet i følge klager ble initiert fra tilsynets side etter at klage ble innsendt. Klager har sendt flere purringer til Datatilsynet. Blant annet etter første henvendelse til Datatilsynet den 24.2.2005 måtte klager purre på tilsynet den 17.3.2005 før tilsynet reagerte ved å tilskrive Tannum Tekstil AS.
Klager ønsker at Tannum Tekstil AS skal bli tiltalt og straffet for å ha utsendt direktereklame. Klager finner det svært alvorlig at slik utsending forekommer til personer som har reservert seg mot dette. Vedkommende opplevde det svært vanskelig å få en dialog med selskapet omkring forholdet og mener at selskapet bagatelliserte det hele.
Klager nevner i sin korrespondanse med Datatilsynet at også Aftenposten har foretatt lignende handlinger som Tannum Tekstil AS. Dette inngår ikke i denne saken, da en eventuell klage på forhold som gjelder Aftenposten må sendes Datatilsynet som en egen sak. Dette ble klager orientert om i brev fra tilsynet den 9.11.2005.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet mener at ingen av sanksjonene i personopplysningsloven §§ 47 til 49 får anvendelse i denne saken.
Datatilsynet fattet ikke et pålegg i henhold til § 46, og dermed får ikke bestemmelsen om tvangsmulkt i § 47 anvendelse.
Datatilsynet kan videre ikke se at Tannum Tekstil AS har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, noe som er et vilkår for at straffebestemmelsene i lovens § 48 første ledd skal komme til anvendelse.
Erstatningsreglene som er hjemlet i § 49 kommer heller ikke til anvendelse, fordi de gjelder bare dersom den skadelidte selv krever erstatning, dersom det er oppstått en skade.
Tilsynet mener at den konkrete saken er løst på en tilfredsstillende måte. Tannum AS har slettet klager fra sitt register, slik at vedkommende ikke får direkte markedsføring fra selskapet igjen. I tillegg har Tannum AS overfor tilsynet bekreftet at selskapet for fremtiden vil følge reglene i personopplysningsloven § 26.
Datatilsynet viser til at spørsmålet om tilsynet har brutt forvaltningsloven må fremmes for Sivilombudsmannen.
6 Personvernnemndas vurderinger
Personvernnemnda vil innledningsvis påpeke at det er kritikkverdig at Tannum AS ikke besvarte henvendelsen fra klager og brukte tre måneder ut over den svarfristen som ble satt av Datatilsynet.
Personvernnemnda vil videre understreke at det er viktig at virksomheter vasker sitt adresseregister mot det sentrale reservasjonsregisteret før første utsendelse og senere minst fire ganger i året, jf personopplysningsloven § 26 tredje ledd. Nemnda minner om Datatilsynets adgang til å politianmelde saken dersom det kommer gjentatte klager på samme behandlingsansvarlig, jf personopplysningsloven § 48 litra e.
Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynets vedtak om at saken avsluttes uten sanksjoner. Datatilsynet fattet ikke pålegg etter personopplysningsloven § 46. Dermed kommer ikke personopplysningslovens § 47 om tvangsmulkt eller § 48 litra d om straff til anvendelse.
Tannum AS har vedgått feilen og slettet klager fra sitt register. Selskapet har videre erkjent sin plikt til å følge reglene i personopplysningslovens § 26.
Selv om Datatilsynet har reagert noe langsommere enn ønskelig, finner ikke Personvernnemnda at Datatilsynet i denne saken har brutt god forvaltningsskikk.
7 Vedtak
Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Oslo, 10. mai 2006
Jon Bing
Leder