Datatilsynets referanse: 15/01355-2/MLS

PVN-2016-04 Legelisten.no

Klage over avslag på krav om sletting av opplysninger på nettjenesten Legelisten.no.

Personvernnemndas avgjørelse av 1. november 2016 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Ørnulf Rasmussen, Hans Marius Graasvold, Marta Ebbing, Ann R Sætnan, Gisle Hannemyr)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage over avslag på krav om sletting av opplysninger på nettjenesten Legelisten.no.

2 Saksgang og faktum

Klagen gjelder en tannleges krav om sletting av seg selv som tjenesteyter fra nettjenesten Legelisten.no. Datatilsynet har behandlet saken som en anmodning om sletting av en spesifisert brukervurdering.
     Legelisten.no er en privat opprettet nettside med en samlet oversikt over alle landets fastleger, med deres navn, kontaktinformasjon, kjønn og alder slik det følger av Helfo sin oversikt over fastlegene. Det samme gjelder tannleger og leger i spesialisthelsetjenesten, samt kiropraktorer. Hvem som helst kan legge inn vurderinger av sin behandler på nettstedet, og vurderingene som den enkelte sender inn blir koblet til legen/tannlegen. Legelisten.no oppgir at formålet med tjenesten er at brukerne kan lese om de ulike legetjenestene før de tar sitt valg av behandler. Legelisten.no oppgir videre at de leser og vurderer, eventuelt modererer, alle omtaler før publisering. Omtalene blir publisert anonymt.
     I klage av 10. juli 2015 begjærte Arntzen de Besche Advokatfirma på vegne av tannlegen (heretter omtalt som klager, eller anonymisert til «A») at alle opplysninger om tannlegen og hennes pasienter skulle slettes fra Legelisten.no.
     Datatilsynet fattet vedtak den 6. oktober 2015 hvor tilsynet avslo krav om sletting av brukervurderinger på Legelisten.no. Sammen med vedtaket veiledet tilsynet klager om behandlingsansvaret, modereringsfunksjonen og informasjonsplikten til Legelisten.no. Datatilsynet viste videre til en veiledning som var sendt til Legelisten.no datert 12. september 2014 (i en tidligere sak 14/00634). I denne uttalelsen skriver Datatilsynet:

I den grad Legelisten.no mottar reservasjoner mot å stå oppført i registeret bør disse nok respekteres. Det kan også vurderes å innføre en eksplisitt reservasjonsordning for legene.

Vedtaket om avslag på krav om sletting ble påklaget 2. november 2015 av klagers advokat, og klager ber nok en gang om sletting av samtlige opplysninger om henne og hennes pasienter.
     Datatilsynet skriver i oversendelsesbrevet til Personvernnemnda av 15. april 2016 at saken gjelder krav om sletting av brukervurderinger på Legelisten.no. Datatilsynet behandlet utelukkende saken som et krav om å slette omtalen «dyr og uprofesjonell». Datatilsynet tok ikke stilling til klagers begjæring om å bli fjernet fra nettsiden (sletting av samtlige opplysninger) eller til lovligheten av selve tjenesten.
     Videre har Datatilsynet i brev av 20. september 2016 til Personvernnemnda påpekt overfor nemnda at sakens gjenstand er om Legelisten kan behandle de konkrete brukervurderingene om klager, eller om klager har rett til å få slettet brukervurderingene i medhold av personopplysningsloven § 27. Datatilsynet påpeker videre at spørsmålet om lovligheten av tjenesten ikke er gjenstand for klagebehandling hos Personvernnemnda, jf personopplysningsloven § 42 fjerde ledd og forvaltningsloven § 2.
     Saken ble oversendt Personvernnemnda 15. april 2016, som mottok saken 21. april 2016. Klager ble orientert om saken i brev fra nemnda den 22. april, med frist til uttalelse innen 9. mai 2016. Klager ba om utsatt frist. Utsettelse ble imøtekommet til 1. juni 2016. Klager sendte sine kommentarer til saken i brev av 31. mai 2016.
     I brev av 12. september 2016 ba Personvernnemnda Datatilsynet og Legelisten.no om utfyllende opplysninger. Datatilsynet besvarte henvendelsen i brev av 20. september 2016 (sendt pr epost 26. september 2016). Brevet ble deretter kommentert av klagers advokat i epost av 26. september 2016.

3 Klagers anførsler

Klager fastholder at behandlingen av personopplysninger ikke er «nødvendig», jf. personopplysningsloven § 8 f), og at hensynet til klagers personvern overstiger Legelistens og eventuelle tredjepersoners interesse i å behandle personopplysninger om henne. Det er derfor ikke rettslig grunnlag for behandlingen av personopplysningene om klager. Klager ber om at alle opplysninger om henne og hennes pasienter på Legelisten.no slettes. Det kan ikke være slik at den kommersielle virksomhetens interesse i å registrere udokumenterte mishagsytringer om en tannlege som ikke har mulighet til imøtegå den negative omtalen, skal veie tyngre enn tannlegens personverninteresse. Tannlegen skal ikke kunne risikere å få sin virksomhet ødelagt eller skadet som følge av omtrentlige og ukvalifiserte mishagsytringer som tas inn og lagres på nettet. Etter klager skjønn må også en tannlege, med virksomhet sterkt og fullstendig knyttet til personen, ha rett til å «bli glemt» på nettet, jf. kapittel 10.6.3 i NOU 2015:13 om reformen av personverndirektivet.
     Klager registrerer at Datatilsynet igjen uttaler at «leger, men også andre yrkesutøvere, må i mange tilfeller tåle å bli omtalt i negativt lys». Klager kan ikke se at Datatilsynet har noe som helst juridisk grunnlag for dette standpunkt.
     Det må ha vesentlig betydning for avveiningen at en tannlege eller lege ikke har faktisk mulighet eller rettslig adgang til å imøtegå negative omtaler som inntas på Legelisten.no. For det første vet ikke legen eller tannlegen hvem som har klaget, og for det andre har legen og tannlegen en yrkesmessig streng taushetsplikt som umuliggjør en diskusjon på nettet om medisinske forhold. Det er med undring klager leser Datatilsynets utsagn om at «Klagers påstand om at legene ikke kan imøtegå brukervurderingene stemmer derfor ikke». At Datatilsynets ser ut til å legge vekt på at legene og tannlegene angivelig har en klagemulighet til Legelisten.no fremstår som fullstendig forfeilet.
     Legelisten.no har slett ingen mulighet til å vurdere det medisinskfaglige i saken. Det er heller ikke grunnlag for å gi Legelisten.no en form for oppmannsfunksjon ved en klage. Legelisten har bare kommersiell reklameinteresse i saken, og kan ikke tiltros en objektiv funksjon. Klager minner dessuten om at det finnes klagemuligheter til faglige organer i Tannlegeforeningen og hos Fylkesmannen. Dette må klart være tilstrekkelig for pasientene, og det er vanskelig å se at de kan ha noe verneverdig behov for å ytre seg negativt på nettet.
     Klager påpeker videre at Datatilsynets manglende interesse for Legelistens innhenting av pasientopplysninger står i underlig kontrast til beskrivelsen av de særskilte personvernutfordringene i helsesektoren i kapittel 17.5.5. i NOU 2015:13 om «Digital sårbarhet - sikkert samfunn».
     Videre anfører klager at omtalen «dyr, uprofesjonell» er krenkende og sårende. Klager mener omtalen er uriktig, og at karakteristikken «dyr» er meningsløs fordi pasienten ikke refererer til hvorfor noe er dyrt. En tannlegeregning kan fra tid til annen utgjøre tusenvis av kroner fordi arbeidet er vanskelig, omfattende og krever dyre materialer, uten at dette rettferdiggjør karakteristikken dyr.
     Klager kan heller ikke se at ytringsfrihet er et vektig argument i denne saken. En rett til anonymt å fremsette og behandle negative personopplysninger om en lege eller tannlege er ikke et verneverdig hensyn, og ligger langt fra ytringsfrihetens kjerne om retten til å ytre seg i politiske, religiøse og andre lignende spørsmål.
     Klager viser til Datatilsynet sin veiledende uttalelse fra 12. september 2014 der de har gitt uttrykk for at Legelistens virksomhet er «noe kvalitativt annet enn utøvelse av ytringsfriheten i tradisjonell forstand». Datatilsynet har i vedtaket ikke truffet rett i avveiningen som må foretas etter personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav f. Hensynet til tannlegens personvern er tillagt vesentlig for liten vekt.
     Klager fastholder at en tannlege må ha krav på personvern og på ikke å bli omtalt ubegrunnet nedsettende eller det som verre kan være. Klagers anser at Datatilsynet ikke har rettslig grunnlag for å uttale «at en lege, men også andre yrkesgrupper, normalt må tåle å bli omtalt i negativt lys». Friheten Datatilsynet gir Legelisten.no, åpner for anonym mobbing av yrkesgrupper. Klager stiller seg også undrende til at det på slike internettsider er fri adgang til anonymt å omtale yrkesutøvere i negative vendinger, når vedkommende yrkesutøver ikke har noen mulighet til å imøtegå omtalen og beskyldningene.
     En pasients subjektive og uriktige negative omtale kan i tillegg få fatale følger for legens eller tannlegens næringsvirksomhet. Pasienten har normalt heller ikke faglig innsikt til å vurdere tjenestens faglige kvalitet. Legelisten.no som behandlingsansvarlig har neppe noen annen interesse enn å drifte en internettjeneste for å tjene penger på denne gjennom annonsering. Legelisten.no er en kommersiell virksomhet og ingen ideell virksomhet som kan tillegges en berettiget interesse i å sammenstille og behandle personopplysninger om leger og tannleger. Pasientenes interesser er ivaretatt gjennom offentlige klageordninger.

4 Merknader fra Legelisten.no

4.1 Generelt om tjenesten

Legelisten.no er etter Legelistens syn til nytte for mange pasienter. Uten tjenester som Legelisten.no kan det være vanskelig å skaffe nødvendig kunnskap om kvaliteten hos helsetjenestene. Legelisten.no mener følgelig at pasientene har et stort og berettiget behov for å dele og lese erfaringer om helsepersonell. Et stort antall tilsvarende nettsider i andre land og forskning på området vitner om dette. Legelisten.no tolker også nettsidens nettrafikk som et tegn på at siden er til nytte for mange.
     En stor del av den publiserte informasjonen er allerede er tilgjengelig på andre nettsider, inklusive nettsider der tannleger er lovpålagt å være registrert. Den objektive informasjonen bør ut fra et personvernperspektiv derfor være uproblematisk.
     Legelisten.no er likevel klar over at enkelte helsepersonell mener informasjonen på Legelisten er belastende. Legelisten forsøker å redusere belastningen ved å ha strenge retningslinjer for hva som kan publiseres, og bruker betydelige ressurser på å moderere innhold. Retningslinjene er utarbeidet ved dialog med brukere, helsepersonell, egen advokat og tilsynsmyndigheter. De strenge retningslinjene bidrar, etter Legelistens syn, til at lovstridige vurderinger normalt ikke publiseres på nettsiden.
     Legelisten.no foretar kontinuerlige avveininger mellom helsepersonellets personvern, pasientens rett til å ytre seg, samt å finne informasjon om aktører som tilbyr helsetjenester. I interesseavveiningen er Legelisten på den forsiktige siden, og avviser heller en vurdering for mye enn en for lite. Legelisten mottar derfor betydelig flere klager fra pasienter som ikke får publisert sin vurdering, enn leger som ønsker å fjerne vurderinger.
     For øvrig viser Legelisten til en rettsavgjørelse fra Tyskland som er relevant. I saken ønsker en lege å få slettet informasjon om seg selv på en vurderingsnettside. Den tyske domstolen avslo kravet, og kravet ble også avslått i ankedomstolen.

4.2 Legelistens vurdering av klagers krav konkret

Legelisten har vurdert klagers krav konkret, og kan ikke se at faktainformasjonen er belastende eller feilaktig. At klager driver en virksomhet, virksomhetens adresse, telefonnummer og priser er i tillegg å finne på andre nettsteder, blant annet hvakostertannlegen.no, gulesider og klagers egen virksomhetshjemmeside.
     Legelisten kan i tillegg vanskelig se at se at de positive brukervurderingene (ni vurderinger) er belastende.
     Legelisten har derimot større forståelse for at den negative brukervurderingen kan medføre en personvernulempe. Legelisten mener likevel at den konkrete brukervurderingen hverken er ærekrenkende eller injurierende. Videre er vurderingen i tråd med nettsidens retningslinjer.
Legelisten kan heller ikke se at brukervurderingen inneholder faktafeil da den er av subjektiv karakter. Legelisten er videre enig med Datatilsynet i at den konkrete vurderingen er innenfor det som er vernet av ytringsfriheten, og kan heller ikke se at det foreligger tungtveiende personvernhensyn som tilsier at vurderingen bør slettes.
     Dersom vurderingen ikke tillates, er det i praksis svært vanskelig for pasienter å ytre seg kritisk om helsepersonell på internett. Etter Legelistens oppfatning vil dette føre til en betydelig innskrenking av ytringsfriheten som ikke er ønskelig.
     Legelisten har derfor ikke funnet grunn til å etterkomme kravet om sletting.

5 Datatilsynets vurdering

5.1 Innledende merknader

Tilsynet har i saken lagt til grunn at Legelisten.no har anledning til å behandle opplysningene om klager i medhold av personopplysningsloven § 8 bokstav f. Tilsynet har imidlertid ikke avgjort hvorvidt tjenesten Legelisten.no er lovlig i sin helhet. Det er vedtaket om å ikke pålegge sletting som er påklaget til Personvernnemnda. Datatilsynet har kun vurdert om Legelisten skal rette eller slette opplysningene om klager. Opplysningene skal slettes dersom de er uriktige, ufullstendige og tungtveiende hensyn tilsier at opplysningen skal slettes, jf. personopplysningsloven § 11 bokstav e, jf. § 27. Tilsynet har for ordens skyld lagt til grunn at opplysningene ikke kan slettes etter personopplysningsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen sier at «sterkt belastende» opplysninger kan slettes, selv om de er korrekte. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at terskelen for sletting er høy. Bestemmelsen må sees på som en unntaksbestemmelse som kun skal brukes i helt spesielle tilfeller.
     Da det fremstår som klart at opplysningene etter en objektiv vurdering ikke er «sterkt belastende, anser tilsynet at bestemmelsen ikke er anvendelig i saken.

5.2 Faktaopplysninger om klager og positive brukervurderinger

Det er ikke anført at faktaopplysningene (navn, adresse og praksis) om klager på nettsiden er uriktige. Det samme gjelder de positive brukervurderingene, som tilsynet antar at klager ønsker skal bli stående. Spørsmålet er derfor om den konkrete brukervurderingen «dyr, uprofesjonell», er uriktig eller ufullstendig, og om tungtveiende hensyn tilsier at brukervurderingen må slettes i henhold til personopplysningsloven § 11 bokstav e jf. § 27.

5.3 Kan den negative brukervurderingen slettes etter personopplysningsloven § 27?

Personopplysningsloven § 27 bestemmer at opplysninger som er uriktige, ufullstendige eller opplysninger som det ikke er adgang til å behandle skal rettes. Dersom tungtveiende hensyn tilsier det kan opplysningene istedenfor retting, slettes. Brukervurderingen saken gjelder lyder «dyr, uprofesjonell». Videre står det «Ble anbefalt tannlege A. Meget dyr behandling, anbefalte hele tiden andre behandlinger som fremstod som meget kostbare løsninger» (Anonymisert av Personvernnemnda).
     Etter tilsynets syn kan legene normalt ikke kreve slike vurderinger rettet eller slettet etter personopplysningsloven § 27. Vurderingene er ikke faktaopplysninger, men opplysninger som åpenbart er pasientens subjektive oppfatning. Subjektive meninger kan normalt heller ikke anses som ufullstendige eller uriktige.
     Hva en pasient anser som dyrt, kan en annen pasient anse som billig eller normalt. Det samme må gjelde for karakteristikken «uprofesjonell», da dette er en subjektiv oppfatning av pasientens opplevelse av tannlegebesøket. Innholdet i vurderingen presenteres heller ikke som en faktaopplysning, men fremstår som en skjønnsmessig vurdering fra pasientens side. Personer som leser vurderingen forstår derfor normalt at vurderingen er subjektiv. Videre fører enhver sletting av negativ omtale til at hensikten med Legelisten faller bort, da brukerne ikke lenger får et helhetlig bilde av legetjenesten. Hensynet til brukerne må derfor også vektlegges.
     Tilsynet legger også stor vekt på sammenhengen brukervurderingen er fremsatt i. Da formålet med Legelisten er å la brukere vurdere legetjenester, må brukerne også ha et vidt spillerom for å uttrykke sin mening og subjektive oppfatning av legetjenesten. Selv om Legelisten er behandlingsansvarlig for nettstedet i sin helhet, må utgangspunktet likevel være at brukernes enkeltutsagn normalt er vernet av ytringsfriheten, jf personopplysningsloven § 7, jf § 27. Dette støttes av Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i sin avveining mellom ytringsfriheten og personvernhensynet har lagt vekt på ytringens form, karakter og medium, i hvilken sammenheng ytringen er fremsatt, ytringens formål og emne. Dette tilsier at offentlige myndigheter normalt ikke skal gripe inn ved å pålegge sletting av enkeltutsagn. Dette gjelder med unntak av påstander som åpenbart er ærekrenkende eller uriktige og derfor normalt ikke er vernet av ytringsfriheten, jf § 7. Dette er ikke tilfellet her.
     Tilsynet legger også til grunn at injurierende enkeltutsagn slettes av Legelisten. Legelisten sletter i tillegg påstander om feildiagnostisering og lignende påstander pasientene ikke har faglig kompetanse til å uttale seg om. Legene har også mulighet til å klage til Legelisten, og får da mulighet til å uttale seg. Klagers påstand om at legene ikke kan imøtegå brukervurderingene stemmer derfor ikke.
     Tilsynet kan heller ikke se at andre tungtveiende hensyn tilsier at brukervurderingen skal slettes. Leger, men også andre yrkesutøvere, må i mange tilfeller tåle å bli omtalt i negativt lys. Dette forutsatt at omtalen gjelder yrkeslivet og ikke private forhold. Standpunktet betyr ikke at yrkesutøvere ikke har krav på privatliv, men at yrkesutøvere etter en interesseavveining som hovedregel må tale noe mer enn privatpersoner. At brukervurderingene omhandler klagers yrkesliv er derfor et moment som tilsier at terskelen for sletting må være høyere enn for omtale av de som privatpersoner, se også WP 29 uttalelse 14/EN WP 225 punkt 5 bokstav a.
     Sett i sammenheng med at klager også har mange positive vurderinger kan tilsynet ikke se at vurderingene er uforholdsmessig belastende. Datatilsynet vil kun unntaksvis pålegge sletting av brukernes enkeltutsagn. Tilsynet vil kun gjøre dette dersom det er åpenbart at brukervurderingen ikke er korrekt, og tungtveiende personvernhensyn tilsier at brukervurderingen skal slettes, jf § 27.

6 Personvernnemndas syn

Nemnda viser til klagen datert 10. juli 2015. I punkt 5 oppsummerer klagers advokat begjæring om pålegg om fjerning av opplysninger og opphør av behandling av personopplysninger på følgende måte:

Under henvisning til personopplysningslovens § 46 fjerde (og siste) ledd, bes Datatilsynet treffe vedtak om at den behandling av personopplysninger som Lars Haakon Søraas og Legelisten.no AS’ gjør i forhold til A og hennes pasienter, opphører, og at alle opplysninger om A umiddelbart slettes.

(Anonymisert av Personvernnemnda)

I oversendelsesbrevet av 15. april 2016 skriver tilsynet at saken gjelder krav om sletting av brukervurderinger på Legelisten.no.
     Personvernnemnda kan ikke se at Datatilsynet har tatt stilling til klagers prinsipale krav om sletting av seg selv fra Legelisten.no. Dette er en saksbehandlingsfeil, jf fvl § 41, og saken sendes tilbake til Datatilsynet for realitetsbehandling.

7 Vedtak

Saken sendes tilbake til Datatilsynet for realitetsbehandling.

 

 

Oslo, 1. november 2016

Eva I E Jarbekk
Leder