Datatilsynets referanse: 14/00737-4/AJH

PVN-2014-17 Sletting av avisartikler

Klage på Datatilsynets avslag på krav om sletting av publiserte artikler fra aviser og nettsteder

Personvernnemndas avgjørelse av 16. desember 2014 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Ørnulf Rasmussen, Nina Melsom, Marta Ebbing, Ann R Sætnan, Gisle Hannemyr)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på tilsynets avslag på krav om sletting av publiserte artikler fra Schibsteds aviser og nettsteder.

2 Saksgang

Datatilsynet har mottatt en klage fra en privatperson. Privatpersonen hadde henvendt seg til Datatilsynet og bedt tilsynet om å pålegge Schibsted å slette gamle nyhetsartikler om ham fra Schibsteds ulike nettaviser. Privatpersonen henvendte seg til Datatilsynet 23.6.2014, og viste til to artikler på Bergens Tidenes nettavis. Artiklene beskrev at personen ble dømt i Bergen tingrett for trygdemisbruk. Dommen ble senere opphevet i lagmannsretten. Privatpersonen anførte derfor at opplysningene i artiklene er feil og at artiklene må slettes.

Datatilsynet avslo kravet om sletting. Dette ble begrunnet med at når personopplysninger behandles utelukkende for journalistiske formål så har personopplysningsloven begrenset virkning, jf personopplysningsloven § 7. Datatilsynets standpunkt er altså at det ikke har kompetanse til å pålegge et mediehus å slette avisartikler fra sine nettaviser – selv om innholdet i artiklene ikke lenger er riktig og selv om det har gått lang tid.

Saken ble oversendt Personvernnemnda 21.8.2014, som mottok saken 3.9.2014. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 3.9.2014, med frist til uttalelse innen 22.9.2014. Klager har kommentert saken i brev av 9.9.2014.

3 Faktum

Datatilsynet har avslått klagers krav om sletting av publiserte artikler fra Schibsteds aviser og nettsteder.

4 Klagers anførsler

Klager påklager Datatilsynets avslag under henvisning til at dommen mot ham er opphevet. Han anfører at aviser har hengt ham ut i 14 år. Avisene skriver at han fikk 90 dagers fengsel. Faktum er imidlertid at han anket og vant i ankeinstansen. Han har en frifinnende dom fra Høyesterett. Dette er ikke omtalt med ett ord i de samme avisene. Klager anfører også at avisen har brutt straffeloven § 390 a. Klager har videre tilskrevet Schibsted med henvisning til EU-domstolens avgjørelse mot Google (C-131/12) og bedt om sletting. Schibsted svarte klager at EU-domstolens avgjørelse gjelder søkemotorers plikt til å slette artikler fra søkeindeksen etter en konkret vurdering av individets «rett til å bli glemt» målt opp mot samfunnets legitime interesser i å ha tilgang til informasjon og at avgjørelsen ikke pålegger mediene en tilsvarende sletteplikt.

5 Datatilsynets vurdering

Klagers anførsel er den samme som lå til grunn for tilsynets avslag. Tilsynet avslo slettekravet med henvisning til personopplysningsloven § 7. Personopplysningslovens regler om sletting gjelder ikke når opplysningene behandles utelukkende for journalistiske formål. Når en avis samler opplysninger, bearbeider dem og senere publiserer dem i sine nyhetssaker, så har Datatilsynet ingen myndighet til å redigere innholdet, pålegge sletting e.l. Det er ikke kommet nye opplysninger til saken i forbindelse med klagen. Datatilsynet har derfor ikke endret standpunkt.

6 Personvernnemndas merknader

Det er på det rene at avisartikler vedrørende privatpersonen er personopplysninger, jf personopplysningsloven § 2 nr 1, ”opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson”. Etter personopplysningsloven § 7 kommer loven imidlertid bare i begrenset grad til anvendelse for behandling av personopplysninger for visse formål, blant annet ”journalistiske formål”.

Personvernnemnda har ikke fått tilsendt avisartiklene, men det fremgår av faktum at privatpersonen og hans rettssak i Bergen tingrett er omtalt der. Nemnda har ikke hjemmel til å vurdere om slik omtale er i strid med straffelovgivningen, og har utelukkende vurdert saken ut fra personopplysningsloven § 7.

Nemnda har forståelse for at det kan være belastende å bli omtalt i avisen, samt oppleves som urettferdig at den frifinnende dom ikke omtales, men nemnda er likevel kommet til at slike artikler må sies å ligge innenfor «journalistisk formål”. Personvernnemnda er kommet til at avisartikler og nettartikler faller inn under avgrensningen i personopplysningsloven § 7 slik at blant annet personopplysningsloven kapittel II ikke kommer til anvendelse. Datatilsynets vedtak opprettholdes.

7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Oslo, 16. desember 2014

Eva I E Jarbekk
Leder