Datatilsynets referanse: 13/000613-3/AJH

PVN-2013-16 Folkeregisteret

Klage på Datatilsynets vedtak om avslutning av sak vedrørende feilregistreringer hos Folkeregisteret

Personvernnemndas avgjørelse av 20. desember 2013 (Eva I. E. Jarbekk, Arve Føyen, Ørnulf Rasmussen, Nina Melsom, Gisle Hannemyr, Marta Ebbing, Ann R Sætnan)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets vedtak om å avslutte en sak vedrørende feilregistreringer hos Folkeregisteret.

2 Saksgang

Klager henvendte seg til Datatilsynet ved brev av 12. juli 2013 med påstand om at opplysninger i Folkeregisteret som gjaldt hans sønn var mangelfulle og uriktige. Han klaget over at Folkeregisteret ikke hadde etterkommet hans krav om innsyn i og korrigering av opplysningene i løpet av 30-dagersfristen som er angitt i personopplysningsloven § 16.

Datatilsynet svarte på henvendelsen med en avvisning med det standpunkt at personopplysningslovens bestemmelse om korrekte og oppdaterte opplysninger ikke kan brukes til å kreve registrering av en bostedsadresse eller endring av nasjonalitet i Folkeregisteret. Datatilsynet kan ikke ta stilling til hvilken nasjonalitet ulike personer har, eller hvilke rutiner som skal gjelde for dokumentasjon av nasjonalitet. På dette punkt henviste tilsynet klager til å klage til Skatteetaten. Videre var avslaget dels begrunnet med at folkeregisterloven med tilhørende forskrifter har særbestemmelser for registrering av bostedsadresse. Datatilsynets hadde derfor ikke kompetanse til å pålegge Skatteetaten å registrere bostedsadresse for sønnen, jf personopplysningsloven § 5.

Klager påklaget Datatilsynets vedtak, med påstand om at plikten etter personopplysningsloven § 42 til å kontrollere og korrigere brudd på personopplysningsloven ikke var blitt oppfylt på en tilfredsstillende måte. Han argumenterte også med at prinsippet i § 11 medfører en plikt for Folkeregisteret til å føre opp sønnens adresse uavhengig av reglene i folkeregisterloven.

Datatilsynet var likevel av den oppfatning at dersom Sør-Afrika ble valgt som nasjonalitet for barnet fordi det teknisk sett ikke var mulig å registrere Burundi som nasjonalitet, så ville en slik løsning være i strid med prinsippet om korrekte opplysninger, jf personopplysningsloven § 11. På denne bakgrunn sendte tilsynet avvisningsvedtaket i kopi til Skatteetaten, med oppfordring om å korrigere en eventuell feil. Datatilsynet tok ikke uttrykkelig stilling til om innsynsretten i personopplysningsloven § 18 var oppfylt.

Datatilsynet omgjorde avvisningsvedtaket og besluttet å gjøre ytterligere undersøkelser i saken. Ved muntlig kontakt mellom Datatilsynet og Skattedirektoratet ble det brakt på det rene at barnets nasjonalitet var endret slik som klager ønsket, som følge av hans skriftlige
klage til Skatteetaten. På den bakgrunn avsluttet tilsynet saken som ferdig behandlet. Klager påklaget deretter Datatilsynets vedtak om å avslutte saken.

Saken ble oversendt Personvernnemnda 19.9.2013, som mottok saken 3.10.2013. Den 15.10.2013 sendte nemnda et brev til klager med to ukers frist for kommentarer. Klager kommenterte saken i brev av 23.10.2013 med vedlegg. Nemnda mottok et nytt brev fra klager datert 27.11.2013.

Nemnda kontaktet Skatt Øst i epost av 4.12.2013 for å få vite status i saken. Skatt Øst besvarte henvendelsen per epost samme dag.

3 Faktum

Uriktig opplysning - sønnens nasjonalitet
Folkeregisteret hadde registrert sønnen etter fødselsmelding fra Akershus Universitetssykehus og rutinen ved Folkeregisteret er å føre opp mors nasjonalitet når foreldrene ikke er gift. Sønnen ble registrert med Sør-Afrika som nasjonalitet, basert på opplysninger fra norske utlendingsmyndigheter. Det ble sendt erklæring til Folkeregisteret om felles omsorg, noe som skulle medføre at barnet også ble registrert med klagers nasjonalitet, som er britisk.

Klager anfører at barnets mor er fra Burundi. Han hevdet derfor at «Sør-Afrika» var en uriktig opplysning om barnets nasjonalitet, og at denne måtte endres til «Storbritannia og Burundi».

Uriktig opplysning - sønnens adresse
Videre hevdet klager at Folkeregisteret plikter å registrere en bostedsadresse for hans sønn. Det var ikke registrert noen adresse, noe som medførte ulemper for ham i forbindelse med barnetrygd og foreldrepenger. Han mente derfor at «ingen bostedsadresse» var det samme som at barnet var registrert som «Uten fast bosted» og at dette var en uriktig opplysning som måtte endres.

Manglende innsyn
Klager stilte seg uforstående til at barnet skulle ha arvet sørafrikansk nasjonalitet fra mor. Han klaget derfor over manglende innsyn i hvordan opplysningene ble behandlet og i hvilke behandlingsrutiner som blir fulgt ved registrering av nasjonalitet for nyfødte barn med utenlandske foreldre.

Han hadde imidlertid fått veiledning fra Skatteetaten om at før britisk statsborgerskap kunne registreres måtte han dokumentere dette, for eksempel ved å fremlegge kopi av barnets britiske pass. Han hadde også fått muntlig beskjed om at det ikke var mulig å registrere
Burundi som nasjonalitet for hans sønn.

4 Klagers anførsler

Klager har anført at det er opp til sakens parter å avgjøre når en sak er tilfredsstillende behandlet. Han mener at Datatilsynet ikke har oppfylt sin forpliktelse etter personopplysningsloven § 42 ettersom barnet hans stadig ikke har registrert en bostedsadresse i folkeregisteret.
Klager mener også at han ikke har fått innsyn i rutinene for handtering av personopplysninger ved folkeregisteret. Videre hevder klager at han ikke har fått opplyst hvem som er behandlingsansvarlig for folkeregisteret.

Klager anfører at Datatilsynet må bistå ham i forbindelse med de ulemper han har lidd på grunn av at det er gått lang tid før korrigering av nasjonalitet og på grunn av manglende registrering av adresse. Dette gjelder sosiale og medisinske ytelser, som foreldrepenger, barnetrygd og tildeling av fastlege. Problemet er at de ulike etatene legger folkeregisterets opplysninger til grunn ved vurdering av om barnet er bosatt i Norge eller ikke.

Klager viser til at som følge av feilregistreringen i Folkeregisteret utstedte UNE et varsel om deportering til Burundi av hans forlovede og sønn.

Klager er av den oppfatning at Datatilsynet ikke kan avslutte saken når feilregistrering fortsatt foreligger og forårsaker store problemer for klager og hans familie. Klager venter fortsatt på innsyn hos Folkeregisteret og Skatt Øst. Klager venter også på svar fra Skattedirektoratet vedrørende kompensasjon etter personopplysningsloven § 49.

5 Datatilsynets vurdering

På bakgrunn av Skattedirektoratets muntlige redegjørelse konkluderte Datatilsynet med at de opplysningene om sønnens nasjonalitet som klager hadde hevdet var uriktige var blitt korrigert. Dette motbeviste også teorien om teknisk umulighet som grunn til manglende registrering av Burundi som nasjonalitet.

Når det gjelder manglende registrering av adresse hadde Datatilsynet ikke endret standpunkt fra den første avvisning av saken. Tilsynets vurdering er at folkeregisterloven med tilhørende forskrifter har særbestemmelser for hvorvidt det skal registreres adresse og hvilken adresse en person skal registreres med.

Datatilsynet er av den prinsipielle oppfatning at klager ikke har rettskrav på å få behandlet sin sak på den måten han mener er passende. Det er derimot en del av de frie forvaltningsskjønn å vurdere hvilke virkemidler som skal tas i bruk i hver enkelt sak, herunder hva som må regnes som forholdsmessig.

I denne saken var det kjent at klager allerede har skrevet til både UDI, UNE og
Skattedirektoratet for å få klarlagt spørsmålet om nasjonalitet og bostedsadresse. På den bakgrunn forventet tilsynet at disse etatene ville følge opp saken for de deler som angår dem.
Behovet for Datatilsynets inngripen i saken er derfor lite tungtveiende.

I tillegg er det slik at denne saken reiser spørsmål som ligger i ytterkant av Datatilsynets myndighetsområde, som konkludert ovenfor. På denne bakgrunn mener tilsynet at de tiltak som er truffet er forholdsmessige.

Både etter personopplysningsloven § 42 tredje ledd nummer 6, og etter forvaltningsloven
§ 11, har Datatilsynet plikt til å veilede publikum i spørsmål om behandling av personopplysninger. Tilsynet mener at denne plikten er tilstrekkelig oppfylt gjennom de to brev vi har sendt til klager i sakens anledning.

Det kan være at klager fikk mangelfull informasjon ved oppmøte hos Skatt Øst, men denne informasjonen er nå blitt utfylt gjennom behandling av hans klagesak. Han har fått opplyst hvor opplysningen om nasjonalitet stammer fra, og hvordan han må gå frem for å få registrert
adresse. Tilsynet finner derfor ikke grunn til å undersøke nærmere hvordan innsynsretten ble etterlevd i denne saken. Dette bekrefter for øvrig at folkeregisterloven som lex spesialis går foran personopplysningsloven når det gjelder retten til å få registrert en bostedsadresse for sønnen.

I Datatilsynets opprinnelige avvisning av klagers sak ble han oppfordret til å klage sin sak inn til Skatteetaten, som ansvarlig etat for Folkeregisteret. Tilsynet mener derfor at han er blitt gitt tilstrekkelig veiledning på dette punktet.

Datatilsynet kan ikke ta stilling til spørsmål om sosiale ytelser og hvordan NAV går frem ved sin vurdering av om vilkårene er oppfylt, tildeling av fastlege osv. På dette punkt er det tilsynets oppfatning at klager må klage til det organ som avslår de ytelsene han ønsker å oppnå.

6 Personvernnemndas merknader

Personvernnemnda kontaktet Folkeregisteret for å få klarhet i hvor saken nå står og eventuelt hvorfor barnet ikke var registrert med samme bostedsadresse som foreldrene. Folkeregisteret opplyste at barnet var kun fødselsregistrert. Videre opplyste Folkeregisteret at barnet har oppholdstillatelse og oppfyller vilkårene for bostedsregistrering. Årsaken til at barnet ikke er blitt bostedsregistrert skyldes at foreldrene må melde innflytting på skattekontoret ved personlig oppmøte, noe som ikke er blitt gjort til tross for at Folkeregisteret har anmodet foreldrene om å gjøre det. Skattekontoret har ikke fattet vedtak i saken, da det har vært uklart om barnet har lovlig opphold i Norge.

Personvernnemnda skal ta stilling til hvorvidt saksbehandlingen hos Datatilsynet har vært forsvarlig. Nærmere bestemt skal Personvernnemnda vurdere hvorvidt Datatilsynets veiledningsplikt ble oppfylt, jf forvaltningsloven § 11, og om saken ble tilstrekkelig opplyst og Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17.

Slik nemnda forstår saken har det skjedd en feil ved oppføringen av nasjonalitet i Folkeregisteret. Den feilen ble senere rettet opp. Barnet har nå dobbelt statsborgerskap – både britisk og Burundi. Feilen synes imidlertid å ha medført følgefeil med negative konsekvenser som har vært krevende for klager å rette opp i. Personvernnemnda har forståelse for at familien uttrykker frustrasjon over at det ble gjort en registreringsfeil i forbindelse med at barnet ble født og at det har vært en prosess knyttet til å få registrert riktig informasjon.

Datatilsynet har veiledet klager om hvordan man går frem i Folkeregisteret. Videre har Folkeregisteret også veiledet klager om fremgangsmåten for bostedsregistrering. Personvernnemnda er enig med Datatilsynet i at problemstillingen reguleres av folkeregisterloven og folkeregisterforskriften. Folkeregisterloven er lex specialis i forhold til personopplysningsloven. Klager ble veiledet og oppfordret til å klage sin sak til de rette myndigheter. Det har klager også gjort. Personvernnemnda finner at Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt og veiledningsplikt etter forvaltningsloven i denne saken.

Klager ønsker også erstatning etter personopplysningsloven § 49. Datatilsynet har veiledet klager om at slikt krav må fremsettes direkte mot behandlingsansvarlig. Klager har derfor også på dette punkt fått tilfredsstillende veiledning.

7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Oslo, 20. desember 2013

Eva I E Jarbekk
Leder