Vedtak 2013

Personvernnemndas Śrsmelding 2013

Vedlagt ligger Personvernnemndas årsmelding for 2013.

PVN-2013-28

NOKBIL. Nemnda var enig med Datatilsynet. Rettslig grunnlag for slik landsomfattende, internasjonalt og permanent forskningsprosjekt er forskrift, jf helseregisterloven § 8. Sentrale landsomfattende helseregistre er spesialregulert i § 8 og da kan man ikke omgå denne bestemmelsen ved å bruke § 5 om konsesjon. Det vises til forarbeidene.

PVN-2013-27

Gjensidige Forsikring. Nemnda kom til at vedtakspunktene ikke hadde et presisjonsnivå og innhold som tilfredsstiller kravene til et enkeltvedtak, jf § 2 b), som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Saken sendes tilbake til Datatilsynet slik at de påklagede vedtakspunktene skal bli formulert i samsvar med forvaltningsloven § 2 b) til fornyet behandling.

PVN-2013-26

Nemnda kom til at Datatilsynets beslutning var et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det å avvise en sak er bestemmende for rettigheter og plikter, jf forvaltningsloven § 2 tredje ledd. Klager hadde således klagerett i saken. Nemnda mente videre at saken var så prinsipiell at forvaltningen bør bidra til en avklaring av bruken av personnavn i nettbasert kommunikasjon/markedsføring, hvor både klager og mittoppdrag.no får anledning til å uttale seg. Saken ble sendt tilbake til Datatilsynet for realitetsbehandling.

PVN-2013-25

Kameraovervåking hytteområde. Personvernnemnda påpekte  at kameraovervåkingen faller utenfor loven dersom den har et privat formål. Det er formålet som er avgjørende, ikke hva den omfatter av privat eller offentlig grunn. Ut fra sakens dokumenter fant nemnda det overveiende sannsynlig at kameraovervåkingen har et privat formål.

PVN-2013-24

Saksmappe hos barnevernstjenesten. Personvernnemnda mener at det er viktig med god saksbehandling i forvaltningen og at reglene for dette blir fulgt. Det er beklagelig at en saksmappe med sensitive personopplysninger er på avveie. Datatilsynet har både gitt klager informasjon om hvordan hun kan forfølge sin sak videre og fulgt opp saken mot kommunen. Nemnda er derfor kommet til at Datatilsynet har oppfylt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 og utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17.

PVN-2013-23

Informasjon etter helseforskningsloven. Saken gjaldt helseforetakets plikt etter helseforskningsloven § 28 til på forhånd å informere alle pasienter om at humant biologisk materiale innsamlet som ledd i diagnostisering og behandling i visse tilfeller kan benyttes til forskning uten innhenting av pasientens samtykke. Nemnda var enig med Datatilsynet i at reparasjon av den ikke-oppfylte plikten til informasjon må gis individuelt i form av brev til de berørte pasientene.

PVN-2013-22

Sletting av rettspsykiatrisk erklæring. Nemnda var enig i Datatilsynets resonnement i denne saken. Datatilsynet har ikke kompetanse til å beslutte sletting av personopplysninger i en straffesak som straffeprosessuelt ikke er ferdigbehandlet. Nemnda var enig med Datatilsynet i at klagers angrep på tingrettsbeslutningen naturlig hører hjemme ved en fornyet behandling i tingretten.

PVN-2013-21

Bank i butikk. Klagen ble tatt delvis til følge. Nemnda kom til at butikken anses som behandlingsansvarlig for kameraopptak i bank-i-butikk. Nemnda kom til at personopplysningsforskriften § 8-4 om «banklokale» ikke var anvendelig og at det ikke forelå tilstrekkelige grunner til å anvende § 8-4 sjette ledd. Opptak fra butikklokaler kan derfor bare oppbevares i opptil 7 dager.

PVN-2013-20

Teletopia. Personvernnemnda kom til at kameraovervåkning via offentlig IP-adresse (fjerntilgang) i et maskinrom hadde behandlingsgrunnlag, jf personopplysningsloven § 8 f). Videre kom nemnda (med dissens) til at skjulte lydopptak i denne saken hadde lovlig behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 8 f). Nemnda kom til at det ikke forelå grunnlag for å ilegge gebyr i denne saken, jf personopplysningsloven § 46.

PVN-2013-19

Innsynsrett i lydopptak. Det var ikke bestridt at kunden har innsynsrett i lydopptak av samtale mellom kunden og ansatt i verdipapirforetak. Det følger av personopplysningsloven § 24 at «Informasjonen kan kreves skriftlig hos den behandlingsansvarlige eller hos dennes databehandler». Nemnda kunne ikke se at det var noen beskyttelsesverdig interesse for virksomheten og dens ansatte i denne saken. Lydfilene gjengir profesjonelle telefonsamtaler om transaksjoner mellom en privatperson og en selger. Begge parter er kjent med at det gjøres opptak. Klagen ble ikke tatt til følge. Innsyn kan kreves skriftlig (transkripsjon), jf § 24, hos den behandlingsansvarlige eller hos dennes databehandler, eller i form av kopi av lydfil.

PVN-2013-18

Kameraovervåking i sameie. En beboer i et sameie har montert et skilt med «videoovervåking» på fellesarealet. Beboerens advokat har opplyst at det kun er satt opp et skilt og at beboeren håper at dette skal være tilstrekkelig for å skremme eventuelle gjerningspersoner. Datatilsynet korresponderte med partene, men prioriterte ikke stedlig tilsyn av hensyn til Datatilsynets begrensede ressurser. Personvernnemnda kom til at Datatilsynet hadde oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Saken var blitt utredet på en tilfredsstillende måte og det var ikke grunnlag for å kritisere Datatilsynets prioritering. 

PVN-2013-17

Tvillingregisteret. Personvernnemnda kom til at det må innhentes nye samtykker fra deltakerne i noen av prosjektene. Nemnda kan ikke se at deltakere i de opprinnelige tidsbegrensede og formålsbestemte tvillingprosjektene har avgitt samtykke, opprinnelig eller senere, til å bli registrert i Nasjonalt tvillingregister. Konsesjonen kan således ikke anses gyldig ved bare å hevde at opprinnelige samtykker dekker sammenslåingen. Det foreligger heller ikke hjemmel i personopplysningsloven §§ 8 bokstav d) og 9 bokstav h). Videre kom nemnda til at det som er beskrevet i samtykkeerklæringene og prosjektbeskrivelsene i informasjonsbrevene til deltakere vil være førende for hvilken adgang det er til å tilføre registeret nye opplysninger.

PVN-2013-16

Folkeregisteret. Klager pålagde Datatilsynets avslutning av saken. Klager opplevde at sønnens nasjonalitet ble uriktig registrert, at sønnen ikke fikk registrert bostedsadresse, samt manglende innsyn. Personvernnemnda kom til samme konklusjon som Datatilsynet. Personvernnemnda er enig med Datatilsynet i at problemstillingen reguleres av folkeregisterloven og folkeregisterforskriften. Folkeregisterloven er lex specialis. Klager ble veiledet og oppfordret til å klage sin sak til de rette myndigheter. Det har klager også gjort. Personvernnemnda finner at Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt og veiledningsplikt etter forvaltningsloven i denne saken.

PVN-2013-15

Oslo universitetssykehus. SPCG-7/SFUO-3 studien – langtidsoppfølging ved registerkobling. I samtykkeskjemaet har pasientene samtykket til gjennomgang av pasientjournalen, men klager ønsket en mer strukturert innhenting av oppfølgningsdata ved kobling med flere helseregistre, deriblant Reseptregisteret. Det er imidlertid et forbud mot samtidig tilgang i reseptregisterforskriften § 4-1. Forbudet gjør det ulovlig å omgjøre et pseudonymt register til å bli et personidentifiserbart register. Dette betyr at Datatilsynet ikke kan gi konsesjon til slik kobling, med mindre koblingen er pseudonymisert eller den registrerte samtykker. Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynets vedtak i denne saken.

PVN-2013-14

Farmers’ biobank. Personvernnemnda kom til at det opprinnelige samtykket også omfatter slik forskning som det nå søkes om. Den foreliggende informasjon og samtykkegrunnlaget dekker imidlertid ikke en overføring til utlandet.

PVN-2013-13

Gjenåpning av OBOS-sak. Nemnda konkluderte med at en lagmannsrettsdom av 11.2.2013 ga klageren en legitim interesse i å få bragt på det rene hvorvidt de aktuelle dokumenter foreligger hos OBOS eller hos Advokatkontoret i OBOS. Nemnda kom til at klagers sak ikke ble tilfredsstillende utredet av Datatilsynet. Saken sendes tilbake til Datatilsynet for ny behandling, jf forvaltningsloven § 35, jf § 41.

PVN-2013-12

Curato Røntgen. Det skjedde en uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom virksomhetens tilknytning til leverandøren GE. Datatilsynet påla virksomheten å informere de berørte identifiserte pasientene om hendelsen i samsvar med helseregisterlovens § 23 første ledd nr 5. Personvernnemnda kom til at en varslingsplikt ved utilsiktet utlevering ikke følger direkte av lovens ordlyd, jf helseregisterloven § 23 nr 3 og 5, jf personopplysningsloven § 19 bokstav c) og e). Forvaltningen trenger en lovhjemmel for å gi pålegg, jf legalitetsprinsippet. Spørsmålet var derfor om man kan foreta en utvidende tolkning for å pålegge en slik varslingsplikt. Nemnda vurderte reelle hensyn i lys av tidligere Høyesterettsdommer og nemndas flertall konkluderte med at det i denne saken forelå rettslig grunnlag for å pålegge sykehuset en informasjonsplikt. Dissens.

PVN-2013-11

Oslo universitetssykehus. Det skjedde en uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom virksomhetens tilknytning til leverandøren GE. Datatilsynet påla virksomheten å informere de berørte identifiserte pasientene om hendelsen i samsvar med helseregisterlovens § 23 første ledd nr 5. Personvernnemnda kom til at en varslingsplikt ved utilsiktet utlevering ikke følger direkte av lovens ordlyd, jf helseregisterloven § 23 nr 3 og 5, jf personopplysningsloven § 19 bokstav c) og e). Forvaltningen trenger en lovhjemmel for å gi pålegg, jf legalitetsprinsippet. Spørsmålet var derfor om man kan foreta en utvidende tolkning for å pålegge en slik varslingsplikt. Nemnda vurderte reelle hensyn i lys av tidligere Høyesterettsdommer og nemndas flertall konkluderte med at det i denne saken forelå rettslig grunnlag for å pålegge sykehuset en informasjonsplikt. Dissens.

PVN-2013-10

Helse Stavanger. Det skjedde en uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom virksomhetens tilknytning til leverandøren GE. Datatilsynet påla virksomheten å informere de berørte identifiserte pasientene om hendelsen i samsvar med helseregisterlovens § 23 første ledd nr 5. Personvernnemnda kom til at en varslingsplikt ved utilsiktet utlevering ikke følger direkte av lovens ordlyd, jf helseregisterloven § 23 nr 3 og 5, jf personopplysningsloven § 19 bokstav c) og e). Forvaltningen trenger en lovhjemmel for å gi pålegg, jf legalitetsprinsippet. Spørsmålet var derfor om man kan foreta en utvidende tolkning for å pålegge en slik varslingsplikt. Nemnda vurderte reelle hensyn i lys av tidligere Høyesterettsdommer og nemndas flertall konkluderte med at det i denne saken forelå rettslig grunnlag for å pålegge sykehuset en informasjonsplikt. Dissens.

PVN-2013-09

Helse Bergen. Det skjedde en uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom virksomhetens tilknytning til leverandøren GE. Datatilsynet påla virksomheten å informere de berørte identifiserte pasientene om hendelsen i samsvar med helseregisterlovens § 23 første ledd nr 5. Personvernnemnda kom til at en varslingsplikt ved utilsiktet utlevering ikke følger direkte av lovens ordlyd, jf helseregisterloven § 23 nr 3 og 5, jf personopplysningsloven § 19 bokstav c) og e). Forvaltningen trenger en lovhjemmel for å gi pålegg, jf legalitetsprinsippet. Spørsmålet var derfor om man kan foreta en utvidende tolkning for å pålegge en slik varslingsplikt. Nemnda vurderte reelle hensyn i lys av tidligere Høyesterettsdommer og nemndas flertall konkluderte med at det i denne saken forelå rettslig grunnlag for å pålegge sykehuset en informasjonsplikt. Dissens.

PVN-2013-08

Haraldsplass Diakonale Sykehus. Det skjedde en uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom virksomhetens tilknytning til leverandøren GE. Datatilsynet påla virksomheten å informere de berørte identifiserte pasientene om hendelsen i samsvar med helseregisterlovens § 23 første ledd nr 5. Personvernnemnda kom til at en varslingsplikt ved utilsiktet utlevering ikke følger direkte av lovens ordlyd, jf helseregisterloven § 23 nr 3 og 5, jf personopplysningsloven § 19 bokstav c) og e). Forvaltningen trenger en lovhjemmel for å gi pålegg, jf legalitetsprinsippet. Spørsmålet var derfor om man kan foreta en utvidende tolkning for å pålegge en slik varslingsplikt. Nemnda vurderte reelle hensyn i lys av tidligere Høyesterettsdommer og nemndas flertall konkluderte med at det i denne saken forelå rettslig grunnlag for å pålegge sykehuset en informasjonsplikt. Dissens.

PVN-2013-07

Nyrebiopsiregisteret. Klage på Datatilsynets avslag på søknad om endring av konsesjon til å behandle helseopplysninger. Personvernnemnda kom til at vergens samtykke fortsatt er gyldig, men råderetten for tilbaketrekking går over til barnet ved fylte 16 år. Nyrebiopsiregisteret har konsesjon til å behandle opplysningene i registeret. Det er således ikke nødvendig å søke om ny konsesjon. Så lenge det bare er tale om en fortsettelse av et gammelt register vil samtykkene fortsatt være gyldige.

PVN-2013-06

Klage på Datatilsynets avslutning av sak angående krav om sletting av personopplysninger. Nemnda var enig med tilsynet i at opplysningene ikke skal rettes etter personopplysningsloven § 27. Videre fremstår opplysningene som nødvendige for formålet og kan ikke slettes etter personopplysningsloven § 28, 1. ledd. Endelig kom nemnda til at vilkårene i personopplysningsloven § 28 tredje ledd ikke var oppfylt.

PVN-2013-05

Diakonhjemmet sykehus. Det skjedde en uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom virksomhetens tilknytning til leverandøren GE. Datatilsynet påla Diakonhjemmet sykehus å informere de berørte identifiserte pasientene om hendelsen i samsvar med helseregisterlovens § 23 første ledd nr 5. Personvernnemnda kom til at en varslingsplikt ved utilsiktet utlevering ikke følger direkte av lovens ordlyd, jf helseregisterloven § 23 nr 3 og 5, jf personopplysningsloven § 19 bokstav c) og e). Forvaltningen trenger en lovhjemmel for å gi pålegg, jf legalitetsprinsippet. Spørsmålet var derfor om man kan foreta en utvidende tolkning for å pålegge en slik varslingsplikt. Nemnda vurderte reelle hensyn i lys av tidligere Høyesterettsdommer og nemndas flertall konkluderte med at det i denne saken forelå rettslig grunnlag for å pålegge sykehuset en informasjonsplikt. Dissens.

PVN-2013-04

HUNT. Klage på Datatilsynets delvise avslag på forlengelse av konsesjon. Datatilsynet ga forlengelse av konsesjonen under forutsetning av at informert samtykke innhentes fra deltakerne i HUNT 2. Personvernnemnda kom til at samtykket omfattet den ønskede kobling med Reseptregisteret.

PVN-2013-03

GullAdam. Klage på Datatilsynets vedtak om at overvåking av den del av forretningens lokaler som kun var tilgjengelige for ansatte måtte opphøre. Personvernnemnda vurderte om kameraovervåkningen var i samsvar med personopplysningsloven § 38 som krever «særskilt behov». Butikken er delt i tre soner, et kundeareal, et midtareal og et pauseareal. Det er kun de to førstnevnte arealene som er kameraovervåket. Formålet med overvåkningen er å hindre eller enklere oppklare innbrudd og ran, samt å overvåke verdiene i lokalet. Nemnda kom etter en helhetsvurdering til at den beskrevne overvåking var i samsvar med personopplysningsloven § 38 og la vekt på at det dreier det seg om mindre gjenstander av stor verdi, pauserommet blir ikke overvåket og de ansatte ble informert om kameraovervåkingen før ansettelsen.

PVN-2013-02

Tysnes kommune. Klage på Datatilsynets omgjøringsvedtak i sak vedrørende sletting av opplysninger i journalnotat. Klagen ble tatt til følge. Opplysningene skal slettes etter personopplysningsloven § 28 første ledd.

PVN-2013-01

RMI internkontroll og informasjonssikkerhet. Klage på Datatilsynets vedtak om pålegg mot Folkehelseinstituttet vedrørende sletting av personopplysninger fra oppdragsvirksomheten. Nemnda var enig med Datatilsynet og opprettholdt påleggene. Folkehelseinstituttet må ha databehandleravtaler og må bringe til opphør behandlinger av personopplysninger som går ut over hva instituttet har rettslig grunnlag for i straffeprosessloven.