Vedtak 2008

PVN-2008-06

Klage på Datatilsynets avvisningsvedtak. Klager mener at Datatilsynet skulle ha foretatt tilsyn hos en fysioterapeut som klager har vært pasient hos. Klager hadde klaget fysioterapeuten inn for Helsetilsynet for feilbehandling. Helsetilsynet fikk ikke pasientjournal som det ba om fordi fysioterapeuten hadde fått virus på datamaskinen og ødelagt harddisk. Fysioterapeuten sendte harddisken til IBAS, men IBAS klarte ikke å gjenopprette eller rekonstruere innholdet. Helsetilsynet ga fysioterapeuten en advarsel for brudd på journalforskriften. Etter Personvernnemndas syn, har Datatilsynet gjort det som kan gjøres i denne saken. Klager har fått innsyn i IBAS-rapporten. Når IBAS ikke klarer å gjenopprette eller rekonstruere innholdet på harddisken, er det ikke sannsynlig at andre vil klare det.

PVN-2008-05

Creditinform. Klage på Datatilsynets vedtak om at Creditinform må stoppe salg av ”bransjeanalyser” inntil konsesjon for slik bruk av kredittopplysningsdatabasen foreligger. Klagen ble tatt til følge. Personvernnemnda mener at bransjeanalyser er omfattet av gjeldende konsesjon. Etter nemndas mening må Datatilsynet av eget tiltak trekke konsesjonen tilbake og regulere salg av tjenesten ”bransjeanalyse” i en ny og endret konsesjon dersom tilsynet mener at dette er nødvendig. Det vil ha den konsekvens at alle kredittopplysningsforetak vil bli behandlet likt, i og med at dette er en standardkonsesjon.

PVN-2008-04

Lindorff. Klage på Datatilsynets pålegg om at Lindorff ikke kan benytte historiske adresser som variabel i kredittvurdering av en privatperson. Personvernnemnda kom til at når adresse er klassifisert under ”kontaktopplysninger”, må dette bety at det bare er nåværende adresse som er en korrekt og relevant opplysning. Etter nemndas syn er det en rimelig tolkning av konsesjonen at adresse bare skal brukes til kontakt, ikke som variabel i kredittvurdering. Mindretallet finner også at bare aktuelle adresser kan registreres, men mener at den aktuelle adressen kan brukes som variabel i kredittvurdering.

PVN-2008-03

OBOS-megleren. Klage på Datatilsynets vedtak om at OBOS-megleren må sørge for tilfredsstillende tilgangsbegrensning i henhold til ansattes tjenstlige behov ved bruken av eMegler, slik at meglerne kun har tilgang til opplysninger knyttet til sitt eget kontor. Nemnda var ikke enig i Datatilsynets rettsanvendelse og kom til at personopplysningsloven § 11 bokstavene b og d, samt personopplysningsforskriftens § 2-11 ikke krever at tilgangen til eMegler begrenses til det enkelte kontor i denne saken. Klagen ble tatt til følge. ontor i denne saken. Klagen ble tatt til følge.

PVN-2008-02

SSP. Klage på Datatilsynets vedtak om at Kripos skulle slette opplysninger om en person i det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP). Personvernnemnda kom til at domstolens beslutning om varetekt faller innenfor personopplysningsloven, jf ordlyden i personopplysningsloven § 2 nr 8. Opplysningen ligger under Datatilsynets tilsynsmyndighet. Strafferegistreringsloven har ingen bestemmelser om sletting av opplysninger. Utfyllende regler må derfor finnes i personopplysningsloven, jf personopplysningsloven § 5. Nemnda gjennomgår politiets instrukser og praksis, men personopplysningsloven har forrang. Instrukser og praksis kan brukes for å tolke hvor lenge lagring er ”nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen”, jf personopplysningsloven § 28. Nemnda finner etter en totalvurdering at i denne konkrete saken er den 20 år gamle opplysningen ikke lenger nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen og skal derfor slettes. Nemnda er bekymret over den vide tilgangen til SSP og foreslår at politiet tar i bruk virkemidler for å begrense tilgangen til opplysningene.

PVN-2008-01

Utleiemegleren. Klage på Datatilsynets vedtak om at Utleiemegleren skal stanse sin behandling av kredittopplysninger vedrørende interessenter til leie av boliger. Datatilsynet mente at Utleiemegleren ikke har et ”saklig behov” for å innhente kredittopplysninger om interessenter, jf personopplysningsforskriften § 4-3. Datatilsynet viste til flertallets vurderinger i KLP-saken, PVN-2006-03. Personvernnemnda kom etter en konkret vurdering kommet til at det i denne saken foreligger saklig behov for kredittopplysninger. Saken skiller seg fra KLP-saken fordi Utleiemegleren handler på vegne av enkeltpersoner. For en privatperson er det en høy forretningsmessig risiko forbundet med boligutleie. Nemnda mener at kun den som får tilbud om å leie boligen kan bli kredittvurdert som en siste sjekk før tilbudet gis.