Datatilsynets referanse: 04/00423-20/HPG

PVN-2007-05 Fosterforeldre
Klage på Datatilsynets vedtak om at publisering av personopplysninger om fosterforeldre på internettside faller inn under unntaket i personopplysningsloven § 7 om behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske, herunder opinionsdannende, formål.

Personvernnemndas avgjørelse av 30. oktober 2007 (Jon Bing, Gro Hillestad Thune, Lars Erik Fjørtoft, Siv Bergit Pedersen, Jostein Halgunset, Mari Bø Haugstad, Tom Bolstad)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage fra Norsk Fosterhjemsforening (heretter NFF) på tilsynets vedtak vedrørende publisering av personopplysninger på internettsiden www.likestilling.com.

Personvernnemnda foretok en vurdering av innholdet på www.likestilling.com, i klagesak PVN-2005-03. I nevnte sak kom Personvernnemnda til at nettstedet falt inn under unntaket ”opinionsdannende formål” i personopplysningsloven § 7, og at nettstedet dermed ikke strider mot personopplysningsloven. Denne saken er en isolert vurdering av hvorvidt opplysninger på internettsiden som gjelder fosterforeldre er personvernstridig.

2 Saksgang

Datatilsynet mottok en klage fra fosterforeldre i e-post av 1.5.2006, vedrørende publisering av personopplysninger om dem og deres fosterbarn på internett. I brev av 24.8.2006 til behandlingsansvarlig sendte Datatilsynet varsel om vedtak om at personopplysninger og bilder som identifiserer barn måtte slettes eller anonymiseres. I brev av 10.1.2007 fattet Datatilsynet vedtak om sletting. I brev av 20.4.07 og 17.7.07 henvendte Datatilsynet seg til behandlingsansvarlig med krav om etterkomming av pålegget. Behandlingsansvarlig bekreftet sletting i e-post til Datatilsynet den 16.8.2007.

Det fremgår indirekte av Datatilsynets vedtak om sletting, at publisering av opplysninger om fosterforeldre likevel kan publiseres. I brev av 29.8.2006 til de fornærmede fosterforeldre, redegjør Datatilsynet for sin vurdering om at publisering av personopplysninger om fosterforeldre ikke strider mot personopplysningsloven. I brev av 15.9.2006 klaget NFF på vegne av fosterforeldre på Datatilsynets vurdering. Datatilsynet ga i brev av 10.1.2007 tilsvar til NFF, og ba om at NFF bekrefter videre behandling av saken. I brev av 12.2.2007 bekrefter NFF at foreningen ønsker at saken skal tas opp til ny vurdering.

Personvernnemnda mottok saken fra Datatilsynet 15.8.2007. NFF ble orientert om dette i brev fra nemnda 21.8.2007 med frist til uttalelse innen 7.9.2007.


3 Faktum

Saken gjelder publisering av personopplysninger om fosterforeldre på internettsiden www.likestilling.com. Fosterforeldre omtales med navn, boligadresse og yrkestittel, og blir kritisert og karakterisert. Internettsiden administreres av en gruppe som på ulike måter er berørt av barnevernssaker, og som føler seg utsatt for maktovergrep. NFF har mottatt en rekke henvendelser fra fosterforeldre som er bekymret over publiseringen.

Datatilsynet er kommet til at informasjon om fosterforeldre faller inn under unntaket ”opinionsdannende formål” i personopplysningsloven § 7, slik at lovens grunnkrav ikke kommer til anvendelse. Dette er påklaget av NFF, som ønsker at publisert informasjon om fosterforeldre må fjernes.

4 Klagers anførsler

NFF anfører at publiseringen strider mot personopplysningsloven. Foreningen mener at opplysningene som publiseres om fosterforeldrene er av svært sensitiv karakter. Gjennom publisering av opplysinger om fosterforeldre, publiseres også detaljer knyttet til den aktuelle barnevernssak fosterforeldrene er berørt av. Klager anfører at identifisering av fosterforeldrene gjør at også barnets identitet blir lett gjenkjennelig i nærmiljøet. På denne måten blir fosterbarns liv skildret i detalj. NFF fremhever at det er en grunn til at barn i Norge blir tatt under omsorg av barnevernet og flyttet i fosterhjem. Ifølge NFF bør barna skjermes for å få historien sin lagt ut på internett.

NFF anfører videre at fosterforeldre er blitt godkjent av offentlig myndigheter for å ta seg av barn som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre. Klager er av den oppfatning at fosterforeldre utfører et oppdrag for det offentlige, og bør derfor slippe å bli ”hengt ut” på en internettside.

NFF viser til at foreningen har mottatt flere henvendelser fra fosterforeldre som er bekymret over situasjonen. NFF anfører at publiseringen er en stor belastning for fosterforeldre, og at informasjonen som publiseres ofte er feilaktig.


5 Datatilsynets vurdering

Datatilsynet viser til Personvernnemndas uttalelser i klagesak PVN-2005-03. Datatilsynet er ikke uenig i at nettstedet representerer en virksomhet med ”opinionsdannende formål”, slik Personvernnemnda kom til i den nevnte sak. Datatilsynet mener likevel at den enkelte publisering på nettstedet må vurderes for seg hva gjelder dette kriteriet. Til tross for at nettstedet i seg selv driver med opinionsdannende virksomhet, mener tilsynet at dette ikke medfører at alt som publiseres på nettstedet er omfattet av dette formålet. På denne bakgrunn har Datatilsynet foretatt en vurdering av publiseringen av opplysninger om fosterforeldre isolert sett.

Nettstedet inneholder også kritikk av barnevernsansatte og andre som er involvert i barnevernssaker. I PVN-2005-03 kom Personvernnemnda likevel til at nettstedet ikke strider mot personopplysningsloven. Datatilsynet legger til grunn at fosterforeldre som gruppe er i en noe annen stilling enn barnevernsansatte. Tilsynet mener at dette kan tale for at publisering av personopplysninger om fosterforeldre må behandles noe annerledes og at det i utgangspunktet skal noe mer til for at publisering av opplysninger om fosterforeldre kan anses å være et ledd i opinionsdannende virksomhet i henhold til personopplysningsloven § 7, enn publisering av opplysninger om barnevernsansatte.

Datatilsynet har foretatt en avveining mellom retten til å ytre seg til opinionsdannende formål, og retten til privatliv. Tilsynet mener at i den grad fosterforeldre kan sies å yte bistand til barnevernet, ser det ut til at informasjonen om dem blir publisert for å oppnå samme formål som publiseringen av opplysninger om de barnevernsansatte. Ifølge tilsynet er nettstedet etablert som et alternativ til den etablerte pressens omtale av denne typen saker.

I denne sammenheng viser tilsynet til Personvernnemndas uttalelse i PVN-2005-03. I nevnte sak uttrykker Personvernnemnda at det anses nokså klart at ”… nettstedet representerer en virksomhet med opinionsdannende formål”. Datatilsynet fremhever også at Personvernnemnda vurderte saken dit hen at det ikke er ønskelig at det aktuelle nettstedet blir gjort til gjenstand for sensur. Datatilsynet finner derfor at personopplysninger knyttet til fosterforeldre må vurderes på samme måte som de personopplysninger som var til vurdering i klagesak PVN-2005-03.

6 Personvernnemndas merknader

Det er på det rene at ytringer vedrørende fosterforeldre er personopplysninger, jf personopplysningsloven § 2 nr 1, ”opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson”.

Etter personopplysningsloven § 7 kommer loven bare i begrenset grad til anvendelse for behandling av personopplysninger for visse formål, blant annet ”journalistiske, herunder opinionsdannende, formål”. Slik Personvernnemnda ser saken, må nemnda ta stilling til hvorvidt personopplysningsloven § 7 kommer til anvendelse.

Personvernnemnda har vurdert denne nettsiden tidligere, i sak PVN-2005-03 (psykopat.no). Den gang kom nemnda til at innholdet på nettstedet falt innenfor unntaket i personopplysningsloven § 7 om opinionsdannende formål. På grunnlag av den nye klagen skal nemnda vurdere dette på nytt.

Det kan reises spørsmål om fosterforeldre bør bli vurdert på en annen måte enn kommunalt ansatte og andre personer som er ansatte til å gjøre en jobb innen barnevernet, for eksempel profesjonelle aktører som dommere, polititjenestemenn o.a. Nemnda er imidlertid kommet til at forskjellen mellom fosterforeldre som privatpersoner kontra profesjonelle aktører kan påpekes, men at den ikke er så vesentlig at den bør begrunne en ulik vurdering.

Nemnda har vurdert nettsiden slik den fremsto da klagen ble fremsatt. Innholdet på nettsiden kan senere endres og nemnda tar derfor bare stilling til nettsiden slik den fremsto på det tidspunkt da klagen ble fremsatt. Nemndas uttalelser gjelder således ikke uten videre for fremtidig innhold. Nemnda har foretatt en konkret vurdering av ytringene angående fosterforeldre på nettsiden. Nettsiden fremstår nærmest som en liste hvor man kan klikke på navnene til ulike fosterforeldre og man blir deretter rutet videre til oppslag hvor disse fosterforeldrene selv har stått frem og uttalt seg i media. Det er på det rene at fosterforeldrenes fremferd, oppførsel, utseende etc er kommentert på nettsiden. Dette kan nok være belastende, men må likevel sies å ligge innenfor ytringsfrihetens rammer, og dermed ytringer med ”utelukkende opinionsdannende formål”. Nettsiden er, kort oppsummert, en systematisk liste over lenker til fosterforeldre som opptrer i media, med noen slengbemerkninger.

Nemnda viser til sin vurdering i PVN-2005-03 (psykopat.no) for så vidt gjelder tolkningen av ”utelukkende opinionsdannende formål”. Nemnda er av den oppfatning at det ikke er ønskelig å gjøre denne formen for ytringer gjenstand for forhåndsvurderinger, det vil si sensur. Nemnda viser i denne forbindelse til forarbeidenes uttalelser om forholdet til Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art 10, jf menneskerettsloven § 1. Det vises i denne forbindelse til Ot prp nr 92 (1998-1999) Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), særlig pkt 11.6.

Personvernnemnda er kommet til at nettsiden faller inn under avgrensningen i personopplysningsloven § 7 slik at blant annet personopplysningsloven kapittel II ikke kommer til anvendelse. Datatilsynets vedtak opprettholdes.

7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge. Datatilsynets vedtak opprettholdes.

 

 

Oslo, 30. oktober 2007

Jon Bing
Leder