Datatilsynets referanse: 05/01419-11 /CWI

PVN-2006-02:
Klage på Datatilsynets vedtak om å ikke pålegge sletting av leserinnlegg på et nettbasert debattforum tilhørende en regionavis

Personvernnemndas avgjørelse av 12. juni 2006 (Jon Bing, Gro Hillestad Thune, Jostein Halgunset, Siv Bergit Pedersen, Leikny Øgrim, Hanne I Bjurstrøm og Tom Bolstad)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på tilsynets vedtak om å ikke pålegge sletting av leserinnlegg på et nettbasert debattforum, samt feil lovtolkning.


2 Saksgang

Datatilsynet mottok den 26.10.2005 en klage rettet mot en regionavis, vedrørende krenkelse av klagers personvern i et nettbasert debattforum. Datatilsynet svarte klager i brev av 31.10.2005. Der ble det gitt uttrykk for at personopplysningsloven ikke kommer til anvendelse i saken. Klager bestred tilsynets tolkning av loven i brev til Datatilsynet datert 1.12.2005 og påberopte seg flere faktiske momenter til støtte for sin klage. Klager sendte ytterligere kommentarer i brev av 5.12.2005 og 20.12.2005.

Datatilsynet fattet endelig vedtak i saken i brev av 16.12.2005, utsendt 20.12.2005. Klager påklagde vedtaket i brev datert 22.12.2005. Klagen ble supplert med dokumentasjon i brev av 27.12.2005, 29.12.2005 og 31.12.2005.

Personvernnemnda mottok kommentarer fra klager i brev av 21.1.2006 og 24.1.2006. Nemnda mottok saken fra Datatilsynet den 23.1.2006. Klager ble orientert om at Personvernnemnda hadde saken i brev fra nemnda datert 26.1.2006.


3 Faktum

Klager ønsker sletting av leserinnlegg på nettsidene til regionavisen, samt sletting av alle registreringer som er relatert til vedkommendes navn gjennom søkemotoren Google. Vedkommende klager på at Datatilsynet ikke har pålagt regionavisen å slette opplysningene. Klagen gjelder også tolkning av debattavtalen mellom klager og regionavisen.

Klager har skrevet anslagsvis ti leserinnlegg på debattsidene til regionavisens nettsider. Temaet for innleggene var politikk og religion og resulterte i flere motinnlegg fra andre debattanter på sidene. Debattsidene er allment tilgjengelige og kan således gjenfinnes ved lenker i tilgjengelige nettsøkemotorer, for eksempel ved et søk på Google.


4 Anførslene

Klager anfører i hovedsak at Datatilsynet har tolket personopplysningsloven § 7 uriktig. Vedkommende mener at bestemmelsen kommer til anvendelse, og at alle innlegg på de aktuelle debattsidene, samt registreringene gjennom søkemotoren Google, må slettes.

Klager viser til at det gjennom et søk i Google på vedkommendes navn fremkommer mange og ulike debattinnlegg. Flere av disse innleggene har ingen relasjon til klager. Klager mener at vedkommendes navn på denne måten blir brukt på en måte som er helt utenfor vedkommendes kontroll. Klager fremhever at ingen av klagers debattinnlegg er av provoserende karakter, og at vedkommende aldri har ment å ”publisere” noe i den forstand at klager kunne regne med at leserinnleggene skulle kunne gjenfinnes på vedkommendes navn på Internett. Til tross for dette opplever klager at leserinnlegg som inneholder sjikanerende materiale relateres til vedkommendes navn ved et søk på Google. Klager anfører at Google- registreringen er urettmessig. Klager anser registreringen som en krenkelse av personvernet, og anfører at den medfører negative konsekvenser for familieliv og karrieremuligheter.

Klager mener at det er regionavisen som ber Google registrere innlegg på vedkommendes navn. Klager mener å ha dokumentert dette overfor Datatilsynet. Klager er følgelig ikke enig i at det er Googles søkemotorer som automatisk registrerer debattene, av den grunn at de er allment tilgjengelig på Internett via regionavisens debattsider.

Klager mener at slik registrering ikke fremmer ytringsfrihet. Vedkommende er av den oppfatning at Google-registrering av slike debatter tvert i mot hindrer deltakelse i samfunnsdebatten, da det er fare for at debattantene får sjikanerende materiale lenket til sitt navn. Klager er følgelig av den oppfatning at ytringsfriheten innskrenkes gjennom slike debattsider som det her er tale om.

Klager mener for øvrig at saken ikke dreier seg om en avveiing mellom ytringsfrihet og personvern. Vedkommende mener regionavisen markedsfører sine debatter via vedkommendes navn, og at dette forhold bør tillegges vekt i vurderingen.

Klager viser til at Datatilsynet i sin behandling av saken ikke sondrer mellom debattinnlegg som ligger inne i debattforumet, og debattinnlegg som regionavisen angivelig registrerer på Google i vedkommendes navn. Vedkommende viser til at det er en vesentlig forskjell på å ha debattinnlegg liggende i et debattforum, og det å få innleggene registrert gjennom navnesøk på Google.

Vedkommende anfører også at publiseringen og lenkingen til debattsidene fra Google er i strid med den underliggende debattavtalen mellom klager og regionavisen. Klager mener at avtalen som ble inngått er ugyldig. Klager viser blant annet til kontraktsrettslige ugyldighetsregler. Klager anfører at vedkommende aldri har samtykket til en slik registrering, og at det dermed foreligger bristende forutsetninger for debattavtalen.

Klager mener personopplysningsloven § 8 kommer til anvendelse når det gjelder samtykke. Etter vedkommendes vurderinger er politiske og religiøse standpunkter ”sensitive personopplysninger”, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8. Følgelig mener klager at vedkommendes anonymitet bør vernes.

Videre mener klager at publiseringspraksisen er i strid med diverse bestemmelser i e-handelsloven, arbeidsmiljøloven, markedsføringsloven og straffeloven.

Klager mener for øvrig at Datatilsynet er inhabil til å tilrettelegge klagen for Personvernnemnda, jf forvaltningsloven § 6 annet ledd. Vedkommende er av den oppfatning at det faktum at tilsynet har fattet et vedtak som det ikke ville omgjøre, innebærer at Datatilsynets fremstilling av saken ikke er objektiv. I følge klager bør oversendelsesbrevet til Personvernnemnda kun bli ansett som et partsinnlegg.


5 Datatilsynets vurdering

Datatilsynet anfører at tilsynet har materiell kompetanse etter personopplysningslovens § 7 til å foreta en konkret avveining mellom personverninteresser og hensynet til ytringsfrihet. Datatilsynet mener at spørsmålet er hvorvidt personvernhensyn, med tilstrekkelig vekt, taler for en innskrenkning av ytringsfriheten i det konkrete tilfellet. Det vises i denne sammenheng til Personvernnemndas sak PVN-2005-03 psykopat.no.

Datatilsynet mener at de ytringer som klager ønsker forfulgt ikke er av en slik art at personopplysningsloven kommer til anvendelse. Dette begrunnes med at ytringene etter tilsynets oppfatning er vernet av ytringsfriheten. Datatilsynet har herunder lagt vesentlig vekt på at de temaer som berøres av klager og motdebattantene ligger i kjerneområdet for ytringsfriheten, og at de etter tilsynets forståelse ikke går lenger enn det som er tillatt i den offentlige samfunnsdebatt. Datatilsynet har også lagt vekt på at Menneskerettsdomstolenes praksis etter EMK artikkel 10 trekker i retning av at den som føler seg krenket av en ytring må tåle mer når den ytring som initierte den påstått krenkende ytring, i seg selv var av provoserende art, jf Overschlick v Østerrike (nr 2) RJD 1997.

I følge tilsynet er forholdsmessighetsprinsippet imidlertid ikke avgjørende i saken, da ytringene i seg selv er vernet av ytringsfriheten.

Datatilsynet understreker at kun de ytringer som var tilgjengelig på forumet i oktober 2005, er gjort til gjenstand for vurdering. Dette har sammenheng med at eldre innlegg automatisk slettes etter hvert som nye innlegg kommer til.

Uavhengig av det som er anført ovenfor mener tilsynet er det fremstår som uklart hvorvidt regionavisen ville ha hatt selvstendig behandlingsansvar, under den forutsetning at § 7 ikke ble gitt anvendelse. Datatilsynet viser til at regionavisen tilbyr brukerne et kommunikasjonsforum, men uten selv å samle inn og bruke personopplysninger på målrettet måte, jf personopplysningsloven § 2 nr. 2 og nr. 4. På den annen side fremhever tilsynet at avisen har bestemmelsesrett over innleggene, ved at innleggene kan fjernes av moderator. Tilsynet mener at den store mengden opplysninger som sirkulerer i slike fora og de praktiske vanskeligheter med å filtrere kommunikasjonen, taler mot å pålegge elektroniske medier vesentlig ansvar. Datatilsynet mener at dette trolig er hovedårsaken til at det heller ikke foreligger noe alminnelig redaktøransvar i slike tilfeller.

Datatilsynet påpeker for øvrig at innehaverne av nettbaserte diskusjonsfora der debattantene er identifiserbare, bør informere brukerne om at innleggene gjøres tilgjengelige for enhver etter forumets eget skjønn. Etter det Datatilsynet kjenner til, er dette vanlig i denne bransjen, jf for eksempel lenken til ”Regler” under debattsidene til VG nett.

Datatilsynet mener at personopplysningsloven § 7 kommer til anvendelse når det gjelder klagers anførsel om at publiseringen er i strid med debattavtalen mellom klager og regionavisen. Tilsynet tar dermed ikke stilling til den eventuelle betydningen av manglende informasjon om innleggenes tilgjengelighet og søkbarhet på Internett i forhold til samtykke som behandlingsgrunnlag. Datatilsynet bemerker likevel at klagers anførsel uansett ikke kan tillegges vekt. Tilsynet viser i denne sammenheng til det forhold at Internett er bygd opp rundt prinsippet om hyperlenking, og et internasjonalt prinsipp om at det som hovedregel fritt kan lenkes til materiale som frivillig er lagt ut på Internett. Etter tilsynets undersøkelser er debattsider av liknende karakter både allment tilgjengelige og søkbare. Tilsynet er av den oppfatning at det er en alminnelig praksis i bransjen at innehaverne av nettbaserte debattforum forbeholder seg retten til å tilgjengeliggjøre innlegg fra debattantene etter eget skjønn.

Datatilsynet mener at de kontraktsrettslige spørsmål som klager reiser for øvrig faller utenfor tilsynets kompetanse å ta stilling til.

Videre mener tilsynet at det faller utenfor Datatilsynets kompetanse å ta stilling til klagers anførsler om at publiseringen er i strid med e-handelsloven, arbeidsmiljøloven, markedsføringsloven og straffeloven.


6 Personvernnemndas merknader

Regionavisens debattside på Internett inneholder opplysninger om enkeltpersoner i form av navnet til alle debattantene. Nettsiden inneholder innlegg og kommentarer fra debattantene vedrørende ulike samfunnsspørsmål, i denne saken vedrørende politiske og religiøse spørsmål. Debattantene skriver sine innlegg under fullt navn. Motdebattanter som skriver kommentarer til innleggene, skriver også under fullt navn. Det er med andre ord tale om personopplysninger i lovens forstand, jf personopplysningsloven § 2 nr 1.

Det er denne presentasjonen av personopplysninger på et nettsted som er en ”behandling” i personopplysningslovens forstand, jf personopplysningsloven § 2 nr 2.

Personvernnemnda skal først ta stilling til om personopplysningsloven § 7 kommer til anvendelse. Etter personopplysningsloven § 7 kommer loven bare i begrenset grad til anvendelse for behandling av personopplysninger for visse formål. Personopplysningsloven § 7 lyder:

”For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, §§ 36-41, jf kapittel VIII.”

Etter det Personvernnemnda forstår kommer det innlegg på debattsiden i forbindelse med et aktuelt samfunnsspørsmål. En debatt oppstår gjerne ved nyheter av særlig interesse, for eksempel ved terrorhandlinger eller i forbindelse med publiseringen av muhammed-tegningene i den kristne avisen Magazinet. Det nettbaserte debattforumet katalogiserer innleggene og legger kommentarene til innlegget som en streng etter hvert innlegg. Det fremstår for Personvernnemnda ganske klart at de ulike debattantenes ytringer ikke har annet formål enn å påvirke opinionen og diskusjonen i den alminnelige samfunnsdebatt. Ytringene er frivillig publisert på debattsiden og ytringene fra debattantene er av en slik art at man gjerne får engasjerte motinnlegg. Personvernnemnda anser det som klart at nettstedet representerer virksomhet med opinionsdannende formål. Ytringene fra klager og de øvrige debattantene faller dermed inn under personopplysningsloven § 7.

Når ytringene faller inn under personopplysningsloven § 7 betyr det at innlegg fra klager og andre innlegg som viser til klagers innlegg, samt kommentarer og motinnlegg ikke kan kreves slettet.

Når det gjelder det forhold at klagers debattinnlegg også kan gjenfinnes på Google, skal nemnda bare kort nevne at Google indekserer og katalogiserer alle opplysninger som ligger tilgjengelig på Internettet. Regionavisen kan neppe påvirke eller hindre slik indeksering. Et søk på klagers navn på andre søkemotorer gir samme resultat. Dette skyldes at på Internett lenkes likeartede elementer sammen, slik at man ved hjelp av søkemotorer kan finne frem til dem.


7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Oslo, 12. juni 2006

Jon Bing
Leder