DT-ref. 2003-597 AFL/-

KLAGESAK 2005-02:
Klage på Datatilsynets vedtak om å avvise sak med krav om innsyn i innbetalt forsikringspremie

Personvernnemndas avgjørelse av 9.8.2005 (Jon Bing, Gro Hillestad Thune, Tom Bolstad, Hanne Bjurstrøm, Svein-Erik Ekeid, Lars Erik Fjørtoft, Tore Andreas Hauglie)


1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Moderniseringsdepartementet mottatt klage på Datatilsynets vedtak av 27.4.2004 om avvisning av sak om å pålegge Vital Forsikring å gi klager innsyn i innbetalt premiebeløp fra SAS.


2 Saksgang

Klager sendte 2.2.2003 og 8.2.2003 forespørsel til SAS om innsyn i innbetalt forsikringspremie. SAS oversendte henvendelsen videre til Vital Forsikring den 7.2.2003. Datatilsynet mottok forespørsel fra klager om å pålegge SAS å gi innsyn den 11.2.2003. Vital nektet klager innsyn i brev av 17.2.2003.

Datatilsynet sendte i brev av 5.8.2003 varsel om pålegg om innsyn til Vital. Tilsynet mottok Vitals kommentarer til mulig pålegg den 12.9.2003. Datatilsynet vedtok deretter å ikke pålegge rett til innsyn i brev av 9.2.2004, men ba Vital om en oversikt over hvilke opplysninger som er registrert i tilknytning til klagers person. I brev av 27.2.2004 oversendte Vital en oversikt over registrerte personopplysninger til Datatilsynet.

Kredittilsynet kom i brev av 4.3.2004, etter forespørsel fra Vital, med en redegjørelse om taushetsplikt og innsynsrett i henhold til forsikringsvirksomhetsloven og forsikringsavtaleloven. Datatilsynet mottok kopi av redegjørelsen den 10.3.2004.

Datatilsynet ga i brev av 27.4.2004 Vital endelig medhold i at klager ikke kan kreve innsyn. Tilsynet mottok den 30.4.2004 brev fra klager vedrørende beslutningen, der klager ba om en ny gjennomgang av saken. Datatilsynet oversendte saken til Arbeids- og administrasjonsdepartementet den 27.7.2004.

Personvernnemnda mottok 27.12.2004 saken fra Moderniseringsdepartementet. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda den 13.1.2005. Nemnda tok kontakt med Vitals prosessfullmektig for å avklare spørsmål vedrørende faktum. Henvendelsen ble besvart i e-post av 15.2.2005. Vital mottok samme dag e-post fra nemnda hvor frist for å komme med kommentarer i saken ble satt til 1. mars 2005. Vital innga kommentarer i e-brev av 1.mars 2005.


3 Faktum

Klager arbeidet som "Airpurser" i SAS fra 1971 til 1998, da klager ble førtidspensjonert på grunn av en skade. Som ansatt i SAS var klager medlem av en kollektiv, ytelsesbasert pensjonsforsikringsavtale mellom SAS og Vital Forsikring. Klager krever å få innsyn i hva SAS har innbetalt i pensjon for vedkommende fra 1971 til 1998, og hva SAS hadde kommet til og betalt for vedkommende fram til 2008, hvor klager ville gått av med pensjon ved fylte 60 år.

Klager har siden 1.5.1998 mottatt uførepensjon fra Vital basert på sin årslønn i SAS. Det kreves innsyn i innbetalt forsikringspremie fordi klager ønsker å finne ut om vedkommende mottar de rettmessige pensjonsytelser. De opplysningene som er registrert hos Vital er klagers navn, adresse, fødselsnummer, forsikringsnummer, lønnsmottak, beregnet premie, helseopplysninger (ikke sensitive) registrert i forbindelse med utbetaling av uførepensjon mm. Klager har fått innsyn i hvilken type pensjonsplan klager er knyttet til, og en redegjørelse for hva avtalen mellom SAS og Vital innebærer. De eneste opplysningene Vital ikke har villet oppgi til klager, er beregnet premie som er en tallstørrelse knyttet til klager.

Forsikringsavtalen mellom SAS og Vital innebærer at dersom klager ved fylte 60 år har rett til alderspensjon fra Vital, og til uførepensjon fra folketrygden, skal alderspensjonen fra Vital settes ned til alderspensjonen etter trygdealder. Fordi klager i denne saken mottar uførepensjon fra folketrygden, medfører dette at klager ved fylte 60 år vil få utbetalt alderspensjon fra pensjonsordningen med samme beløp som vedkommende på dette tidspunktet har i uførepensjon fra Vital. Klager er informert om dette.

Datatilsynet oversendte først klagen til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Årsaken til at saken ikke ble oversendt direkte til Personvernnemnda, var at Datatilsynet var av den oppfatning at det ikke var fattet en avgjørelse etter personopplysningslovens § 42 fjerde ledd, slik at Personvernnemnda ikke var å anse som rette klageinstans, jf personopplysningslovens § 43. Tilsynet har konkludert med at kravet faller utenfor personopplysningsloven virkeområde. Av rettssikkerhetshensyn valgte tilsynet likevel å behandle den mottatte klage som om det skulle vært et avvisningsvedtak, med mulighet for å påklage til daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. forvaltningslovens § 28. På bakgrunn av Justisdepartementets lovavdelings uttalelse besluttet Moderniseringsdepartementet at Personvernnemnda likevel var rette klageinstans og oversendt klagesaken for behandling.


4 Anførslene

Klager anfører å ha krav på innsyn i opplysninger som gjelder seg selv. Klager mener at det ikke er bestemmelser i loven som hindrer den enkelte å få vite hva som er registrert i henhold til eget ansettelsesforhold. Klager kan ikke forstå at noen kan hindre innsyn i egen forsikring og pensjon, klager krever kun innsyn i opplysninger som gjelder for vedkommende som enkeltperson. Klager har bak seg et 30 års langt yrkesliv som skiftarbeider i SAS, og mener derfor å ha et behov og stor interesse av å få innsyn i egen pensjonsavtale.

Klager mener å bli forsøkt fratatt de pensjonsrettighetene som er opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Klager anfører at SAS forsøker å "få noe" på ansatte før de fyller 50 år, slik at SAS slipper å utbetale full alderspensjon. Klager mener at SAS på denne måten "slipper unna" med å kun måtte utbetale uførepensjon. Klager anfører at vedkommende selv måtte gå på grunn av et slikt opplegg. Vedkommende anfører videre at vedkommende uansett har opptjent rett til full pensjon i tiden før 1998.

Klager bemerker at ved fylte 60 år, trer alderspensjon i kraft. Klager anfører at Vital benekter dette, og at Vital lar den enkelte som er skadet eller syk kun motta halvparten av det de har krav på ved uføretrygd. Klager poengterer at alderspensjon ikke er det samme som uføretrygd. Vedkommende er med andre ord misfornøyd med den pensjonsavtalen som foreligger. Klager anfører i denne sammenheng at det er premiefritak for SAS ved skade eller sykdom, og følgelig at SAS i denne saken slipper unna innbetalinger.

Klager anfører videre at kolleger som har jobbet kortere tid, får full utbetaling og pensjonsplan fra SAS etter 25 år. Klager mener å ha fått opplyst at innbetalt premieinnbetaling for seg blir returnert til SAS fordi klager ikke lenger arbeider i SAS. Klager ønsker å få klarhet i dette.

Klager viser også til at SAS har mange forskjellige pensjonsplaner. Klager har både jobbet skiftarbeid og hatt administrative arbeidsoppgaver i tillegg. Klager anfører at mange som har hatt administrative arbeidsoppgaver i tillegg til skiftarbeid, ikke får full uttelling for dette. Klager mener at SAS utnytter at det er mange eldre ansatte ikke er klar over hvilke rettigheter de har krav på.

Klager anfører videre at SAS og Vital samarbeider for å holde skjult hvilke innbetalinger som skjer for ansatte og tidligere ansatte i SAS. Klager mener at dette er uheldig for den enkelte forsikringstaker.

Klager anfører at SAS manipulerer Datatilsynet til ikke å pålegge innsyn, og mener at situasjonen har likhetstrekk med "korrupsjon". Vedkommende viser til at Datatilsynet, i likhet med klager selv, finner det uklart hvorledes Vital registrerer pensjonsopplysningene.


5 Datatilsynets vurdering

Datatilsynet mener at innbetalt premiebeløp ikke er en personopplysning som man kan kreve innsyn i etter reglene i personopplysningsloven § 18. Til tross for mottatt oversikt fra Vital over hvilke personopplysninger som er registrert om klager, finner Datatilsynet det noe uklart hvordan personopplysningene er registrert hos Vital. Tilsynet mener at dersom opplysningene er registrert i tilknytning til klagers navn, polisenummer eller annen identifikasjon av klager, vil dette utgjøre en personopplysning, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 1.

Datatilsynet oppfatter imidlertid oversikten som Vital har oversendt til tilsynet, sammenholdt med Kredittilsynets vurdering av saken, dit hen at de registrerte opplysningene ikke er å anse som personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2. Dette medfører at det ikke kan kreves innsyn med hjemmel i personopplysningsloven § 18.

Tilsynet mener at SAS premieinnbetalinger ikke er en opplysning av slik art at klagers pensjonsrettigheter avhenger av innsyn. Tilsynet begrunner dette med at klagers rettigheter avhenger av vilkårene i avtalen mellom SAS og Vital, og ikke av den konkrete premieinnbetaling.

Tilsynet slutter seg forøvrig til Kredittilsynets vurdering av saken. Kredittilsynet har vurdert problemstillinger knyttet til grensen mellom taushetsplikt og innsynsrett regulert i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3, og forsikringsavtaleloven § 17-2 annet ledd. Dette ble av Kredittilsynet også vurdert i forhold til personopplysningslovens bestemmelser. Det foreligger en vurdering av hvilken innsynsrett som forsikringsavtaleloven hjemler, hvilke opplysninger som må anses som personopplysninger med innsynsrett etter personopplysningsloven, samt hvilke opplysninger som må sies å være underlagt lovbestemt taushetsplikt, og eventuelt innsynsrett etter forsikringsvirksomhetsloven og forsikringsavtaleloven.

Det fremgår av Kredittilsynets vurdering, at innbetalt premie til kollektiv tjenestepensjonsording må anses som en opplysning om forretningsmessige forhold. Følgelig er slike opplysninger i utgangspunktet taushetsbelagt i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 1-3. Kredittilsynet legger altså til grunn at Vital har taushetsplikt overfor forsikrede om forsikringstakerens forretningsmessige forhold.

Det fremgår videre av Kredittilsynets vurdering at det må tas stilling til hva slags betydning innsynsrett har for klager i den konkrete sak. Kredittilsynet er av den oppfatning at klager i medhold av forsikringsavtaleloven § 17-2, kunne ha krevd innsyn om opplysninger om SAS premiebetaling dersom disse opplysningene hadde hatt betydning for forsikredes muligheter til å fastslå sine pensjonsrettigheter. Kredittilsynet konkluderte imidlertid med at opplysninger om hvilke premier SAS har betalt for klager i en ytelsesbaserte pensjonsordning, ikke er av betydning for klager ved vurderingen av hvilke rettigheter vedkommende har i pensjonsordningen, jf. forsikringsavtaleloven § 17-2 annet ledd. Kredittilsynet mener dermed at klager ikke kan kreve innsyn i SAS premieinnbetalinger.


6 Personvernnemndas vurderinger

6.1 Foreligger det personopplysninger

Datatilsynet bygger sin avvisning av kravet om innsyn på at de opplysninger det kreves innsyn i, ikke er personopplysninger i henhold til legaldefinisjonen i personopplysningsloven § 2 nr 1, jf brev av 27.4.2004. Det dreier seg her om visse opplysninger som er oppregnet i en matrise i vedlegg 3 til Vitals brev av 27.4.2004. Det fremgår av denne matrisen at det er nektet innsyn i opplysningstypene "Beregnet premie" og "Beregnet premie (historiske opplysninger)". Etter henvendelse fra Personvernnemnda ble de to aktuelle opplysningstypene nærmere beskrevet i brev fra Vital av 1.3.2005:

"I Datatilsynets oversendelsesbrev av 27. juli 2004, er det lagt til grunn at 'SAS har betalt inn premiebeløpet for pensjonsavtalen som et samlet beløp for samtlige forsikrede, og ikke som et enkeltbeløp knyttet til hver forsikret, og at beløpene heller ikke er registrert i tilknytning til hver enkelt forsikret hos Vital Forsikring.'

Det er korrekt at premiekravene betales inn samlet, men det totale premiekravet er delvis bygget opp av premieberegninger gjort for hvert enkelt medlem. Disse premieberegningene gjelder nettopremier og er registrert i tilknytning til det enkelte medlem. Det samlede premiekravet utgjøres av nettopremien, administrasjonsreservepremie og administrasjonskostnader, de to sistnevnte størrelsene er ikke registrert i tilknytning til noe medlem…

Klagers primære krav var innsyn i hva forsikringstaker hadde innebetalt for det enkelte medlem. Begrepene 'Beregnet Premie' og 'Beregnet Premie (Historiske opplysninger)', som fremgår av ovennevnte matrise, utgjør konkrete tallstørrelser, men som gir som ovenfor beskrevet ingen anvendelig informasjon om hvilken innbetaling som forsikringstaker reelt sett har gjort for det enkelte medlem."

Etter dette er det på det rene at de to typene opplysninger "Beregnet premie" og "Beregnet premie (historiske opplysninger)" er konkrete tall knyttet til klagers navn. Personvernnemnda anser at dette er et eksempel på "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson", og dermed utgjør personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr 1. Det er ikke noe krav etter personopplysningsloven at opplysningene skal være "nyttige" eller "anvendelige" i forhold til en bestemt mulig bruk som den registrerte måtte ønske å gjøre av opplysningene.

Etter Personvernnemndas syn foreligger det derfor personopplysninger som den registrerte kan kreve å få innsyn i etter personopplysningsloven § 18, 2.ledd litra a.


6.2 Forholdet til forsikringsavtaleloven § 17-2

Når Personvernnemnda kommer til at det i utgangspunktet foreligger en rett til innsyn etter personopplysningsloven § 18, 2.ledd litra a, må den så ta stilling til hvorvidt forsikringsavtaleloven (1989:69) § 17-2 avskjærer et slikt innsyn. Dette forholdet er også fremhevet av Vital, som i brev av 1.3.2005 bl a understreker:

"Vital Forsikring ASA har i saken ikke noen selvstendig interesse i å henholdsvis å åpne for eller nekte, innsyn. Vital Forsikring ASAs hovedinteresse i saken er å opptre i tråd med gjeldende regelverk, henholdsvis personopplysningslovens regler om innsynsrett for den registrerte og forsiktingsvirksomhetslovens og forsikringsavtalelovens regler om taushetsplikt og innsynsrett."

Forsikringsavtaleloven § 17-2 lyder:

§17-2. (utskrift)
Utskrift av registeret kan kreves av forsikringstakeren, forsikringstakerens ektefelle, den forsikrede, en endelig begunstiget, en panthaver i forsikringen eller i en panterett i forsikringen eller av tingretten. En utskrift skal bygge på det som er innført i registeret på det tidspunkt den blir utlevert fra selskapet.

Utskrift etter første ledd skal bare inneholde opplysninger av betydning for den som begjærer utskriften. For øvrig skal selskapet bevare taushet om innholdet av livsforsikringsregisteret.

Kongen kan gi nærmere regler om innholdet av utskrift etter annet ledd første punktum, og kan gi bestemmelser om betaling av et nærmere fastsatt gebyr

Etter henvendelse fra Vital, har Kredittilsynet i brev av 4.3.2004 gitt en uttalelse om forståelsen av denne bestemmelsen. Oppsummeringsvis heter det i uttalelsen (s 6):

"Etter Kredittilsynets vurdering kan forsikrede i medhold av forsikringsavtaleloven § 17-2 kreve utskrift fra registeret hva gjelder opplysninger om arbeidsgivers premiebetaling dersom disse opplysningene har betydning for forsikredes muligheter til å fastslå sine rettigheter. En slik utskrift skal i tilfelle bare inneholde opplysninger om den forsikrede, opplysninger om forsikringstaker og de øvrige forsikrede må unntas.

Det må vurderes om forsikringstakeres premiebetaling har betydning for den forsikredes muligheter til å fastlegge sine rettigheter i nærværende sak."

Spørsmålet om tolkningen av forsikringsavtaleloven § 17-2 knytter seg til at utskriften bare skal inneholde opplysninger "av betydning for den som begjærer utskriften. Personvernnemnda tar utgangspunkt i tolkningen av forsikringsavtaleloven § 17-2 og kvalifiseringen av at innsyn bare skal gis i opplysninger som har "betydning" for den forsikrede.

I Kredittilsynets notat er "betydning" forstått som "betydning for den forsikredes muligheter til å fastlegge sine rettigheter". Personvernnemnda vil peke på at det etter forsikringsavtaleloven § 17-2 er en rekke personer utover den registrerte (slik dette uttrykket er definert i personopplysningsloven § 2 nr 6) som har rett til utskrift av registret, jfr forsikringsavtaleloven § 17-1, 1.ledd. Innsynsretten etter forsikringsavtaleloven går altså videre enn retten etter personopplysningsloven § 18, 2.ledd litra a, hvor innsynsretten er begrenset til den registrerte, og gjenstanden for innsyn er begrenset til opplysninger om den registrerte selv. En panthaver vil kunne gjøre gjeldende en innsynsrett etter personopplysningsloven, men ville da bare få innsyn i opplysninger om panthaver selv, mens forsikringsregisteret inneholder også andre opplysninger (jf forsikringsavtaleloven § 17-1) som panthaver etter omstendighetene vil kunne få innsyn i dersom de har betydning for å fastlegge panthavers rettigheter.

Det er på denne bakgrunn nemnda tolker begrensningen i retten til utskrift etter forsikringsavtaleloven § 17-2. Den som krever utskrift, skal bare kunne kreve innsyn i opplysninger "av betydning" for den som begjærer utskriften. Slik nemnda ser det, vil opplysninger om den som begjærer innsyn ("den registrerte"), alltid ha "betydning" for vedkommende, mens det følger av bestemmelsen og Kredittilsynets vurdering at når det gjelder innsyn i opplysninger om andre enn den som krever utskrift, må det begrunnes i hvorvidt de har betydning for å fastlegge vedkommendes rettigheter. Det er i det hele tatt vanskelig å se at taushetsplikt skal kunne begrunne innsyn i opplysninger om den registrerte.

En slik tolkning fører til at det ikke oppstår noen konflikt mellom forsikringsavtaleloven og personopplysningsloven. Nemnda peker på at personvernhensyn har begrunnet utformingen av den aktuelle bestemmelsen, jfr NOU 1983:56, se særlig s 151. Nemnda finner også støtte for sitt syn i kommentaren til forsikringsavtaleloven § 17-2 i Ot.prp.nr.49 (1988-1989) Om lov om forsikringsavtaler m.m, hvor det bl a heter:

"Det er ikke meningen at retten til utskrift etter § 17-2, og den taushetsplikten selskapene er pålagt … skal begrense innsynsretten etter personregisterloven § 7. § 17-2 har blant annet betydning fordi paragrafen gir en del personer som faller utenfor innsynsretten etter personregisterloven § 7, rett til utskrift."

Personopplysningsloven representerer på dette punkt ingen endring i forhold til personregisterloven. Begrensningen i forsikringsavtaleloven § 17-2 anses å gjelde i forhold til opplysninger om andre enn den registrerte, slik det fremgår av forarbeidene.

Etter forsikringsavtaleloven gis innsyn i form av utskrift av forsikringsregisteret, forsikringsavtaleloven § 7-2, 1.ledd jfr § 7-1. Når innsyn kreves etter personopplysningsloven, er det personopplysningsloven § 24 som regulerer hvordan opplysningene skal formidles til den registrerte. Denne bestemmelsen hjemler ikke utskrift av registeret, men den registrerte kan kreve at opplysningene gis skriftlig.


6.3 Forholdet til lov om forsikringsvirksomhet § 1-3

Lov om forsikringsvirksomhet (1988:39) § 1-3, 1.ledd pålegger ansatte mv i forsikringsselskap en taushetsplikt:

"Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysninger."

Forsikringsvirksomhetsloven er fra 1988, og er altså eldre enn forsikringsavtaleloven. Det forhold at forsikringsvirksomhetsloven er eldre enn forsikringsavtaleloven gjør at uttalelsene i forbindelse med den nyere lov om forholdet mellom taushetsplikt og personregisterloven, vil måtte tillegges betydelig vekt.

Forsikringsvirksomhetsloven innfører en helt generell taushetsplikt. I forarbeidene Ot prp nr 42 (1986-1987) Forsikringsvirksomhet heter det at taushetsplikten gjelder "andres forretningsmessige forhold" i den betydning forsikringsvirksomhetsloven bruker uttrykket.

Personvernnemnda peker også på at Kredittilsynet i rundskriv 11/2000 har lagt til grunn at de sentrale og generelle formål bak lovbestemmelsene om taushetsplikt er å beskytte kundenes personvern. I motsetning til personregisterloven gjelder ikke personopplysningsloven for juridiske personer som SAS, og Personvernnemnda kan vanskelig se at personvern i dette tilfellet kan være begrunnelsen. Imidlertid har taushetspliktbestemmelsen også andre formål som "å forhindre at kundeopplysninger misbrukes samt å ivareta det overordnede hensyn til allmennhetens tillit til den enkelte institusjon, og finansmarkedet som helhet", jfr Kredittilsynets brev av 4.3.2004. Jfr også diskusjonen av uttrykkets betydning i Bjørnar Eilertsen Taushetsplikt og personvern i bank og forsikring (Tano, Oslo 1998:76) og Jone Engh Forsikringsvirksomhetsloven med kommentarer (Universitetsforlaget, Oslo 2000:86).

På grunnlag av de merknader som er knyttet til opplysningstypene "Beregnet premie" og "Beregnet premie (historiske opplysninger)", kan Personvernnemnda vanskelig skjønne at de representerer opplysninger om SAS forretningsmessige forhold som faller inn under taushetsplikten i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3.

Personopplysningsloven § 18, 2.ledd pålegger den behandlingsansvarlige en opplysningsplikt betinget av at den registrerte ber om innsyn. Spørsmålet blir om opplysningsplikten i personopplysningsloven i denne konkrete saken vil gå foran taushetsplikten etter forsikringsvirksomhetsloven § 1-3.

Både forsikringsvirksomhetsloven og personopplysningsloven har altså bestemmelser som angir at lovene henholdsvis står tilbake for lovbestemt opplysningsplikt og lovbestemt taushetsplikt. Kredittilsynet fremhever under henvisning til forvaltningsloven § 13a at forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 ikke går lengre enn behovet tilsier. Justisdepartementets lovavdeling har i en uttalelse av 3.10.2000 (JDLOV-2000-10094) generelt berørt forholdet mellom bestemmelser som pålegger taushetsplikt og bestemmelser som gir opplysningsplikt. Her nevnes forsikringsvirksomhetsloven § 1 3 som eksempel på en bestemmelse som etter egen ordlyd viker for en bestemmelse om opplysningsplikt. Uttalelsen nevner imidlertid dette som del av en generell redegjørelse, og ikke spesielt i forhold til innsynsretten etter personopplysningsloven.

Den skisserte konflikten mellom personopplysningsloven og forsikringsvirksomhetsloven realiseres bare hvis man anser opplysningstypene "Beregnet premie" og "Beregnet premie (historiske opplysninger)" å omfatte "forretningsmessige forhold". Klager opplyser (jfr sitat i pkt 6.1) at opplysningene "utgjør konkrete tallstørrelser, men som gir … ingen anvendelig informasjon om hvilken innbetaling som forsikringstaker reelt sett har gjort for det enkelte medlem". Når opplysningene ikke gir en slik "reell informasjon", mener Personvernnemnda at de heller ikke kan anses for å være opplysninger om SAS forretningsmessige forhold som omfattes av taushetsplikten i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3.


6.4 Oppsummering

Etter dette kommer Personvernnemnda til at de aktuelle opplysningene er "personopplysninger" i forhold til personopplysningsloven § 2 nr 1. Personvernnemnda legger til grunn at innsyn etter personopplysningsloven § 18, 2.ledd litra a ikke kommer i konflikt med taushetsplikten etter forsikringsavtaleloven § 17-2, eller forsikringsvirksomhetsloven § 1 3.


7 Vedtak

Datatilsynets vedtak om avvisning omgjøres. Den registrerte gis innsyn i opplysningene "Beregnet premie" og "Beregnet premie (historiske opplysninger)" om seg selv.


Oslo 3.10.2005

For Personvernnemnda

Jon Bing
Leder