Vedtak 2005

KLAGESAK 2005/17

Sletting av personopplysninger i Trygdeetaten. Klager ba om at en legeerklæring og et legenotat i sak om uførepensjon skulle slettes. Datatilsynet la Fylkestrygdekontoret i Oslos vurdering om at dokumentene fortsatt var nødvendige til grunn og påla ikke sletting. Personvernnemnda tilskrev Fylkestrygdekontoret og ba om å få vite klagers nåværende alder. Det følger av personopplysningsloven § 28 at man ikke skal lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Fylkestrygdekontoret svarte at etter en ny vurdering har de kommet til at dokumentene kunne slettes, blant annet under henvisning til at klager har gått over på alderspensjon.

KLAGESAK 2005/16

Norsk Pasientregister (NPR). Helse- og omsorgsdepartementet søkte om en utvidelse av NPR slik at det også omfatter skade- og ulykkesdata. Datatilsynet avslo søknaden med den begrunnelse at NPR vil, etter den omsøkte utvidelse, bli et sentralt helseregister etter helseregisterloven § 8 og dermed kreve hjemmel i forskrift. Det følger av helseregisterloven § 5 at konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 ikke gjelder når behandlingen av helseopplysninger skjer med hjemmel i forskrift etter helseregisterloven §§ 6 til 8. Datatilsynet vurderte det derfor slik at det manglet kompetanse til å gi konsesjon. Tilsynet fant videre at utvidelsen heller ikke kan hjemles i personopplysningsloven § 9 litra h som krever at samfunnets interesse i at behandlingen finner sted må klart overstige ulempene den kan medføre for den enkelte. Datatilsynet la her også vekt på at behandlingen er i ferd med å bli lovfestet. Personvernnemnda gikk ikke nærmere inn på realiteten da nemnda fant at NPR er et sentralt helseregister og på bakgrunn av hovedregelen i helseregisterloven § 8, 1. ledd og uttalelsene i forarbeidene må det fremmes forslag om et forskriftsvedtak.

KLAGESAK 2005/15

Tannum Tekstil AS sendte ut direktereklame til klager til tross for at klager hadde reservert seg mot direkte markedsføring i det sentrale reservasjonsregisteret. Klager fikk ikke svar fra Tannum Tekstil AS da vedkommende klaget på dette. Videre gikk det mer enn tre måneder over svarfristen fra Datatilsynet før Tannum AS besvarte henvendelsen. Tannum AS vedgikk senere feilen, slettet klager fra sine registre og erkjente sin plikt til å følge reglene i personopplysningsloven § 26. Klager fikk ikke medhold i at Datatilsynet burde ha brukt sanksjoner mot Tannum Tekstil AS. Det forelå heller ikke brudd på forvaltningsloven.

KLAGESAK 2005/14

SKAN. Saken gjelder Datatilsynets pålegg om å slette personopplysninger på hjemmesiden til karatestilartsorganisasjonen Shorin Ryu Karate Association Norway. Personvernnemnda kom til at klubbens hjemmeside var omfattet av personopplysningslovens § 7 og denne bestemmelsens begrep "journalistisk formål"; og dermed vernet av ytringsfriheten. Klager kunne derfor ikke kreve at personopplysningene skulle slettes. Et motsatt resultat ville medført at en person kan "redigere" historien og gjøre den ufullstendig.

KLAGESAK 2005/13 saksomk

NSB - saksomkostningsvedtak, jf forvaltningsloven § 36.

KLAGESAK 2005/13

NSB klaget på Datatilsynets vedtak om begrensninger i adgangen til videoovervåking av publikumsområder på lokaltogene. Datatilsynet tillot videoovervåking av inngangsparti og inne hos togfører, men ikke i selve kupeene. Personvernnemnda tolker personopplysningsloven § 8 litra f og kommer til at også videoovervåking inne i kupeene kan tillates. Personvernulempene er beskjedne i og med at opptakene bare vil bli avspilt og brukt dersom det skjer en episode på toget. Dersom det ikke registreres mistanke om straffbare forhold, vil ingen se på opptakene. Avspilling vil skje etter særlige rutiner. Nemnda kom til at avspilling krever konsesjon fordi bildene kan inneholde sensitive personopplysninger. På grunn av sammenhengen mellom systemene vil det være naturlig at konsesjonen også omfatter selve videoovervåkingen. Personvernnemnda kommer til at vilkårene for å gi konsesjon er til stede, jf personopplysningsloven § 33, jf §§ 8 og 9, 3. ledd.

KLAGESAK 2005/12

Sporveisbussene klaget på Datatilsynets vedtak om begrensninger i adgangen til kameraovervåking på bussenes passasjerområder. Datatilsynet tillot videoovervåking av inn- og utgangsparti samt ved bussfører, men ikke i kupeen. Personvernnemnda tolker personopplysningsloven § 8 litra f og kommer til at også videoovervåking inne i bussen kan tillates. Personvernulempene er beskjedne i og med at opptakene bare vil bli avspilt og brukt dersom det skjer en episode på bussen. Dersom det ikke registreres mistanke om straffbare forhold, vil ingen se på opptakene. Avspilling vil skje etter særlige rutiner. Nemnda kom til at avspilling krever konsesjon fordi bildene kan inneholde sensitive personopplysninger. På grunn av sammenhengen mellom systemene vil det være naturlig at konsesjonen også omfatter selve videoovervåkingen. Personvernnemnda kommer til at vilkårene for å gi konsesjon er til stede, jf personopplysningsloven § 33, jf §§ 8 og 9, 3. ledd.

KLAGESAK 2005/11

PVN-2005-11. Personvernnemnda finner at Datatilsynet har kompetanse til å kvalifisere behandlingen av personopplysninger ved helautomatiske bomstasjoner som konsesjonspliktig etter personopplysningsloven § 33, 2.ledd.

Personvernnemnda finner at ved konsesjonen kan man legge til grunn "det sporfrie alternativ", et alternativ hvor bomselskapet har opplysninger om kunden i sitt system, men hvor opplysninger om passering normalt slettes en time etter at de er mottatt av selskapets sentralsystem. Personvernnemnda pålegger at det i konsesjonen innarbeides en plikt til årlig uavhengig revisjon for å sikre at bomselskapene overholder konsesjonens bestemmelser.

KLAGESAK 2005/10

Ved kjøp av bil overfører forhandleren visse opplysninger til importør, som gjennom kjøpsavtalen blir part i denne med selvstendige plikter overfor kunden. Saken gjelder hvilke opplysninger om kunden som importør kan overføre til en ny forhandler, som kunden ikke har hatt kontakt med, og som det da heller ikke er etablert noe avtaleforhold med. Personvernnemnda kom til at når formålet for ny forhandler er kundeinformasjon og markedsføring kan bare behandling av navn, adresse og det forhold at den registrerte er kunde hos importør begrunnes i personopplysningsloven § 8 litra f. Datatilsynets vedtak stadfestes.

KLAGESAK 2005/9

Spørsmål om fjernsynsovervåking av området nær Det Mosaiske Trossamfunds lokaler i Oslo. Saken gjaldt to spørsmål.

  1. Spørsmål om oppbevaring av opptakene utover fristen på syv dager, jfr personopplysningsforskriften § 8-4. Personvernnemnda tillot oppbevaring inntil tretti dager med særlig pålegg om sikring av opptakene, jf personopplysningsloven § 46.


  2. Spørsmål om å tillate overvåking av i det vesentlige offentlig sted, men hvor også en liten del av et område hvor en "begrenset krets av personer som jevnlig ferdes" (privat hage). Overvåkingen bruker et kamera med zoom-funksjon som dekket et forholdsvis stort område. Personvernnemndas kom til at den behandlingsansvarliges interesser ikke oversteg de overvåkedes interesse i personvern tilstrekkelig til at overvåkingen av det offentlige rom utenfor der hvor overvåkingen var varslet ved skilting, kunne tillates, personopplysningsloven § 37, 1.ledd jf § 8 litra f. Overvåking av nærliggende privat område, hvor en begrenset krets av personer jevnlig ferdes, ble tillatt etter personopplysningsloven § 38, jfr § 37, 1.ledd og § 8 litra f. Personvernnemnda forutsatte imidlertid samtykke av eier. Uttalelse om tolkning av personopplysningsloven § 40.

I interesseavveiningen skilte Personvernnemnda seg i et flertall og et mindretall. Vedtakets pkt 2 er utformet på grunnlag av flertallets syn.

KLAGESAK 2005/8

Klage på Datatilsynets vedtak om delvis avslag på søknad fra Kreftregisteret om konsesjon for to forskningsprosjekter: "Kreftrisiko blant ansatte i mineralullindustrien" og "Kreftrisiko blant ansatte i aluminiumsindustrien"
Kreftregistret søkte om forlenget konsesjon bl a for to prosjekter som tok sikte på å klarlegge kreftrisiko blant ansatte i mineralullindustrien og aluminiumsindustrien. Datatilsynet avslo konsesjon under henvisning til at det ikke forelå samtykke, og at interesseavveining i personopplysningsloven § 9, 1.ledd litra h ikke klart oversteg den enkeltes interesse i personvern. Personvernnemnda presiserte at samtykke fra den registrerte er hovedregelen, og at denne regelen bare kan avvikes når det foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn, jfr PVN 2004-01 STAMI. I dette tilfellet anså Personvernnemnda at risikoen for frafall av kohorten begrunnet unntak fra regelen, jfr personopplysningsloven § 8 litra d. Personvernnemnda anså også at samfunnets interesse i bedre å forstå og kunne forebygge kreft klart overstiger ulempene for den enkelte i dette tilfellet. Saken ble sendt tilbake til Datatilsynet, som har kompetanse til å gi konsesjon for prosjektene.

KLAGESAK 2005/7

Klage på vedtak om delvis avslag på konsesjon til å behandle helseopplysninger
Statens folkehelseinstitutt (FHI) søkte tillatelse til å opprette forskningsfil for studier av sosiale og etniske forskjeller i perinatal helse. Registeret innebærer en sammenstilling av to etablerte registre, Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret, og videre sammenstilling med fødelandsregister og utdanningsfil fra Statistisk sentralbyrå. Den registrerte pasientgruppen omfatter mor, far og barn som er registrert i Medisinsk fødselsregister, totalt ca 2,2 millioner personer. Datatilsynet ga konsesjon under forutsetning av sletting etter fem år, og at utlevering til ekstern bruk krevde ny konsesjon. Dette ble påklaget.
Personvernnemnda kom til at helseregisterloven § 8, 1.ledd må tolkes slik at registeret krever hjemmel i forskrift. Klagen ble ikke tatt til følge.

KLAGESAK 2005/7 - Tilleggsvedtak

Statens folkehelseinstitutt (FHI) søkte tillatelse til å opprette forskningsfil for studier av sosiale og etniske forskjeller i perinatal helse. Registeret innebærer en sammenstilling av to etablerte registre, Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret, og videre sammenstilling med fødelandsregister og utdanningsfil fra Statistisk sentralbyrå. Den registrerte pasientgruppen omfatter mor, far og barn som er registrert i Medisinsk fødselsregister, totalt ca 2,2 millioner personer. Datatilsynet ga konsesjon under forutsetning av sletting etter fem år, og at utlevering til ekstern bruk krevde ny konsesjon. Dette ble påklaget.

Personvernnemnda kom til at helseregisterloven § 8, 1.ledd må tolkes slik at registeret krever hjemmel i forskrift. Klagen ble ikke tatt til følge.

KLAGESAK 2005/6

Securitas ønsket å innføre testing for rusmisbruk av alle sine ansatte, og å oppbevare vandelsattest innhentet i forbindelse med ansettelse i sitt personalsystem.
Personvernnemnda tar opp sammenhengen med arbeidsmiljøloven, som i kapittel 9 regulerer kontrolltiltak, herunder medisinske undersøkelser (jfr arbeidsmiljøloven § 9-4). Hjemmelen for å gjøre det nødvendige inngrep måtte finnes i arbeidsmiljøloven, mens vurderingen av hvorvidt de resulterende, sensitive personopplysninger kan behandles, følger personopplysningslovens bestemmelser, jfr arbeidsmiljøloven § 9-1 nr 2. Forholdet til biobankloven påpekes.
Personvernnemnda finner at det ikke er adgang til å gjennomføre behandling av opplysninger innhentet ved testing av alle ansatte.
Personvernnemnda kommer til at oppbevaring av vandelsattest etter ansettelse ikke kan tillates under henvisning til både personopplysningsloven og lov om strafferegistrering.

KLAGESAK 2005/5

Klage på Datatilsynets avgjørelse om å trekke tilbake en tidligere uttalelse om at fakturautstedere skal kunne få utlevert fakturamottakers e-postadresse fra fakturamottakers bank ved inngåelse av tjenesteavtale om e-faktura
Klager hadde krevd utlevert e-postadresser avgitt av kunder til en bank i forbindelse med avtale om e-faktura. Personvernnemnda kom til at banken var behandlingsansvarlig, og derfor ikke kunne utlevere opplysningene uten etter samtykke fra kunden. Datatilsynet hadde avvist saken, Personvernnemnda slutter seg til denne vurderingen og uttaler at saken fortoner seg "mer som en interessekonflikt mellom to næringsdrivende om funksjonelle sider ved e-fakturatjenesten enn et spørsmål om å ivareta kundenes personvern og rettssikkerhet". Klagen førte ikke frem.

KLAGESAK 2005/4

HUNT hadde etablert en "koblingsbro" som gjorde det mulig å koble avidentifisert forskningsregistere med diverse sentrale helseregistre i Norge. Broen ble oppbevart og administert av Statistisk sentralbyrå. De filene som forskerne får tilgang til, vil i praksis fremstå som fullstendig anonymisert. Datatilsynet mente at koblingsbroen representerte en risiko for den registrerte. Riktignok er det slik at jo flere variable en har registrert om hvert individ, desto stårre mulighet er det - rent teoretisk- for å finne ut hvem denne personen er ("bakveisidentifisering"). Men det at koblingsbroen finnes, tilfårer i denne sammenheng ingen risiko ut over den som ligger der fra får. Personvernnemnda kom til at samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene for den enkelte, og tillot koblingsbroen oppbevart i ti år regnet fra 1.1.2003. Datatilsynets vedtak ble omgjort.

KLAGESAK 2005/3

Klage på Datatilsynets vedtak om avvisning
Saken gjelder nettsted som inneholder kritiske kommentarer til behandlingen av barnevernsaker og relaterte spørsmål. Personvernnemnda kommer til at nettstedet behandler personopplysninger, men faller innenfor personopplysningsloven § 7, som begrenser lovens anvendelse for "journalistiske, herunder opinionsdannende, formål". Det vises til forarbeidenes diskusjon av forholdet til Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, jf Ot prp nr 92 (1998-1999) Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), særlig pkt 11.6. Personvernnemnda presiserer at nettstedene må, i likhet med andre media, overholde og respektere bestemmelser som gjelder omtale av enkeltpersoner.

KLAGESAK 2005/2

Klage på Datatilsynets vedtak om å avvise sak med krav om innsyn i innbetalt forsikringspremie
Saken gjaldt spørsmål om innsyn i to typer opplysninger i forbindelse med en ytelsesbasert, kollektiv personforsikringsavtale mellom et forsikringsselskap og tidligere arbeidsgiver. Opplysningene utgjorde konkrete tallstørrelser, men var resultatet av en beregning og da derfor "ingen anvendelig informasjon om hvilken innbetaling som forsikringstaker reelt sett har gjort for det enkelte medlem". Personvernnemnda kom til at det var personopplysninger, og derfor gjenstand for innsyn.

Dernest tok Personvernnemnda stilling til om innsyn kunne gis uaktet taushetsplikt i forsikringsavtaleloven § 17-2. Under henvisning til klare uttalelser i forarbeidene kom man til at innsynsretten kunne gjøres gjeldende.

Endelig tok Personvernnemnda stilling til om innsyn kunne gis uaktet taushetsplikt i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3, og kom til at opplysningene ikke angikk "andres forretningsmessige forhold". Personvernnemnda uttaler også at taushetsplikten i forsiktingsvirksomhetsloven § 1-3 vil stå tilbake for innsynsretten etter personopplysningsloven.

KLAGESAK 2005/1

Klage på Datatilsynets avvisning av å pålegge Wiersholm, Mellbye & Bech advokatfirma å slette lydbåndopptak
En advokat hadde gjort opptak av samtaler med den annen part i en sak som sto for retten. Opptakene var gjort uten å informere den annen part. Den annen part krevde opptakene slettet. Personvernnemnda kom til at lydopptakene ikke representerte noe personregister under henvisning til bl a Rt-1991-616 (Gatekjøkkenkjennelsen), og derfor ikke falt inn under personopplysningslovens saklige virkeområde etter personopplysningsloven § 3, 1.ledd litra b. Ved tolkningen av personopplysningsloven § 3,1.ledd litra a vil også behandling av personopplysninger med "elektroniske hjelpemidler" falle inn under lovens saklige virkeområde. Personvernnemnda kom til at dette kriteriet måtte forstås slik at behandlingen skjedde automatisk, dvs uten at mennesker styrte opptaket. Henvisning til forarbeider og utenlandsk rett. Personvernnemnda fremhever at selv om tilfellet ikke faller inn under personopplysningslovens saklige virkeområde, kan det ha betydning for den enkeltes personvern, og viser i den aktuelle sak til karakteristikk av opptak av telefonsamtaler uten å informere den annen part i Rt-1997-795.