KLAGESAK 2003/04:
Krav om sletting av personopplysninger i barnevernjournal

1. Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse 26.06.03 fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets vedtak av 12.12.02. Datatilsynet fant ikke å kunne vedta sletting av personopplysningene fra barnevernjournalen slik klager krevde.


2. Faktum

Saken gjelder krav om sletting av opplysninger om klager nedfelt i en barnevernjournal. Opplysningene som kreves slettet finnes i barnevernjournalen til klagers barnebarn. Inntil tidspunktet for innsendelse av klagesaken hadde ikke klager partsstatus i barnevernsaken. Datatilsynet har tidligere behandlet krav om sletting både fra klager og barnets far. Datatilsynet har avholdt møte med klager for å bringe klarhet i saken som en del av saksbehandlingen. Datatilsynet har gått igjennom dokumentene ved barnevernsenteret. Etter henvendelse fra Datatilsynet har Barnevernsenteret uttalt seg i saken, herunder gjort en vurdering av opplysningene som er registrert om klager er nødvendige for Barnevernsenteret. Datatilsynet fant ikke å kunne vedta sletting av opplysninger om klager, det vises til Datatilsynets vedtak av 12.12.02. Vedtaket ble påklaget, og oversendt Personvernnemnda for behandling. Klagen gjelder kun en av barnets besteforeldre, og ikke barnets far.

Klager ba om utvidet frist for å fremsette kommentarer i saken, dette ble etterkommet samtidig som klager ble gjort oppmerksom på at saken da først kunne behandles i Personvernnemndas møte i oktober måned 2003. Klager har oversendt tilleggskommentarer i brev av 20.08.03 og 11.09.03. Klager har også flere ganger henvendt seg til sekretariatet pr telefon og redegjort for saken.

Nemndas sekretariat og nestleder foretok innsyn i den aktuelle barnevernjournalen for å danne seg et bilde av hva slags opplysninger som finnes om klager. Klager krever at alle opplysninger om klager i barnevernjournalen skal slettes, klager har imidlertid ikke spesifisert alle opplysningene som kreves slettet. Nemnda gikk ikke i detalj inn på alle opplysninger som var registrert om klager. Barnevernjournalen er registrert på barnets navn og fødselsdato. Dokumentene er sortert kronologisk i seks mapper (dok 1 – 381). Opplysninger om klager fremkommer sporadisk enten ved at klager har vært deltager i møter, i telefonsamtaler eller ved henvendelser pr brev, eller ved vurderinger av forholdet for barnet. Et journalnotat kan for eksempel inneholde enkelte opplysninger om klager, om barnet og andre personer. Alle dokumentene er papirbaserte.

Datatilsynets vedtak av 12.12.02 ga som nevnt ikke klager medhold i sletting av opplysningene, men Datatilsynet vedtok at barnevernjournalen skulle suppleres med klagers brev hvor klagers innsigelser i saken fremgikk. Etter nemndas innsyn i barnevernjournalen har Datatilsynet sett behov for en presisering av sitt vedtak av 12.12.02. Presisering av vedtak ble oversendt Barnevernstjenesten 23.09.03.


3. Anførslene

Klager legger vekt på at vedkommende ikke er part i saken, og derfor bør holdes utenfor saksdokumentene. Videre anføres det at det gjentatte ganger er inntatt usaklige og usanne opplysninger i journalen. Dette gjelder rent faktiske opplysninger som hvem klager har hatt telefonkontakt med, eller snakket med, og opplysninger om tidspunkt og klokkeslett for hendelser. Klager mener også at observasjoner og skjønnsmessige vurderinger av sinnstilstand mv er usanne og uriktige. Det anføres også at barnevernjournalen inneholder opplysninger om klager som ikke er relevante. Klager anser enkelte av opplysningene som krenkende og stigmatiserende.


4. Datatilsynets vurdering

Datatilsynet har forståelse for at klager ønsker å holdes utenfor saksdokumentene, og er enige i at klager på klagetidspunktet ikke hadde rettslig status som part. Imidlertid legger Datatilsynet betydelig vekt på at klager har hatt en meget aktiv rolle i saken slik at Barnevernsenteret har oppfattet klager som en faktisk part. Dette støttes av det faktum at flere av dokumentene i saken er brev innsendt av klager. Datatilsynet finner det ikke unaturlig at det er registrert opplysninger om klager ettersom hun har opptrådt såpass aktivt i saken, og til dels på eget initiativ.

Datatilsynet finner det ikke mulig å foreta en vurdering av hva som er korrekt faktum i de ulike situasjoner. I henhold til Datatilsynets tidligere praksis er det et avgjørende moment i vurderingen av om vilkårene for sletting er oppfylt at barnevernsaken har versert for flere rettsinstanser og offentlige etater, og derigjennom har dannet grunnlag for en rekke tiltak og avgjørelser.

En gjennomføring av sletting/makulering vil dessuten vanskelig la seg gjøre da flere av dokumentene som inneholder opplysninger om klager også inneholder opplysninger om andre personer, og er relevante i barnevernsaken.

Datatilsynet har vurdert hvorvidt sperring av opplysninger om klager kan være hensiktsmessig og kommet til at det ikke er aktuelt da saken ikke er avsluttet ved at klager nylig har søkt om samvær med barnet.


5. Personvernnemndas vurderinger

Klager krever personopplysninger om seg slettet fra en barnevernjournal. For at personopplysningsloven skal komme til anvendelse må det dreie seg om personopplysninger jf personopplysningslovens § 1 jf § 2 nr 1. Etter Nemndas vurdering er det klart at de opplysingene som er registrert i barnevernjournalen om klager er å anse som personopplysninger. Personopplysningslovens § 27 regulerer retting av mangelfulle opplysninger. Sletting er en av formene for retting som loven gir anvisning på. Etter første ledd skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak, eller på begjæring fra den registrerte rette personopplysninger som er mangelfulle. Vilkåret for at personopplysningene skal anses som mangelfulle er at de er uriktige eller ufullstendige. Etter annet ledd skal retting av uriktige eller ufullstendige personopplysninger som kan ha betydning for dokumentasjon skje ved at opplysningene tydelig markeres og suppleres med korrekte opplysninger. Etter tredje ledd kan det bestemmes at retting skal skje ved at de mangelfulle personopplysningene slettes eller sperres uten hinder av bestemmelsen i annet ledd. Vilkåret for sletting etter tredje ledd er at det foreligger tungtveiende personvernhensyn. Nærmere fremgangsmåte ved sletting følger av fjerde ledd.

Personvernnemnda mener i likhet med Datatilsynet at det er nærmest umulig å foreta en vurdering av hva som faktisk er korrekte opplysninger i saken. Det er for eksempel ikke mulig for Nemnda å ta stilling til om klager virket opprørt eller ikke på et møte ved barnevernkontoret. Opplysinger som det i teorien kan være mulig å etterprøve vil være tidspunkter for møter, telefoner mv. Nemnda ser imidlertid det ikke som formålstjenlig at slike omfattende undersøkelser foretas, da det ikke vil foreligge tungtveiende personvernhensyn i forhold til eventuelle uriktige angivelser av tidspunkter, samt at slike undersøkelser vil være svært resurskrevende. Det vises for øvrig til Justisdepartementets klagevedtak F 16/85 A-T JME/Id av 04.10.1985 (Saken ble avgjort på bakgrunn av personregisterloven § 8, personopplysingsloven § 27 er en videreføring av bestemmelsen i personregisterloven § 8 og praksis er derfor relevant). Sammendrag av saken er inntatt i Lee A. Bygrave, Personvern i praksis (1993) side 200 flg. Klager ble gitt medhold i krav om sletting/retting av opplysninger i notatjournal og sosialrapport ved kommunal avdeling for helsevern og sosialomsorg. Datatilsynet uttalte at det vanligvis ikke har grunnlag for å ta stilling til innholdet i en sosialrapport, men i dette tilfellet forelå det et godkjent referat fra barnevernnemndas møte som viste at mange av opplysningene i rapporten og notatjournalen var ”lite presise, ukorrekte og til dels uriktige”. Datatilsynet la også vekt på at opplysningene stort sett var hentet fra personer som i utgangspunktet hadde en kritisk holdning til klager, og at det i sosialrapporten og notatene ikke var inntatt eksisterende positive uttalelser om barnas forhold. Nemnda konstaterer at det ikke finnes grunnlag for å vurdere riktigheten av opplysningene. Det foreligger ikke holdepunkter for Nemnda å kunne fastslå at opplysningene i barnevernjournalen er lite presise, ukorrekte eller til dels uriktige. Vilkåret i personopplysningslovens § 27 første ledd om at personopplysningene må være mangelfulle kan dermed ikke anses som oppfylt. Etter Nemndas vurdering er det ikke forhold som tilsier at barnevernjournalen har en ensidig negativ fremstilling av opplysninger om klager. Dessuten skal klagers innsigelser være journalført i barnevernjournalen merket supplering av journal, jf Datatilsynets vedtak av 12.12.02 med presisering av 23.09.03. Dette innebærer at vedkommende som ser barnevernjournalen vil kunne gjøre seg kjent med klagers fremstilling av saken. Personvernnemnda vektlegger at gjennomføring av sletting vanskelig lar seg gjennomføre. For det første vil det rent faktisk ikke være mulig å skille opplysninger om klager fra andre opplysninger som kan være relevante i saken. For det andre legger Nemnda som Datatilsynet også vekt på at barnevernsaken har versert for flere rettsinstanser og offentlige etater, og derigjennom har dannet grunnlag for en rekke tiltak og avgjørelser. Videre anser Nemnda det som avgjørende at barnevernsaken ikke er avsluttet og at klager nylig har søkt samvær med barnet. Nemnda er av den oppfatning at opplysningene kan ha betydning for dokumentasjon jf personopplysningslovens § 27 andre ledd, og at det ikke foreligger tungtveiende personvernhensyn som skulle tilsi sletting jf personopplysningslovens § 27 tredje ledd. Etter dette er Nemnda kommet til at klager ikke gis medhold i krav om sletting av opplysninger fra barnevernjournal, men at barnevernjournalen suppleres med klagers brev til Personvernnemnda av 20.08.03 og 11.09.03 med synspunkter i saken forutsatt at klager samtykker i dette.


6. Vedtak

Datatilsynets vedtak av 12.12.02 med presisering av 23.09.03 opprettholdes. Barnevernjournalen suppleres ytterligere med klagers brev av 20.08.03 og 11.09.03 forutsatt at klager samtykker.


For Personvernnemnda

Jon Bing
Leder