KLAGESAK 2002/06:
Klage på Datatilsynets vedtak i sak om delvis avslag på konsesjonssøknad fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

1. Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse 7.10.02 fra Datatilsynet mottatt klage fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Saken gjelder delvis avslag på konsesjon for forskningsprosjektet "Narkotikadødsfall blant sprøytemisbrukere - en oppfølgingsstudie av personer rekruttert ved sprøytebussen".


2. Saksgang

SIRUS v/ Anne Line Bretteville-Jensen søkte 20.11.2001 om konsesjon for forskningsprosjektet "Narkotikadødsfall blant sprøytemisbrukere - en oppfølgingsstudie av personer rekruttert ved sprøytebussen". Prosjektet er et oppfølgingsstudie av et tidligere samtykkebasert prosjekt "Injiserende narkotikamisbruk i Oslo", som fikk konsesjon 4.12.1996. Det ble i forbindelse med det opprinnelige prosjektet innhentet uttalelser fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Justisdepartementet og medlemmer av faglig-etisk komité ved institutt for medisinske atferdsfag. Datatilsynet rettet henvendelse til Den nasjonale forskningsetiske komité (NEM) 7.3.2002, hvor de ba om at prosjektets etiske aspekter ble vurdert. NEM svarer på henvendelse i brev av 7.6.2002. Datatilsynet fattet vedtak om delvis avslag på konsesjonssøknaden i brev av 21.6.2002. SIRUS klaget på vedtaket i brev av 29.8.2002. Datatilsynet opprettholdt vedtak og sendte 7.10.2002 klagesaken til Personvernnemnda for behandling. Personvernnemnda har ikke mottatt ytterligere dokumenter i saken.


3. Faktum

Forskningsprosjektet som det søkes konsesjon for er "Narkotikadødsfall blant sprøytemisbrukere - en oppfølgingsstudie av personer rekruttert ved sprøytebussen" det er en oppfølgingsstudie av et tidligere samtykkebasert prosjekt "Injiserende narkotikamisbruk i Oslo". Dette prosjektet omfattet 172 personer. Det ble foretatt en oppfølging av prosjektet ved at man gjentok intervjuet etter 12 - 18 måneder ved å oppsøke respondentene.

Det SIRUS nå søker konsesjon for er å bruke de sensitive personopplysningene fra det opprinnelige prosjektet, "Injiserende narkotikamisbruk i Oslo", og koble disse opp mot Dødsårsaksregisteret, Statens rettstoksikologisk institutt, Ambulansetjenestens utrykningsstatistikk for overdoser og Soningsregisteret, uten å innhente samtykke fra respondentene. Datatilsynets vedtak går ut på at det må innhentes samtykke fra respondentene for å koble opplysningene mot Ambulansetjenestens utrykningsstatistikk for overdoser og Soningsregisteret.

Selve koblingen vil bli foretatt av Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD). Dataene overleveres til forskerne i anonymisert form, og koblingsnøkkel oppbevares utilgjengelig for prosjektleder og medarbeidere. Datafaglig sekretariat har avgitt en innstilling hvor de finner opplegget for gjennomføringen av prosjektet tilfredsstillende, og anbefaler at det gis konsesjon.

Det er innhentet etisk vurdering av prosjektet fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) som anbefaler Datatilsynet å akseptere gjenbruk av data uten å innhente nytt samtykke.

Formålet med prosjektet er først om fremst og se nærmere på enkelte av de hypotesene som er blitt fremsatt som mulige forklaringer på den dramatiske økningen i antall narkotikadødsfall det siste tiåret.


4. Anførslene

SIRUS anfører at det er vanskelig å gjennomføre prosjektet hvis man innhenter samtykke fra de registrerte i utvalget som lever, da dette vil være i strid med Helsetilsynets dispensasjon fra taushetsplikten, hvor det settes som vilkår at de personene det gjelder ikke blir kontaktet.

SIRUS hevder at det vil være praktiske vansker med å gjenfinne respondentene da mange er uten fast bopel og ikke er registrert med rett adresse i folkeregisteret. Dessuten vil det oppleves som en belastning for den enkelte å bli kontaktet igjen etter så vidt lang tid.

Kravet om innhenting av samtykke fører til at prosjektet kun vil avdekke den årlige dødelighetsraten hos hele utvalget, samt visse opplysninger om de avdøde. Dette vil sterkt redusere verdien av studien da data kun for de avdøde medfører at man ikke kan sammenligne interessant informasjon med tilsvarende informasjon om de som fortsatt lever.

Det vises til NEMs vurdering av prosjektet hvor det fremgår at respondentenes velferd ivaretas, og at interessene for gruppen narkomane overstiger ulemper for den enkelte respondent, og hvor det er gitt en grundig begrunnelse for hvorfor det er etisk forsvarlig å koble opplysninger fra det opprinnelige prosjektet til angitte registre uten at det innhentes nytt samtykke.

SIRUS er av den oppfatning at det er av svært stor samfunnsinteresse å få gjennomført prosjektet for å søke å finne årsaker til den store økningen i antall narkotikadødsfall.

NSD har avgitt en uttalelse som et vedlegg til klagen, her anføres det i hovedsak at det er rettslig grunnlag for unntak fra samtykkeprinsippet generelt, og det vises til Europarådets rekommandasjon nr R(83)10 artikkel 1(2), EUs personverndirektiv art 11(2), personopplysningsloven § 8 litra d og § 9 litra h. Det vises til forarbeidene, Ot.prp. nr 92 (1998-99) for hvordan personopplysningslovens §§ 8 litra d og 9 litra h er å forstå.

SIRUS understreker at data kun skal foreligge i anonymisert form for forskerne slik at misbruk av data ikke skal kunne forekomme.


5. Datatilsynets vurdering

Datatilsynet legger ikke særlig vekt på at krav om samtykke vil være i strid med vilkår fra Helsetilsynet om at respondentene ikke blir kontaktet, da dette vilkåret ikke lenger vil bli stilt som følge av at personopplysningsloven trådte i kraft.

Datatilsynet viser til at det for det opprinnelige prosjektet ble argumentert for at det var forsvarlig å foreta et nytt intervju 12 - 18 måneder etter første intervju, og at de fleste ble gjenfunnet. SIRUS vurderte det da ikke som en belastning å bli kontaktet igjen.

Etter en avveining kommer Datatilsynet til at den enkeltes kontroll over opplysninger om seg selv må være avgjørende, og konkluderer med at samtykke må innhentes. Det legges vekt på opplysningens svært sensitive karakter.


6. Personvernnemndas vurderinger

Personvernnemnda tar som utgangspunkt at det dreier seg om sensitive personopplysninger (jfr personopplysningsloven § 2 nr 8 litra c). Disse opplysningene er innhentet på grunnlag av samtykke i henhold til konsesjon fra Datatilsynet, jfr personregisterloven § 9 for bruk i prosjektet "Injiserende narkotikamisbruk i Oslo". Det er disse opplysningene som det er spørsmål om å gjenbruke. En betingelse for gjenbruk uten samtykke fra den registrerte etter personopplysningsloven § 11, 1.ledd litra c er at gjenbruken ikke er "uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen". Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynet i vurderingen av at gjenbruket i dette tilfellet har samme formål som det opprinnelige prosjektet.

Etter personopplysningsloven § 11, 1.ledd litra a er det et grunnkrav til behandlingen av personopplysninger - også gjenbruk av opplysninger som i dette tilfellet - at vilkårene for behandling av personopplysninger i personopplysningsloven §§ 8 og 9 er tilfredsstilt. Som Datatilsynet, tar Personvernnemnda utgangspunkt i at senere behandling som hovedregel bør bygge på samtykke fra den enkelte, også der hvor den senere behandling ikke er uforenelig med det opprinnelige formål. Men fra dette utgangspunktet gir personopplysningsloven §§ 8 og 9 anvisning på at det kan gjøres avvik der samfunnsinteresser klart tilsier dette. I dette tilfellet anser Personvernnemda at man kan bygge behandlingen på personopplysningsloven § 8 litra d, nemlig at prosjektet er en oppgave av allmenn interesse, og det alternative tilleggsvilkår i personopplysningsloven § 9 litra h hvoretter behandlingen kan finne sted når den "er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte". Personvernnemnda må da ta stilling til denne avveiningen. Hvis man finner at en slik klar overvekt av samfunnets interesse foreligger, vil vilkårene i personopplysningsloven § 9 kunne tilfredsstilles, og Datatilsynet vil da kunne gi konsesjon til den gjenbruken det er søkt om i oppfølgingsprosjektet, jfr personopplysningsloven § 33, 1.ledd, 1.pkt.

I denne vurderingen har Personvernnemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet (medlemmene Bjurstrøm, Lenth, Pedersen og Rogde) er kommet til at klagen tas til følge. Flertallet viser bl a til den vurderingen som er gjort av NEM i saken, hvor det angis at det aktuelle prosjektet vil kunne ha stor nytteverdi, og også komme den gruppen de registrerte tilhører - sprøytemisbrukere - til gode.

Prosjektet er et oppfølgingsprosjekt, og innebærer ikke at det skal innhentes nye opplysninger om de personene som var omfattet av det tidligere prosjektet utover de opplysninger som vil fremkomme ved koblingen til de på forhånd angitte registre. Ved denne koblingen, er det truffet tiltak for å sikre at prosjektmedarbeiderne bare får direkte tilgang til anonymiserte opplysninger. Formålet med oppfølgingsprosjektet er dessuten sammenfallende med formålet i det prosjekt det tidligere er innhentet samtykke fra de samme personene til å gjennomføre.

Flertallet antar at det vil kunne medføre en personlig belastning for de det gjelder å kontakte dem på nytt for å innhente samtykke. Dette vil også kunne gi inntrykk av at det dreier seg om innhenting av nye opplysninger om disse personene. Flertallet legger også vekt på opplysningene som fremkommer i uttalelsen fra NESH, om at det erfaringsmessig kan være vanskelig å komme i kontakt med de aktuelle personer og sikre et samtykke.

Flertallet er derfor samlet sett kommet til at et nytt samtykke ikke er nødvendig. Man finner at prosjektets nytteverdi klart overstiger de mulige ulemper - som flertallet vurderer til å være minimale - prosjektet vil påføre den enkelte deltaker i prosjektet.

Flertallet er også kommet til at man i dette tilfellet kan gjøre unntak fra informasjonsplikten i personopplysningsloven § 20 med hjemmel i personopplysningsloven § 20, 2.ledd litra b ettersom slik varsling etter forholdene vil være uforholdsmessig vanskelig.

Mindretallet (nemndas leder Bing, Hillestad Thune og Stalheim) har for sin del funnet at nytteverdien ikke så vidt klart overstiger mulige ulemper for den enkelte at man vil fravike kravet til samtykke, og slutter seg til Datatilsynets vurdering.


7. Vedtak

Klagen tas til følge. Saken sendes tilbake til Datatilsynet, som har kompetanse til å gi konsesjon for oppfølgningsprosjektet "Narkotikadødsfall blant sprøytemisbrukere - en oppfølgingsstudie av personer rekruttert ved sprøytebussen", personopplysningsloven § 33, 1.ledd, 1.pkt, jfr personopplysningsloven § 9 sml personopplysningsloven § 8 litra d og personopplysningsloven § 9 litra h. Ved tildeling av konsesjon gjøres unntak fra informasjonsplikten, jfr personopplysningsloven § 20, 2.ledd litra b.

For Personvernnemnda

Jon Bing
Leder