Home

PVN-2014-20 Anmodning om gjenåpning av saker

Datatilsynets referanse: 
02/02114-211/KBK

Personvernnemndas avgjørelse av 27. mars 2015 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Ørnulf Rasmussen, Nina Melsom, Marta Ebbing, Ann R Sætnan, Gisle Hannemyr)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt begjæring om gjenåpning av saker som klager (anonymisert som «B») har overfor Telenor og OBOS. Saken ble forrige gang behandlet av nemnda i PVN-2013-13.

2 Saksgang og faktum

Personvernnemnda behandlet anmodning om gjenåpning av sak i samme sakskompleks i PVN-2013-13. Nemnda kom da til at en lagmannsrettsdom av 11.2.2013 ga klageren en legitim interesse i å få bragt på det rene hvorvidt de aktuelle dokumenter foreligger hos OBOS eller hos Advokatkontoret i OBOS. Nemnda kom til at klagers sak ikke ble tilfredsstillende utredet av Datatilsynet. Saken ble sendt tilbake til Datatilsynet for ny behandling, jf forvaltningsloven § 35, jf § 41.

I Datatilsynets vedtak av 28. mai 2014 fant Datatilsynet ikke å kunne gå videre med privatpersonens klage på Advokatene i OBOS, og den ble derfor avsluttet. Privatpersonen påklaget vedtaket i epost av 4. juni 2014 og ba om gjenåpning av det samlede sakskompleks ved tilsynet, inkludert OBOS’ del av saken.

Saken omfatter flere forhold, men relaterer seg i hovedsak til de samme dokumenter (rapporter) som er omtalt i PVN-2013-13. Personvernnemnda kom da til at det ikke var godtgjort at saken var tilfredsstillende utredet av Datatilsynet, og sendte den tilbake for ny behandling. På bakgrunn av Personvernnemndas avgjørelse tok Datatilsynet kontakt med Advokatene i OBOS i brev av 26. mars 2014, hvor det ble bedt opplyst hvorvidt OBOS var i besittelse av dokumenter som omtalt i Borgarting lagmannsretts dom av 11. februar 2013. Datatilsynet ba også om en redegjørelse for hvordan arkivene/saksmappene var organisert. På bakgrunn av tilsvar av 26. mars 2014 fra Advokatene i OBOS fant Datatilsynet ikke å ville gå videre med saken, og den ble avsluttet.

Saken ble oversendt Personvernnemnda 23.10.2014, som mottok saken 3.11.2014. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 4.11.2014, med frist til uttalelse innen 4.12.2014. Klager har kommentert saken i en rekke eposter og med en rekke vedlegg, herunder dokumenter vedrørende sak for den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og diverse rettsskriv vedrørende begjæring om gjenåpning av sak for Agder lagmannsrett.

3 Klagers anførsler

Klager har begjært gjenåpning av flere saker mot OBOS for Agder lagmannsrett og har klaget en utkastelsessak og en sak vedrørende tvangssalg inn for den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Han anmoder om at Personvernnemnda skriver sitt vedtak på engelsk for bruk i sak ved EMD/ECHR i Strasbourg.

Klager anfører at Datatilsynets begrunnelse er mangelfull og vanskelig å forstå. Vedtaket av 23.10.2014 er i strid med EMK art 6.1, jf EMD dom av 2.10.2014 Hansen v Norway som i premiss 72 «or authority» og øvrige premisser om begrunnelsesplikten også i vedtak.

Videre anfører klager at det er ikke sikkert Oslo tingretts dom av 18.11.2011 er endelig rettskraftig, idet så vel tvangssalgssaken og dom av 18.11.2011 er gjenstand for vurdering av gjenåpning av Agder lagmannsrett.

Klager forutsetter at eget sakskompleks ved tilsynet faktisk og konkret blir undergitt ny og samlet gjenåpning av sakene. Datatilsynets ubegrunnede vedtak av 23.10.2014 må oppheves og tilsidesettes som en nullitet.

4 Datatilsynets vurdering

I klagen påpeker privatpersonen at det ikke fremgår av Datatilsynets redegjørelse hvorvidt «Styrerommet» (et lukket elektronisk system i OBOS) er en del av saksbehandlingssystemet Datalex. Om dette uttalte Datatilsynet i brev av 28. mai 2014:

Oslo tingretts dom av 18. mai 2011 mot bl.a. OBOS var ikke en del av Personvernnemndas dokumenter ved behandlingen av saken og nemnda var ikke kjent med den. Datatilsynet har i ettertid fått tilgang til denne. Saken gjaldt bl.a. Deres krav om sletting av politirapport av 21. april 2009 og utlevering av saksmappe 3556/BOK. Kravene ble ikke tatt til følge. I dommen tar retten stilling til om personopplysningsloven kommer til anvendelse og den vurderer eventuell innsynsrett opp mot advokatens taushetsplikt.

Retten fant at saksmappen som sådan ikke er et personregister i personopplysningslovens forstand, og at loven følgelig ikke kommer til anvendelse på personopplysninger som kun befinner seg på papir og er arkivert i mappen. Retten fant heller ikke holdepunkter for at OBOS har et søkbart register hvor opplysninger om Dem kommer opp ved å søke på navn. Under enhver omstendighet mente retten at advokatens taushetsplikt beskyttet mot innsyn.

Dommen er rettskraftig.

I sin redegjørelse bekrefter Advokatene i OBOS at saken og organiseringen av klientregisteret ikke er endret i forhold til det som framkommer i Oslo tingsretts dom av 18. mai 2011. Advokatene viser til at den fullstendige saksmappen er papirbasert og kan ikke se at denne er omfattet av personopplysningsloven. Datatilsynet er av en annen oppfatning. Det er riktig at den papirbaserte saksmappen isolert sett ikke kan regnes som et personregister.  Men sammen med det elektroniske saksbehandlingssystem Datalex vil disse utgjøre et personregister. Saksnummeret i Datalex vil her vise til den papirbaserte saksmappen slik at ved å søke elektronisk på navn kan man finne frem til mappen man eventuelt skal lete i. Kravet til gjenfinnbarhet, som er en sentral faktor ved begrepet personregister, synes oppfylt. Datatilsynet er derfor kommet til at dette utgjør et personregister i lovens forstand, og at innsynsreglene i personopplysningsloven kommer til anvendelse.

I sitt tilsvar påpeker Advokatene i OBOS følgende:

Når det gjelder Borgarting lagmannsretts dom av 11. februar 2013 forstår vi det slik at påstanden fra B er at Advokatene i OBOS besitter de angivelig forfalskede rapportene fra Forsvarets Spesialkommando som omtales i dommen. Datatilsynet ber opplyst om OBOS er i besittelse av disse dokumentene.

Til dette bemerkes følgende:

  1. Advokatene i OBOS har ikke noe eksemplar av de i dommen omtalte rapporter.
  2. Advokatene i OBOS har aldri hatt noe eksemplar av de i dommen omtalte rapporter.
  3. Advokatene i OBOS er aldri blitt forevist eller på annet vis gjort kjent med rapportene eller innholdet i dem.
  4. Advokatene i OBOS har den dag i dag ingen kjennskap til hva som står i de nevnte rapporter.
  5. Advokatene i OBOS har aldri blitt kontaktet av militære myndigheter for å få noen opplysninger om B.
  6. Advokatene i OBOS har aldri selv kontaktet militære myndigheter for å få noen opplysninger om B.

Det kan legges til grunn at det som ovenfor skrives om Advokatene i OBOS også gjelder for OBOS som sådan.

Datatilsynet fant ikke grunn til å betvile denne redegjørelsen. Av denne grunn fant Datatilsynet det formålsløst å spekulere i hvorvidt «Styrerommet» skulle inneholde disse rapportene, eller hvorvidt «Styrerommet» er en del av Datalex.

I klagen påpeker klager også at Datatilsynet ikke har fulgt opp hans klage på to navngitte personer av 30. januar 2014. I brev av 13.august 2014 redegjør Datatilsynet nærmere for denne saken. Klager påpeker i ovennevnte brev at den personen klager har klaget på gjør bruk av innhold fra omtalte rapporter i Borgarting lagmannsretts dom av 11. februar 2013, i sin bekymringsmelding til bydelsoverlegen, med dertil spredning til klagers fastlege. Det hersker liten tvil om at denne personen har gjort bruk av deler av nevnte rapporter da det siteres direkte fra disse i bekymringsmelding til bydelsoverlegen. Oslo tingretts dom og Borgarting lagmannsretts dom er offentlig tilgjengelig. Det vil med andre ord si at enhver fremtidig bruk av de aktuelle rapporter kan motbevises ved lagmannsrettens konklusjon.

Datatilsynet påpekte videre at lagring og bruk av innhold fra de nevnte dommer er tillatt da disse er offentlig tilgjengelige, og at det av den grunn ikke ville gjøre noen videre undersøkelser hos nevnte privatpersoner. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at dette også ligger utenfor Datatilsynets kompetanse, jf personopplysningsloven § 3 andre ledd.

Datatilsynet valgte også å utstå med behandlingen av disse forholdene til forholdet til Advokatene i OBOS var avklart. Klager har i ettertid opprettholdt denne del av klagen. Klager sier seg enig med Datatilsynet i at dette er dokumenter som er offentlig tilgjengelige. Klager påpeker imidlertid at opplysningene fra dommene er misbrukt da sannhetsgehalten i rapportene ikke er blitt sjekket. Klager opplyser videre at opplysninger fra de aktuelle rapporter også er misbrukt ved bruk i prosesskrift fra flere navngitte advokater.

Datatilsynet ønsker å poengtere at det ligger utenfor Datatilsynets kompetanse å gå i rette med innholdet i et prosesskrift, og at dette må finne sin løsning innenfor domstolene ved at det vises til den aktuelle lagmannsrettsdommen.

Når det gjelder gjenåpning av Telenor-saken, ber klager om at hele sakskomplekset, også forholdet til Telenor, gjenåpnes. Telenor­saken ble avsluttet ved Datatilsynets vedtak av 19. juli 1994, samt Justisdepartementets vedtak av 12. november 1996, hvor departementet opprettholder Datatilsynets vedtak, og anser saken dermed som avsluttet.

Datatilsynet kan ikke se at det i denne saken er kommet til nye momenter som gjør at den må gjenåpnes. Saken tas derfor ikke opp til ny behandling.

5 Personvernnemndas merknader

Klager har begjært gjenåpning av den opprinnelige saken. Nemnda har lagt til grunn at klager ved å anmode om «gjenåpning» mener at nemnda skal vurdere omgjøring av eget tiltak, jf forvaltningsloven § 35. Bestemmelsens første ledd lyder:

Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom
a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller
b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller
c) vedtaket må anses ugyldig.

Klager mener at Datatilsynets vedtak av 23.10.2014 har en mangelfull begrunnelse og er vanskelig å forstå. Klager anfører videre at Datatilsynets avvisningsvedtak er i strid med EMK art 6.1, jf EMD dom av 2.10.2014 Hansen v Norway premiss 72 «or authority» og øvrige premisser om begrunnelsesplikten også i vedtak. Videre anfører klager at det ikke er sikkert at Oslo tingretts dom av 18.11.2011 er rettskraftig, idet så vel tvangssalgssaken og dom av 18.11.2011 er gjenstand for vurdering av gjenåpning av Agder lagmannsrett. Klager ber på denne bakgrunn om at hans sakskompleks blir undergitt en ny og samlet vurdering i Datatilsynet.

Personvernnemnda har vurdert omgjøring av eget vedtak. Nemnda skal først vurdere om det foreligger grunnlag for å omgjøre Datatilsynets vedtak som følge av mangelfull begrunnelse. Datatilsynets vedtak gjennomgår forholdet til Telenor-saken, OBOS-saken og saken mot to navngitte privatpersoner. Etter helhetsvurdering av de tre sakskompleksene konkluderer Datatilsynet med at det ikke er kommet nye momenter som gjør at sakene må omgjøres. Etter nemndas syn fremstår vedtaket grundig og gjennomarbeidet. Nemnda kan ikke se at begrunnelsen i vedtaket er strid med reglene for enkeltvedtak slik at dette vedtaket må annulleres av nemnda.

Nemnda skal dernest vurdere om det er kommet nye momenter som tilsier omgjøring. Nemnda har vurdert dokumentene i saken og kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som tilsier omgjøring.

6 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Oslo, 27. mars 2015

Eva I E Jarbekk
Leder