Personvernnemnda

Personvernnemnda (PVN) er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet.

Personvernnemnda skal behandle klager på vedtak som Datatilsynet fatter i medhold av personopplysningsloven og enkelte andre lover.

Personvernnemnda fatter fortløpende vedtak etter mottatte klager.

Personvernnemnda møtes ca en gang i måneden.

Kommende møter 2017:

27. mars 2017

24. april 2017

22. mai 2017

19. juni 2017

28. august 2017

25. september 2017

23. oktober 2017

20. november 2017

11. desember 2017

Sekretariat:

PERSONVERNNEMNDA

v/Tonje Røste Gulliksen

Postboks 64

3209 SANDEFJORD

TELEFON TIL SEKRETARIATET: 92 88 14 07


post@pvn.no

 

Siste vedtak

Personvernnemndas Śrsmelding 2016:
Vedlagt ligger Personvernnemndas årsmelding 2016.

PVN-2017-01:
Hereid Hus. Nemnda kom til samme resultat som Datatilsynet. Nemnda vurderte ileggelsen av overtredelsesgebyr for innsyn i ansatts epostkasse, jf personopplysningsloven § 46. Hereid Hus har brutt personopplysningsforskriften § 9-2. Nemnda fant at virksomhetens innsyn i privat epost innebar et omfattende inngrep i grunnleggende personvernrettigheter. Hereid Hus har brutt personopplysningsforskriften § 9-3. Nemnda kunne ikke se at det fremgikk av tingrettens dom at varsel ble gitt i samsvar med kravene i personopplysningsforskriften. Nemnda mener at usikkerheten i dette tilfellet må gå ut over arbeidsgiver. Nemnda gjennomgikk momentene i personopplysningsloven § 46 andre ledd bokstav a til h og konkluderte med at det ikke var grunn til å endre gebyrets størrelse.

PVN-2016-16:
Gastronet. Saken gjelder overprøving av enkelte av vilkårene for konsesjon til Gastronet. Nemnda vurderte tidsbegrensningen av konsesjonen. Nemnda fant at en tidsbegrenset konsesjon var hensiktsmessig i denne saken, idet det gir Datatilsynet en viktig mulighet for kontroll med registerets premisser og at Gastronet etterlever konsesjonsvilkårene. Nemnda la vekt på at tilsynet har både utvidet og forlenget konsesjonen flere ganger tidligere, og har uttalt at Gastronet kan påregne å få forlenget konsesjonen ut over 30. juni 2018. Nemnda vurderte deretter vilkåret om informasjon til de registrerte i etterkant av undersøkelsen. Personvernnemnda mener kravet til informasjon er grunnleggende for at pasientene skal kunne ivareta sine rettigheter. Dersom pasienter skal registreres uten samtykke, men med reservasjonsadgang, bør pasientene motta informasjon om dette. Nemnda fant at det er forskjell på pasienter som registreres i koloskopidelen og ERCP-delen av Gastronet. For pasienter som omfattes av koloskopidelen mener nemnda det ikke er nødvendig å gi ytterligere informasjon i etterkant av samtykket til registreringen, med mindre registeret har endret seg vesentlig siden samtykket ble gitt. Nemnda legger derfor til grunn at pasienter som har samtykket, eller som har mottatt pasientsvarskjema med informasjonsskriv om reservasjonsretten uten å reservere seg, ikke omfattes av den etterfølgende informasjonsplikten som følger av konsesjonsvilkåret. I likhet med Datatilsynet mener nemnda at pasientene i ERCP-delen må få tilsendt informasjon om reservasjonsretten etter undersøkelsen. Nemnda kan imidlertid ikke se at det er påkrevet at informasjonen gjentas innen en viss periode etter at undersøkelsene har funnet sted. Nemnda er enig i Datatilsynets vurdering av personvernulempene.

PVN-2016-18:
NAV. Nemnda antok at As anførsel om at NAV gir feil informasjon til arbeidsgivere om As utdannelse, må oppfattes som at det fremsettes et krav om retting, jf. personopplysningsloven § 27. Det var ubestridt at NAV faktisk hadde registrert As korrekte faglige kompetanse. NAV hadde imidlertid bestemt at A måtte søke på stillinger som A mente lå utenfor hans primærkompetanse og utdannelse. Etter nemndas syn medfører ikke dette at NAV underkjenner hans faglige kompetanse. Nemnda kan ikke se at det er dokumentert at NAV behandler opplysninger som er utilstrekkelige eller irrelevante, jf personopplysningsloven § 11 bokstav d), eller at NAV bruker uriktige eller ufullstendige personopplysninger som må rettes, jf. personopplysningsloven § 11 bokstav e), jf. § 27. Nemnda konkluderte med at klagen ikke tas til følge.

PVN-2016-15:
Tromsø kommune II. Dissens. Personvernnemndas flertall la vekt på at personopplysningsloven § 23 første ledd bokstav e) ble påberopt i saken. Når Samspill og Harmoni er databehandler for kommunen og kommunen ikke har utlevert de aktuelle referater mv til andre, får § 23 første ledd bokstav e) direkte anvendelse slik at innsynsretten etter personopplysningsloven da begrenses. Etter personopplysningsloven er det da ikke nærmere behov for å ta stilling til hvilke deler av opplysningene innsyn skulle blitt gitt i. Nemnda ser det slik at de dokumenter det ønskes innsyn i vil bli å betrakte som interne dokumenter i Tromsø kommune, og således som utgangspunkt kunne unntas fra innsyn etter forvaltningsloven § 18 a, dog slik at det da vil inntre en plikt for kommunen til å vurdere om det er grunnlag for å anvende regelen i forvaltningsloven § 18 annet ledd om meroffentlighet. For interne dokumenter vil klager ha krav på innsyn i «faktiske opplysninger» i disse. Det legges til grunn som sikker rett, at opplysninger om at det er gitt informasjon fra tredjemann, hvem dette er og hvilken informasjon dette er, betraktes som faktiske opplysninger i relasjon til bestemmelsen i forvaltningsloven § 18 c). Samlet sett kom nemndas flertall til at det ikke foreligger grunnlag for å gjøre unntak etter forvaltningsloven § 19 annet ledd b, og at klager således har krav på innsyn med de unntak som måtte følge av en konkret vurdering av forvaltningsloven § 18 første ledd, jf § 18 a), jf c). Mindretallet fastholdt sin dissens fra PVN-2015-07 i spørsmålet om innsyn.

Tidligere vedtak